[Om Trondheim'11].

For snart kjempelenge siden dro jeg på spontantur til Trondheim. Året 2011 herjet som verst, og jeg måtte bort. Min dårligste venn sa hun skulle reise bort den helgen jeg planla, men jeg visste hvor nøkkelen pleier å ligge, så jeg dro allikevel. Trondheim er jo en by full av kjentfolk, så jeg visste jeg ville holde meg travel uansett.

Her er et bilde av min dårligste venn. Lite overraskende var hun selvsagt hjemme allikevel, og til vår felles store lykke, skulle helgen utarte seg ganske hyggelig. Verstevennen hadde kjøpt mat for hele helgen (nesten), nok øl (ihvertfall litt), revybilletter, andre billetter, og til og med redd opp sengen til jeg kom (vel). Jeg tok dessverre alt for få bilder, men tilgjengjeld var de jeg tok ganske fine, så her kommer alle.

Lørdagen var det fantastisk fint vær. Dette var tilfeldigvis dagen da hundre tusen utenlandske studenter også dro dit (tall sånn omtrentlig), og jeg grep sjangsen til å ta tidenes turistbilde.

Failer yrkestilbudene på språkfronten kan jeg alltids begynne i postkortbransjen i stedet.

I gågaten hang det hjerter på himmelen. Enten er trønderne trege med å ta ned julepynt, eller tidlige til å henge opp valentinesdekorasjonene.

Selv om været var kjempefint, var det også kjempekaldt. Jeg gikk i plastikktights store deler av helgen, samtidig som jeg hadde en genuin angst for at de skulle fryse fast i leggene mine. Her er et bevis på hvor kaldt det var.

Her er Verstevennen igjen. Her har hun foreslått at vi skulle ta bilder. Av seg selv. Alene. Ser du hvordan sjelen hennes flyter over hodet på henne? Jeg bare nevner det.