Dette er en tekst om hvor håpløse reisebyrået jeg har brukt, Travelstart, har vært i forhold til mitt ønske om å endre billetter til Japan, slik at jeg ikke reiser gjennom Tokyo. Alt er sant. Travelstart- jeg hater dere.
Jeg bestilte en drøy uke før jordskjelvet i Japan billetter fra Oslo til Oita via nett. Jeg valgte billetter etter pris. Er jo student. Kom over billetter til rundt 10 000,- på Finn.no. Det var Travelstart som skulle selge meg billettene. Dette tenkte ikke jeg noe videre over. Hvem sjekker reisebyrået når de bestiller billetter? Jeg hadde billettene, og var lykkelig over det.
Kort tid senere ble jo dette litt mer relevant for mange. Jeg tenkte at jeg hadde bestilt mellomlanding i Osaka, og om jeg bestemte meg for å dra, bestemte jeg meg for at dette ville være trygt, offentlige meldinger tatt i betraktning. En rask sjekk onsdag i forrige uke, viste seg at joda, det var trygt og reise til Osaka. Problemet var bare at jeg hadde bestilt mellomlanding i Tokyo, noe som er som kjent beregnet som mindre trygt i disse dager. Pokker, tenkte jeg, og bestemte meg for å sjekke hvordan jeg kunne få ombooket billettene mine.
Det er ikke så enkelt som det man skulle tro.
Travelstart sine nettsider var temmelig ubrukelig på informasjon vedrørende sånne som meg. De anbefalte faktisk at jeg tok kontakt med flyselskapet direkte. Når reiseselskapet sier slikt, regner man jo med at det er det man skal gjøre. Jeg trykket meg inn på KLM sine nettsider og sendte dem en mail hvor jeg la ut om mine bekymringer, og spurte om hva jeg skulle gjøre for å få booket om billettene.
De svarte at de ikke kunne hjelpe meg, jeg hadde kjøpt billettene gjennom et reisebyrå og måtte derfor spørre de. "Hope this help has been efficient." Vel, det var det ikke, noe jeg svarte.
Dagen etter fikk jeg svar fra KLM igjen om da billettene var kjøpt gjennom et reisebyrå, måtte jeg derfor spørre de. "Hope this help has been efficient."Dette var fortsatt ikke særlig nyttig. Noe jeg svarte igjen, mens jeg tenkte for meg selv at nederlendere er ganske håpløse og at det er bra at ihvertfall skandinavere er ganske ok.
Jeg sendte samtidig mail til Travelstart, hvor jeg forklarte situasjonen. Jeg fikk kort tid etter en mail, hvor de svarte at de for tiden hadde stor pågang, men at jeg ville få svar innen tirsdag 29. mars klokken 15.45.
Tirsdag 29. mars klokken 15.45 fikk jeg en mail hvor det sto at de fortsatt hadde det travelt, men at de ville ta kontakt om kort tid. Om saken hastet kunne jeg alltid ringe de. Det gjorde jo saken, men jeg tenkte at de kunne få et døgn til.
23 timer senere sto jeg i telefonkø hos Travelstart. The Beatles avbrutt hvert halve minutt av en damestemme fra Sørlandet som fortalte meg at de var svært opptatt, men at jeg kunne finne all informasjon på internett gjorde meg rimelig irritert den halve timen jeg sto der og ventet.
Da det endelig var noen som tok telefonen hoppet jeg opp, og prøvde å skru av høytalerfunksjonen jeg hadde satt pausemusikken på. Et lite feiltrykk gjorde at jeg satte damen på vent. Dette oppdaget jeg ikke fort nok dessverre, for da jeg kom tilbake hadde hun lagt på. Forbannet, men fortsatt evig optimist, prøvde jeg ringe igjen, men da hadde Travelstart stengt.
I dag ringte jeg igjen. Nå var jeg sint før jeg slo nummeret. Å ta kontakt om kort tid er ikke to dager. Ihvertfall ikke når det var gått en uke siden jeg sendte dem mail og spurte om hjelp. Etter tre kvarter fikk jeg svar fra en tåpelig svensk dame. Hun skjønte godt at jeg ikke ville til Tokyo, begynte å spørre om jeg skulle flytte dit siden jeg skulle være der så lenge, og om jeg ville endre returbillettene mine. Det sa jeg at var noe jeg skulle ta stilling til i fremtiden. Nå ville jeg i første omgang komme meg til Oita uten å dra om Tokyo. Igjen var hun svært forstående over at jeg ikke ville til Tokyo. Herregud, sa jeg, og tenkte på hvordan tellerskrittene sprintet maraton ut av kontoen min. Har du tenkt til å hjelpe meg?
Joda, hun skulle det. Nå skulle hun stille seg i telefonkø hos KLM, men hun visste ikke om hun ville kunne svare meg i dag. Det var jo lunsj snart. Sannsynligvis ville jeg få svar før lunsjen hennes i morgen.
Hva søren?
Jeg sa at det ikke var mitt problem om hun ikke rakk å skrive meg et svar i dag. Det måtte hun fikse. Da fikk de ansette flere på kontoret hennes. Hun mente at hun ønsket å dra hjem når arbeidsdagen var slutt. Hun skulle ikke sitte å vente på svar fra meg. Noen ganger var KLM trege med å svare. Jeg forklarte at jeg skulle reise på søndag. Jeg måtte få svar i dag. Nei, sa hun. Jo, sa jeg. Hun beklaget veldig. Jeg sa jeg ikke brydde meg om beklagelsen. Jeg ville bare ha dette gjort. Hun sa at det var travelt for tiden. Jeg måtte forstå at det var mange i Japan som ville hjem.
Nå ble jeg virkelig forbannet. Jeg lukket kontordøren min og sa jeg dret i de som ville hjem fra Japan. Jeg ville få fikset billettene mine, og jeg ville ha et svar pronto på hva som kunne være alternativene mine med hensyn til avbestilling av billetter om KLM ikke kunne tilby meg billetter som fløy om Osaka. Hun sa at da fikk jeg sende en ny mail med spørsmål.
Jeg trakk pusten inn og ut mens jeg prøvde å tenke at hun bare gjorde jobben sin. Det hjalp lite på aggresjonen.
En ny mail med spørsmål jeg måtte vente i en uke på å få svar på har jeg ikke tid til, når avreisen min er om fire dager, sa jeg og brølte på en veldig stille måte. Hun skjønte det, og anbefalte meg ikke stille nye spørsmål, for dette ville gjøre at svarprosessen tok lenger tid, og det hadde jeg jo ikke tid til. Håper denne tjenesten har vært til hjelp. Og så la hun på.
Så her står jeg komplett i villrede med et sett med reisebilletter jeg ikke vil ha, et reisebyrå som er ubrukelig, og føler komplett uten rettigheter. Hva gjør jeg? Hvem kan jeg spørre? Hvorfor er ikke dette en sak på TV2 Hjelper Deg som jeg kan skru av fordi det ikke hjelper meg?
Jeg er så sint. Japanturen har siden starten vært en reise i sirup, men nå, nå har jeg virkelig kjørt meg helt fast.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar