4. januar 2009

[Om å leve med et midlertidig handicap.]

Vi var ute, musikken var høy, og stemmen var fortsatt absolutt ikke tilstedeværende. Området der jeg bor, er jo som nevnt tidligere Koreatown. Mot alle odds hadde allikevel Ikeapiken og jeg faktisk funnet (det vi antok var) den eneste kinesiske gutten på hele utestedet, og vi presenterte oss selv. Når jeg skulle si navnet mitt, kom det ingenting ut, og jeg ba han spørre Ikeapiken. Det er ikke alle ord som blir brukt like ofte på kinesisk, stum er et av de. Det gikk litt fort, og før hun selv var klar over det, hadde hun fortalt at jeg var blind i stedet.

Han så sjokkert på meg. Hæh?

Misforståelsen ble fort ryddet opp da jeg skrev tegnene for stum i hånden hans. Deretter kom kameraten hans, hilste på Ikeapiken, og så til meg, med den fantastiske linjen:

"Hei, jeg hører du er stum. Det er greit for meg altså, i Kina er det rom for alle."

Vi skal ut med guttene og vennene deres på tirsdag. Jeg mistenker de virkelig tror jeg er stum. Jeg er spent på hvor langt vi vil greie å dra den.

3 kommentarer:

Tonita sa...

Veeeeeel, siden jeg har vært så heldig å møte deg live - så tviler jeg på at du klarer å forbli stum særlig lenge etter at stemmen kommer tilbake ;-)
Men replikken hans var veldig god, - og det er godt å høre at et er plass til alle i Kina. Ny norsk lov (bare omformulert tror jeg) sier at vi skal ha universell utforming, altså ikke tilrettelegging for hc, - men at alt skal utformes slik hele tiden at det er fullt tilgjengelig for alle uansett handicap. Noe vanskelig å gjennomføre umiddelbart,- men en god intensjon, - inkluderende.

(Siden jeg ikke har fulgt med på en stund, - hvor lenge blir du i Kina?)

Ghost of Goldwater sa...

Stumme kvinner er jo alle menns drøm, så du blir sikkert pop.

Tine sa...

Tonita: Hehe.. Du er ikke den første som har sagt det. Jeg rocket muntlig timen i dag- med ark og sprittusj!
Siste skoledag er 1. juli.

GoG: Ja jøss.