2. mars 2008

[Om å føre en kortfattet bursdagsoppsummering.]

Man blir ikke 21 så veldig mange ganger. Faktisk bare én.

Helgens sitat er, "Han er helt fantastisk. Skikkelig hetero, bare homo. Han er sånn 'Jeg må bæsje nå,' liksom."

Jeg vil nevne bursdagssang i Aftenposten-bygget og en brent CD med tyve røtne låter. Åtte rørleggere med firmakort og ingen kvinnelige kolleger. Mangofrokost. To homsebarer. Fabulous dansing til Carola og andre svenske grand prix-låter. Verdens beste Nationalbank-konsert, en besvimt mann, og to svarte hettegensere med gullbokstaver. En hel telefonsamtale uten fornærmelser. Bursdagslasagne for to personer og 21 ballonger. En øl med grønn sløyfe og veldig mange klemmer. Champagne på husets regning med sjefene. Gelé. Sjokoladekake med tre-pakkers melisglasursuppe. Sykkel. Enerett på pressedekning når den tid kommer. Guttekø på jente-toalettet. En veldig alvorlig samtale selv om vi egentlig var helt enige om det samme. Bursdagsavslag på kebabsjappe og mating av tiggere. En ny bestevenn(-inne), lite vellykket jakting på mennene i våre liv, og "Tør du virkelig det?"-advarsler. Eventyrsjokolade med venner om én plate ikke var nok. Flyvende skåler. En utvorset kjellerstue som på magisk vis var blitt ryddet da jeg kom hjem igjen. To besøk på Hydro. Og et nytt telefonnummer.

Men når det kommer til riktig rekkefølge, da ble det litt verre.

Ingen kommentarer: