10. november 2008

[Om det klareste vintertegn.]

Jeg kom inn i klasserommet vårt i dag og noe var annerledes. Jeg tok av meg hjelmen (den er foret, og det er så gudsjammerlig kaldt om morgenen at jeg nekter å ta den av før jeg føler meg sikker på at ørene mine ikke ramler av), vottene, luen, og skjerfet, og satte meg ned. Jakken forsvant etter ti minutter, og i pausen tok jeg jammen av meg hettegenser nummer én av to. Noe stemte bare ikke, så jeg gikk bort til de koreanske jentene bakerst i klasserommet. Det var først da jeg gikk bort til vinduet at det gikk opp for meg. Varmen var skrudd på! I det kommunistiske Kina er det en satt dato hvor det blir bestemt at nå er det vinter, eller at nå er våren kommet. Da skrus varmeovnene på, uansett temperatur ute.

Jeg var så glad, at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. I morgen trenger jeg altså ikke å gå med strømpebukser, ullsokker, og leggvarmere. Det er mulig å skrive uten å måtte sitte å knote med vottene på.

Det er selvsagt den bygningen med utlendinger som fikk varmen på først, i japansktimen var vi tilbake på null (bokstavelig talt), men på lørdag får vi varmeovner påskrudd overalt. Inntil den tid må jeg bare finne ut hvordan jeg kan smugle inn dobbeldynen min inn i klasserommet så jeg kan bo der.

Aldri om jeg hadde trodd jeg skulle ta av meg vinterjakken for å skjønne at vinteren var kommet.

Ingen kommentarer: