[Om et lite mysterium XXIV og XXV.]

Problemet med sommerferie er at det frister lite å oppdatere når man kan være ute i solen. Dette er postkortene jeg har mottatt siden sist:

Kort fra en dansk venninne. Det er kjøpt i Uganda, skrevet i Rwanda, og postlagt i Kenya, Hun har reist alene til Afrika på tur. Det er crazy, spør du meg.

Daytona Beach kort fra Lillesøster. Kortet er enormt. Jeg prøvde å legge en ølboks ved det for å vise hvor stort det er, uten at det var noen stor suksess.

Et enda mer mystisk postkort.

Dette var et mystisk postkort jeg var litt usikker på. Kortet var nemlig ulikt alle andre sendte kort: Valg av skriveredskap, det manglende "By airmail," skriften var ulik, det var ingen forvirrende tekst (bortsett fra fransken, selvsagt), det var en tegning... Jeg konkluderte med at det sannsynligvis var en copy cat. Kjørte en nettrunde blant mulige avsendere, uten at jeg fant ut noe mer.

Det som gjør det hele desto mer forvirrende er hvordan etternavnet mitt er stavet. Venas, ikke Venås. En norsk person ville stavet det riktig, hvilket igjen tilsier at det ikke er den opprinnelig mystiske avsenderen. Kortet er sendt fra Monaco. Jeg vet ikke om noen som har vært i Monaco.

Noen dager senere mottok jeg dette.

Hvilket gjorde det litt vanskeligere, men samtidig var det godt å vite at jeg i det minste hadde rett i mine antagelser. Det var noe rart med Monaco-kortet. Dette er forøvrig sendt fra Miami.

Partner in Crime har endelig rotet seg til å sende postkortet hun fortalte meg hun hadde skrevet for to og en halv måned siden. Det er mye kjærlighet i slikt. Hun kunne jo bare kastet det.

I postkassen lå også dette mystiske postkortet.

Det er også sendt fra Miami. Egentlig ikke så mye mer å si om det, på en måte.

En av de glamorøse jentene fra EXPO har vært på den Franske Rivieraen.

Mr. Lee, en koreaner jeg kjenner fra Beijing er på utveksling i Frankrike. Han tok turen til tyskerne i Frankfurt, hvor de sendte meg dette kortet.

Grand Prix-venninnen min har vært på tur til Mauritius. Vanligvis skriver hun på språket de snakker der hvor hun er. Fransk er unntaket. Det synes jeg er fint.

Det er rart hvordan det liksom er blitt helt greit å motta kort fra ukjente. Det er jo egentlig ikke normalt.