Beijing er igjen i ferd med å fylles opp av idrettsutøvere. De nye atletene er litt lettere å peke ut, kan man si. Britene og jeg var på Silkemarkedet i dag. Vi fulgte lokalkulturen og brølte til selgerne, og når de hoiet og sa at de ikke hadde penger til å fore moren sin, sa vi det samme tilbake.
M hadde funnet et par vans. Startprisen hadde vært på 36o kroner omtrent, men han hadde nå fått dem ned i hele 40 kroner.
M: Jeg skjønner ikke hvorfor du klager så mye. Du tjener mye på dette uansett. 40 spenn for et par sko?
Selger: Nei. 40 er for én sko. 80 for to. Du tar livet av meg.
M: For én sko? Hvem kjøper én sko?
Akkurat da vandret det fire spanske atleter forbi butikken.
Selger: 80 eller ingen handel.
M: Når jeg tenker meg, det er sikkert en del her som ville nøyd seg med en sko.
2 kommentarer:
Og likvel er det morosamt....
Forresten er det billigare (lettare å prute, lågare startpris, du veit) den siste timen før stengetid... :)
Kødder, du? Det er jo uhorvelig bra. I dag så jeg en albino også. Hele silkemarkedet trampeklappet uansett hvor hun gikk. Paralympiks burde ikke blitt arrangert i Kina. Kinesere kan være ufine.
Takk for tips!
Legg inn en kommentar