Som eneste hviting på kullet mitt, pleier de fleste å spøke med at jeg er den eneste som virkelig aldri kan skulke timen uten at det blir latt merke til.
Noen ganger, er det allikevel noen som går til sitt ytterste for at jeg ikke skal føle meg annerledes.
Lærer: Hvem her skjønner mandarin?
Han så bare på meg. Jeg rakk opp hånden. Ingen av de 35 andre i klassen gjorde det, men de var egentlig ikke spurt heller. Læreren min virket allikevel litt flau da henvendte seg til meg.
Lærer: Nei, jeg spurte om hvem som kan mandarin.
Tine: Ja, det er det jeg prøver svare på.
Lærer: Hm. Å ja. Vel. Ok. Vi får fortsette på engelsk da.
Og sånn var den timen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar