Hei! Jeg har et kina-spørsmål! I det siste har jeg fått en del kinesiske og koreanske venner, men da vi ikke egentlig har noe felles språk som begge parter kan veldig godt, er det ikke alt som er så lett å forklare/forstå. En av tingene jeg ikke har forstått, er hvordan kinesere regner hvor gammel man er. De snakker om at de egentlig er 19, men 20 i Kina, eller at de er 22 selv om de er født i 1990.
Ano: Ok, vel det er to måter å forklare dette på, en enkel og en komplisert. Enkel først:
I. Man regner at man er ett år når man er først. Det betyr at man ganske enkelt trekker fra et år for å finne ut hvor gamle disse asiaterne egentlig er. II. Fra gammelt av pleide man å regne alder ettersom hvor mange nyttårsfeiringer man hadde levd, med utgangspunkt i at man var et år ved fødsel. Er man født sent i månekalenderen, kan man derfor være to år, selv om man etter vestlig regning er knappe måneden gammel.
I spesielt koreansk kultur er alder svært viktig, det er faktisk noe de pleier å spørre om nesten før navnet på nye mennesker man møter. For enkelhetens skyld har det vanligste vært å oppgi fødselsår, og at de følger dette mer slavisk enn hvorvidt de er født før eller etter nyåret.
3 kommentarer:
Jeg var og klipte meg i dag. De få hårene som falt var alle grå, tenderende til hvite. Det går hurtig utfor, nå som jeg har passert 40.
Hei! Jeg har et kina-spørsmål!
I det siste har jeg fått en del kinesiske og koreanske venner, men da vi ikke egentlig har noe felles språk som begge parter kan veldig godt, er det ikke alt som er så lett å forklare/forstå. En av tingene jeg ikke har forstått, er hvordan kinesere regner hvor gammel man er. De snakker om at de egentlig er 19, men 20 i Kina, eller at de er 22 selv om de er født i 1990.
Hva er egentlig greia?
Bestefar: Haha. Trist.
Ano: Ok, vel det er to måter å forklare dette på, en enkel og en komplisert. Enkel først:
I. Man regner at man er ett år når man er først. Det betyr at man ganske enkelt trekker fra et år for å finne ut hvor gamle disse asiaterne egentlig er.
II. Fra gammelt av pleide man å regne alder ettersom hvor mange nyttårsfeiringer man hadde levd, med utgangspunkt i at man var et år ved fødsel. Er man født sent i månekalenderen, kan man derfor være to år, selv om man etter vestlig regning er knappe måneden gammel.
I spesielt koreansk kultur er alder svært viktig, det er faktisk noe de pleier å spørre om nesten før navnet på nye mennesker man møter. For enkelhetens skyld har det vanligste vært å oppgi fødselsår, og at de følger dette mer slavisk enn hvorvidt de er født før eller etter nyåret.
Legg inn en kommentar