22. desember 2009

[Om å ikke være best i alt.]

Mann I og jeg øvelseskjører ganske jevnlig. Han er fornøyd med denne ordningen fordi han er glad i å kjøre bil og Mann. Jeg, sett bort i fra det faktum at jeg har hatt (den taiwanske) lappen siden jeg var nitten, ikke er skikket til å kjøre bil. Og jeg skal ha oppkjøring før april. Angst.

For å gi et eksempel, her er et utdrag fra dagens biltur:

Mann I: Aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaah! Tine! Du får ikke LOV til å kjøre ut av veien sånn du nesten gjør! Det går ikke AN! Det er ikke lov! Det er farlig! Du er så lite konsentrert! Ta deg sammen!
Tine: Ok.

Pinlig stillhet.

Tre minutter senere:

Mann I: Det er ikke meningen å være så sint.
Tine: Nei vel.
Mann I: Jeg er i grunn ikke så veldig sint heller, jeg er bare veldig, veldig redd.

4 kommentarer:

ohingrid sa...

Jeg er mest opptatt av hvem Mann I er. ...At du ikke er best bak rattet er ingen hemmelighet, men at du øvelseskjører i det snøværet som herjer nå...Kudos. Om dette da ikke er en gammel happening jeg ikke har fått med meg?!

Ghost of Goldwater sa...

Jeg har øvelseskjørt med Vampus ned gjennom Østfold en gang (vi skulle til Baltikum). Hun hevder jeg var ved bevissthet i opptil flere sekunder av gangen.

Hun strøk for øvrig ved oppkjøring. Hehe.

Tine sa...

Det skjedde den 22. Og du vet hvem Mann 1 er.

GoG: Den slags humor er umoden å upassende. (Serr??)

ingrid sa...

Takk Tine, jeg ville egentlig bare ha det bekreftet. :)