9. april 2010

[Om den første dagen i Shanghai.]

Det er snart lunsjtid. Tiden er snudd inni hodet mitt allerede, vi snakker tross alt Dag 3 i Kina.

Kina er fortsatt stas. Det er fortsatt et kick å kunne få snakke kinesisk når som helst, at de forstår hva jeg sier, og at jeg nå på en måte vet hva jeg skal se og spørre etter. Jeg føler meg Kina-proff. Det skulle for øvrig bare mangle. Det er tredje gangen jeg flytter i denne retningen, og det var jo Taiwan som var skummelt for da var familien min så innmari alene, liksom. Nå skal jeg jobbe på den norske paviljongen på Shanghai EXPO. Herregud, det er nordmenn overalt! Det er for eksempel flere fra den norske kinesisk klassen min som er her, og det er veldig koselig. Nøyaktig hvor hyggelig det faktisk var skjønte vi egentlig første kvelden, da Nesten-Gjøvik og jeg i ekstase på likt oppdaget at det var forklær på den japanske spis så mye du vil-restauranten. Det var noe vi alltid hadde ønsket oss, noe vi uttrykte i kor. Så ble vi styggelig redde for gammelt ektepar-tendenser. Vi innså en time senere at det var uunngåelig, men i grunn helt greit. Men vet jo aldri når man får bruk for en bedre halvdel (vi stilte oss begge gladelig tilgjengelig for den øvrige part).


Jeg bor på hotell på EXPO området. Jeg skal bo på hotell de neste syv månedene. Det er kjempefint og superfancy og jeg våkner egentlig opp hver dag med virkelig en god følelse. Best er det å vite at det er ryddedamer som skal komme og rydde leiligheten vår tre ganger i uken- og jeg trenger ikke en gang å bestille dem!

Her er utsikten fra vinduet mitt. Mellom bygningene til venstre kan man såvidt skimte selve messeområdet, på andre siden av elven. Det er regn i luften, så man ser det ikke ordentlig, men det lå der ihvertfall dagen vi kom og det var fint vær og jeg kunne gå ut i den rutete sommerkjolen min.
Jeg lurer på hvor ghettoene er i Shanghai. Det må jo finnes, men den er ihvertfall ikke utenfor vinduet mitt, slik som i fjor. Shanghai er i det hele tatt en mye mer moderne by. Jeg skal ikke legge skjul på det. Jeg har sett minimalt av byen. Vi har handlet klær og sittet inne på et sliten kontor og vært inne i denne EXPO landsbyen. Det skal være sagt. Allikevel, Shanghai, jeg er forelsket. Jeg håper vi kan komme til enighet om forholdet vår, og jo før jo heller.
For øvrig er det enkelte ting som er annerledes fra sist. Listen over nettsider jeg liker, men som er blokkert i Midtens Rike er bl itt lengre, og proxylisten som burde redde det særs usosiale nettlivet mitt er betraktelig kortere enn sist. Etter åtte timers aktivt søk på alle sider tenkelig og utenkelig at kunne hjelpe meg (for eksempel proxysider forbeholdt nettbrukere i Storbritannia å komme på facebook) krøp jeg til slutt til korset. Jeg skaffet meg omtrent den ene bloggen det går an å ha i Kina, sier.no blogg. Det gjør meg litt vondt, jeg var slik en traust blogger-tilhenger. (RED! Er nå blitt ordnet!)

Men nå skal jeg ut og lunsje. En nærmere update kommer siden. Her er et elendig bilde for å vise hvor stort Shanghai er- og hagen jeg tenkte å worke tænnen i når solen jeg var blitt lovet kommer tilbake!

Ingen kommentarer: