27. august 2008

[Om en helt vanlig lunsj.]

Jeg så ned på menyen. Forenklede tegn og ingen bilder. Helvete. Jeg husket ikke forskjellen på kylling og and. Og når det kommer til deler av dyr som er spiselige, er det filet som er hot og fot som er not. Heldigvis var kelneren veldig behjelpelig. Hun lo av meksikanerne som hadde vært der dagen før uten å kunne et ord kinesisk, så de hadde endt opp med fire boller ris og ikke noe mer. Ikke hadde de kunnet bruke pinner heller. Hun så at jeg slet. Kunne hun ikke bare fikse noe hun trodde jeg ville like? Jo, selvfølgelig. Var det noe spesielt jeg ville ha?

Nei, for Guds skyld, ikke noe spesielt, sa jeg. Hva som helst bare det ikke er rart.

Ikke noe problem.

Minutter senere sto en bolle med kald syltet kumage på bordet. Jeg svelget tungt.

8 kommentarer:

Ghost of Goldwater sa...

Men hvordan SMAKTE det?

Guri sa...

Hahaha.
Nesten alle plassar i Beijing har jo bilete i menyen?

Bee-dicte sa...

Jeg hadde stemt for McDonalds jeg da!

Anonym sa...

Se på det positive da Tine, fortsetter du sånn i matveien kan du bli tynn som en stilk. ...Sånn som du alltid har eh, ønsket?

Tine sa...

GoG: Jeg sto over. Ti kroner det ikke gjorde noe å bare la stå igjen.

Guri: Ikke i hooden min.

Bee-Dicte: Jeg har prøvd å unngå det. Kinesisk mat er jo så sykt sweet i utgangspunktet.

Ingz: Du er min yndlingsoptimist.

Guri sa...

Når eg tenker meg om trur eg kanskje eg lot vera å gå på dei stadane som ikkje hadde bilete i menyen og at i mi verd er dei stadane eg går = alle stadar. Ergo har alle restaurantar i beijing bilete i menyen.

Tine sa...

Hehe, neida, du har så rett. De fleste har det, men ikke alle. Og jeg er også mest på den at jeg liker å se bildemenyer. Men jeg bor i et ikke så veldig turist-aktig nabolag. Restaurantene som ikke har bilder har som regel koreanske menyer til utlendingene, uten at det hjelper meg så mye.

Anonym sa...

bilder er så essensielt når man skal kjøpe mat på fremmede språk. man føler seg alltid like teit når man bare sitter der og stirrer på menyen og prøver å forstå hva den tilbyr. bee hon, mee goreng, dosai, rojak, kway teoh, laksa, won ton mee, yong tau foo ... skulle hatt et bærbat lite matleksikon :P