-Det ender alltid opp med at jeg bruker dine ting til slutt, sa lillesøster med et glis.
Hun skulle i bursdag og så akkurat så smashing ut som det seg hør og bør etter tre timer på badet, 28 klesskift, og omtrent like mange kranglerunder om hva som passet sammen. Vi hadde blitt enige til slutt. Min sminke. Min hårspenne. Min topp. Min genser. Mitt belte. Mine sko. Om ikke helt på mine premisser.
Sannheten var at hun uansett så bedre ut med det enn meg. Men det var en hemmelighet jeg ikke skulle fortelle henne med det første.
-Der ser du, det er jo det jeg også sier, sa jeg i stedet, og hintet til alle de gangene hun var blitt tatt på fersk gjerning i å låne klær hun egentlig ikke fikk lov til å bruke, og derfor nektet for å ha rørt. Hun bet seg i leppen og kniste.
Deretter ga hun meg en parfymestenket klem før mobilen ringte for trettende gang denne timen, og hun løp med skoene klikkende mot parketten inn på rommet sitt igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar