15. april 2009

[Om hvordan Seoul's got Soul V.]

Seoul dag IV: Briten dro hjem. Ikeapiken ble fortalt om en fantastisk park med noen fine blomster. Vi tok t-banen i omtrent tusen timer. Hadde frivillig etegilde i en noe skuffende park. Møtte gamle bestevenner. Best. Best. Best.

Av en eller annen grunn ble det ikke tatt så mye bilder denne dagen. Det skyldes delvis fordi vi tilbragte mesteparten av tiden under jorden, men også delvis fordi vi selv bestemte det vi skulle sightse, og det kan kanskje sies at vi ikke var så flinke til. Av denne grunn, dette var dagens frokost. Selvsagt inntatt på særs trendy kafé.

Dette er dagen hvor vi testet ut omtrent alle disse linjene. På jakt etter en park vi ikke visste hvor var. Ved en bro vi ikke visste hva het. Det var nok lurt å lete etter dem under jorden.

Her er jeg lykkelig over å nesten ha funnet parken. Vel, vi fant et vannfall i stedet. Skal allikevel sies at Korea er jo det magiske landet hvor alt du ønsker det skjer på ordentlig. Vi ønsket at noen kunne hjelpe oss. Den første vi spurte om hjelp etter at dette bildet ble tatt, kunne kjempebra engelsk (koreanere kan ikke engelsk), og til tross for en noe hullete beskrivelse, skjønte han nøyaktig hva vi mente.

På en av våre mange runder i undergangene møtte vi på en tagger. Jeg tror ikke han var så kjempeekte, for det sto en fotograf og tok bilder av han, og en annen kar fikset på sminken hans, men jeg tok bilder av han allikevel, jeg.

Her er han i aksjon. Undres på om han visste han sto feil vei?

Etter hvert så fant vi en bro like ved en park. Trodde vi. Om kinesere er glade i murer, er koreanere ekstremt glade i broer. Vi gikk på dem alle i håp om at i det minste en av dem var kjente. Creds til Ikeapiken for tidenes beste utsikt-over-byen-bilde.

Her er vi i parken med blomstene vi ikke så noe særlig på. Jeg er faktisk ganske fornøyd, jeg bare prøver å late som jeg ikke er det.

Dette er dagen hvor vi testet ut omtrent alle disse linjene. På jakt etter en park vi ikke visste hvor var. Ved en bro vi ikke visste hva het. Det var nok lurt å lete etter dem under jorden.

På kvelden kom en av mine beste venner i Taiwan for å hente meg. Det er snart halvannet år siden sist vi møttes, og ingen av oss er noe nevneverdige flinke til å holde kontakten. Allikevel var alt akkurat som før, og det var det beste med hele Koreaturen. Han lurte på hvor lenge vi skulle være i Korea. Ikeapiken kniste og sa at det visste vi ikke, for jeg hadde ordnet med billettene. Da lo han lenge og lurte på hvorfor søren jeg hadde blitt satt ansvarlig for billetter. Visste hun ikke at det var et mirakel hver gang jeg kom meg noe sted? Jeg møter så mange nye mennesker hele tiden. Ikke misforstå. Jeg elsker det jo. Men noen ganger er det veldig deilig å treffe på de som virkelig kjenner deg, uten at du trenger å forklare så mye hele tiden, for de kan alle historiene dine.

Denne karen er supertrendy i Korea. Så vet du det.

1 kommentar:

ohingrid sa...

herregud jeg vil til seoul!