[Om de virkelig store Kodak-øyeblikkene.]

Vi trodde vi var i en dårlig pornofilm da tre nakne gutter kom brasende inn på bensinstasjonen med ølpappbokser på hodet og en jente i undertøy på slep søndag morgen. Boksere kom heldigvis på etterhvert.

-Vi skal ha pølser! ropte de, og smalt kortet på disken.

Så løp de rundt på hele stasjonen så det fløt rekesalat og brus overalt. Strekkøvelser gjorde de også. Da forsvant bokserne gjerne av.

Etter en stund kom det fire kristne ungdommer inn, med Bibelsitater på t-skjortene, kors i halsen og What Would Jesus Do?-armbånd. Da begynte jeg for alvor å lure på om vi var med på skjult kamera. Dette var litt for tilfeldig. Det syntes tydeligvis de nakne guttene som løp rundt også, for de forsvant ut for å legge seg på panseret på bilen til Jesusbarna.

Jeg trodde jeg skulle besvime av latter.

Et kvarter senere hadde Jesusbarna blitt kvitt de nakne vandalene, kjøpt det de skulle, og dratt igjen. Guttene hadde løpt fra seg og dratt, og roen hadde igjen endelig senket seg, da vi hørte en kjent stemme gjalle gjennom lokalet atter en gang.

-Er det noen mulighet for at vi kan kjøre testvask i vaskehallen?

Og plutselig sto de der igjen. Kjæresten forsvant ganske fort, rasende. Hun var ingen stor tilhenger kan du si.

-Vi vil ha med alt. Voksing, og børster.

Klokken halv syv, søndag morgen, sto det derfor tre gutter, lettere påkledd, i vaskehallen på YX på Høvik.

Visstnok var tørkingen å foretrekke. Det er jo veldig typisk at jeg hadde tatt ut kameraet mitt av sekken dagen i forveien.