12. februar 2008

[Om å ikke få sympati.]

I natt drømte jeg så fryktelig at jeg våknet av mitt eget panoramaskrik helt våt av svette. Pappa var blitt grusom og så sint at han ble usynlig så vi måtte kaste mel på han, men vi kastet så mye mel rundt før vi fant han at alle som var der ble dekket av mel og da ble alt enda verre.

Da jeg fortalte det til pappa i dag morges, hevdet han at dette var en lett drøm å tyde, og at dette ikke kunne bety annet enn at jeg sporenstraks burde gå og rydde rommet mitt.

Den så jeg virkelig ikke komme.

Ingen kommentarer: