tag:blogger.com,1999:blog-85379138631961166882024-02-21T05:33:36.548+01:00[Oh Tine 兒! 那麼好.]Altfor mange jern i ilden, ingen tid til å passe på dem. Serr lism.Tinehttp://www.blogger.com/profile/09305310956887374835noreply@blogger.comBlogger554125tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-55255452256391482942021-04-21T16:53:00.001+02:002021-04-21T16:53:48.199+02:00[Trafikksikkerhet: En mamma-utblåsning.]<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Jeg ante faktisk ikke hvor skummelt det kunne være å gå i byen, før jeg plutselig selv dyttet en barnevogn, og måtte manøvrere meg gjennom trafikkaoset ved Alexander Kiellands plass. </b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b><br /></b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYr2rEZnFP-UrdmKJlGZZrsS_Xe7ttd6GsPrOs0HzzU1GwzLfMIo980U-GhKjI97nRsi9bKEbh7vilRTINQp-O2tAN5cIQz9zxfbRReyRetUaMTt9qNw_BeNda5PYtiLa-m5K2FSkWVlo/s2048/IMG_9968.HEIC" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYr2rEZnFP-UrdmKJlGZZrsS_Xe7ttd6GsPrOs0HzzU1GwzLfMIo980U-GhKjI97nRsi9bKEbh7vilRTINQp-O2tAN5cIQz9zxfbRReyRetUaMTt9qNw_BeNda5PYtiLa-m5K2FSkWVlo/s320/IMG_9968.HEIC" /></a></div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Med barnevogn er Oslo som en ny by. Selv med brede fortau og eget sykkelfelt er Waldemar Thranes gate blitt en rånestripe. Ukentlig ser jeg små og store uhell når myke og harde trafikanter skal frem og det ikke er en organisert form for veianvisning ved rundkjøringen. Mange ruser motoren over en lang og rett strekning fordi det går an, el-sparkesykler kjører på både brede fortau og i veibanen, og skatere kjører rett gjennom rundkjøringen. Det er en kø av syklister som sykler på fortauet, enda det finnes sykkelfelt! Når veibanen og fortau blir en lekeplass, er det fotgjengere og da særlig oss med særskilte behov som er mest utsatt. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Som sjåfør er det krevende å kunne beregne god avstand og samtidig faktisk komme seg frem. Særlig bussjåførene sliter under et stort press i rushtiden. Fortjener ikke yrkessjåførene også en trygg arbeidsplass? Hvorfor er det ikke trafikklys i et så belastet veikryss? I parken snakker nybakte mødre om fartsvin.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">I forrige uke skjedde det meg det som ikke skulle skje. Det er rushtid og Alexander Kiellands plass er et kaos. Med sønnen min i barnevogn krysset jeg fotgjengerfeltet. Bilen som kom imot, stoppet. Bussen bak, som skulle stanset, stanset ikke i tide og klinket inn i bilen. Vi blir truffet av en bil med kraft nok til at jeg ikke klarer å holde på vognen. Jeg flyr i luften og vognen fyker en annen vei før den tipper. Jeg husker ikke mye, for det går virkelig forferdelig, forferdelig fort. Jeg har mislyktes i det aller viktigste jeg skulle gjøre akkurat der og da som mamma – å få babyen min trygt over på den andre siden av veien. «Sånn sluttet det», leste tankene mine.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Det fine med å bli påkjørt på Alexander Kiellands plass midt i rushtrafikken, er at blant de som rusher, er det mange fra helsevesenet. De kommer løpende, både i uniform på jobb, og i sivil og introduserer seg med tittel enda jeg knapt husker hvem jeg selv er. En lege på sykkel sier at babyen min gråter. Det er et godt tegn (det er også en underdrivelse, Lillemann er hysterisk, men det er jo fordi han er et korona-barn. Han har aldri sett så mange folk i hele sitt liv.) En helsefagarbeider sier at vi bør være forsiktig med å løfte ham, i tilfelle det er nakkeskader. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Hvordan reagerer du i dine verste øyeblikk? Jeg skjelver så mye at jeg er lettet over at noen andre tar vurderinger for meg. Smellen var så kraftig at jeg lurer på om armene mine fortsatt henger fast. Om føttene er knust. Men jeg står jo oppreist, ingen blør og babyen gråter virkelig høyt. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Vi blir allikevel sendt til legevakten i ambulanse. Sønnen min har fått sin første kul i pannen, den er borte allerede dagen etter. Jeg har bristet et ribbein, er blå og stiv, og har forferdelig vondt av en yrkessjåfør som kan ha hatt sin verste dag på jobb. Heldigvis gikk det bra med oss, denne gangen. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Dette kunne vært en trist historie, vognen ble hardt skadd. Det er ubetydelig. Jeg er bunnløst takknemlig for all den spontane hjelpen jeg fikk da jeg opplevde mitt verste mareritt. Men aller mest er jeg glad for at jeg tok sikkerhetsele-kampen med sønnen min, enda vi ikke skulle ikke langt. Det gjorde hele forskjellen. Han hadde sannsynligvis sittet med betydelige skader hvis ikke. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Jeg klarer allikevel ikke å forstå hvorfor dette krysset ikke fortjener trafikklys. </div></div>Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-45043573283102427122021-01-17T17:26:00.006+01:002021-01-17T21:08:44.775+01:00 [Livet går videre.]<p><b>Vi går. </b>Vi går og vi går og vi går med vognen, for lillemann sover fortsatt ikke uten momentum. Jeg hadde trodd det skulle bli et år med cappuccinoer og gjærbakst og kafeer og barseltreff. Sannheten er at joda, jeg har mine trillevenninner. Vi ringes og snakker lavmælt så de små ikke skal våkne, mens også de andre minimenneskene trilles i sine respektive vogner så de skal sove. Eller vi møtes og går målløst frem og tilbake i de delene av byen hvor barnevognjuntaen kan gå sakte to i bredden. Og det er hyggelig det også, bevares. Vi går i den samme tåken alle sammen og sannsynligvis merker vi minst av alle at det er en pandemi som vi liksom blir berørt av, også vi. For vi snakker om de samme tingene hver dag uten at vi klarer å følge våre egne tankerekker, for det er ingen av oss som har sovet en full natt på flere måneder.<br /><br />På den ene siden er det svært unisont å gå de samme turene i Oslos gater, forbi de samme mammaene og pappaene og barnevogner hver eneste dag, med drikkeflaske og fritt valg av koffein, frem og tilbake i det grå, grå været som var høsten 2020. Samtidig går tiden forferdelig fort, og de bittesmå dressene krymper mens vi ser på. Plutselig er det jul, med julekort og juletrær og nisser i gatene og juleutstillinger i koronastengte butikkvinduer. Vi kjøper lokalt så fremt de kan levere i døren.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJFtl58pYabFDZAu9jsUkc89UsAuUCBJ4d0sUh6TwtFgus7aFqUmj6iEySXXrqgR1AC1kv6TWokX4DVGX64UMbPxm2eke9bv7MPNBzkLEuGfaAwJmTHYg-spo10vVZNZ3SOGzXmT-lxt8/s2048/IMG_8627.HEIC" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="344" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJFtl58pYabFDZAu9jsUkc89UsAuUCBJ4d0sUh6TwtFgus7aFqUmj6iEySXXrqgR1AC1kv6TWokX4DVGX64UMbPxm2eke9bv7MPNBzkLEuGfaAwJmTHYg-spo10vVZNZ3SOGzXmT-lxt8/w459-h344/IMG_8627.HEIC" width="459" /></a></div><p>En dag vi spiser middag med foreldrene mine, viser jeg pappa armbåndsuret mitt. På konfirmasjonsklokken er det sirlig gravert inn «Tine 2002». Det er 18 år siden jeg konfirmerte meg og pappa er siden blitt både grå og hvit i håret og bestefar og jeg har lært meg verdens mest kompliserte språk og alle de andre tingene som liksom er livet som at jeg faktisk har giftet meg og fått mine to mest dyrebare mennesker så tett inn i livet mitt at jeg faktisk vil sitte fast i heisen med dem for bestandig. Det er ikke gått 18 år, sier han, ettertenksomt. Den knappe mannsalderen som har vært siden konfirmasjonen min spiller lynraskt gjennom hodet hans og allikevel tror ikke pappa at det er så lenge siden, for tiden kan da ikke ha gått så fort. Han slutter å tygge og hever øyenbrynene. Han nikker til slutt, for vi har hatt noen fine 18 år, pappaen min og jeg, Og selv om tiden flyr forbi, så har vi hatt så uendelig mange enkeltøyeblikk som til sammen faktisk også heldigvis utgjorde hele 18 år, og det er slik man bør tenke tilbake på det. </p><p style="font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px;">Og mens disse 18 årene har rast har foreldrene mine blitt de kule som spiser sånn spennende og halvpretensiøs mat som voksne kan tillate seg når man ikke lenger trenger å ta hensyn til småbarns smakspaletter eller voksende tenåringers behov for raske karbohydrater. (Inntil nylig) dro de på storbyferier og kjøpte de greiene de hadde lyst på uten å tenke på at man må prioritere Xerox og fotballtreninger. De hører på høy musikk til sent, mens vi er blitt de som legger oss klokken ti og etter en liten flaske julebrus, for nå er det vi som igjen ikke sover om natten, bare at nå er det ikke i små barnepysjer. Vi går med fornuftige sko og gleder oss over om vår fineste plutselig sover under helgefrokosten fordi det er så utrolig deilig med stillhet i skarve 20 minutter! Alt skjer så fort at vi i grunn ikke en gang rekker å tenkte på at det som var så nytt og spesielt og helt utenkelig for bare noen få måneder siden, er plutselig blitt den rutinerte hverdagen og at når det ikke er noe spesielt å melde fra hjemmefronten, så er det ikke sant, det heller. <br /><br />Hvordan er hjemmefronten? Livet går videre. <br /><br />Godt nyttår, da dere. La oss gjøre 2021 bra. </p>Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-29345349968021798652020-11-08T15:00:00.016+01:002020-11-08T22:09:26.154+01:00[Vi blir flere.] <div><b>Plutselig og endelig lå verdens fineste dumpling på magen min. </b>Enda så fersk holdt han hodet opp og kikket rundt som om han ikke hadde visst de siste 30 timene hvor han var på vei. Men vi visste. <i>Jeg</i> visste. Og mens jeg akkurat da hadde nok med å prøve å bli et menneske igjen, ble pappaen og dumplingen verdens beste venner. </div><div><br /><b>Likhet kommer ofte an på øyet som som ser. </b>Bestefaren min mente han hadde arbeidsnevene til Knut fra Austigarden, kjent for å være en høyreist og røslig kar med kraftig rødt skjegg. Jing nikket ivrig. Den stolte pappaen hadde stjerner i blikket. Jeg, som hadde øynene rettet mot Knuts såkalte nedarvede never i stedet, hevet et skeptisk øyenbryn:</div><div><br /></div><div><div style="text-align: center;"><img alt="" id="id_4bf4_356b_5d58_fec1" src="https://lh4.googleusercontent.com/sTxHQBM2YsyiKsraM4nFbv-bVyJQogVeOHLlLQoihyT72-CYEDsgz5lFeH-w12c" style="height: auto; width: 392px;" title="" tooltip="" /></div><br />Siden har vi valgt å la tvilen komme min bestefar til gode. Knut ville vært dumplingens tipp-tipp oldefar, og med det er det en påstand vanskelig å etterprøve. Samtidig hevdet pussig nok også søsteren min at han hadde fått hennes hender. Hun om det. Selv mener jeg han ligner mest på pappaen sin. Med en tykk og mørk hårmanke som står rett opp og brune mandeløyne, spurte broren min om jeg i det hele tatt hadde noen dominante gener. Kanskje han kan rulle på tungen, sa han med et skjevt smil. </div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmJ7bPhKzgbVb0RsOD1VApTnu3BhtMeVI599EAxK23ZIe82XCj9Sm43CG21BYGKkac45urp1SP1KnPnmUq_DQxitUS_YL3pF8LbB48QGrLhgBlOeDvGLzWJKeD93fRCZ2sYz4bpNwz02s/s4032/IMG_7956.HEIC" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmJ7bPhKzgbVb0RsOD1VApTnu3BhtMeVI599EAxK23ZIe82XCj9Sm43CG21BYGKkac45urp1SP1KnPnmUq_DQxitUS_YL3pF8LbB48QGrLhgBlOeDvGLzWJKeD93fRCZ2sYz4bpNwz02s/w400-h300/IMG_7956.HEIC" width="400" /></a></div><br /><b>Vi er heldige og ting går godt. </b>Dette får vi til. Folk kaller det en stor omveltning og spør med bekymring i stemmen om jeg har det bra. Og det har jeg i høyeste grad. For han flyttet inn med den største naturlighet for oss alle, samtidig føles hvert minste fremskritt så euforisk. Selvfølgelig er det de nettene hvor jeg mater ham til hodet mitt faller tungt på brystet. Det har skjedd at jeg skifter på en mett baby i sene nattetimer for å være <i>wife of the year</i>, og ber om bare pappaen kan bysse denne perfekte skapningen, dette lille vidunderet i søvn, og pappaen, pliktskyldig, trøtt og døgnvill går på autopilot og hører ikke «mett» og «ren baby» før han igjen har skiftet på lillegutt av ren vane og kommet subbende ut fra badet med en kommentar om at det kanskje ikke var helt nødvendig med nytt skift, men nå er det ihvertfall gjort. </div><div><br /></div><div>Selv lenge etter at verdens fineste liten og stor har sovnet, ligger jeg våken for å høre at de begge puster. De anbefaler at jeg skal sove når han sover, men hvem kan vel sove når det fineste som er, er å bare ligge å se på at han har det godt?</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDE-8JhDbKI-N0Bl8QAleZKpOe25mW24dz1EmZUcHClrrRcHPjHE0mFTn8oEQQlri0E-DAzgOfpCTSesf5A2ANaq8bxJ7gylGzJUr9bHw8ZvjDBmwjNxYkZ-97ru1SHUHWfVS2StP2_20/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img alt="" data-original-height="300" data-original-width="400" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDE-8JhDbKI-N0Bl8QAleZKpOe25mW24dz1EmZUcHClrrRcHPjHE0mFTn8oEQQlri0E-DAzgOfpCTSesf5A2ANaq8bxJ7gylGzJUr9bHw8ZvjDBmwjNxYkZ-97ru1SHUHWfVS2StP2_20/w400-h300/image.png" width="400" /></a></div><div><br /></div><div><b>Helsestasjonens utsendte advarte om fortvilelse fordi det ikke blir akkurat som man planla, og om tårer som kommer uforskyldt og ubestilt. </b>Jeg skal ikke lyve. Du er ikke verdens beste person når du ikke sover nok, er sår på alle de stedene du en gang trodde var forbeholdt bare deg og kun får i deg kald mat som kan spises med en hånd, minst én time etter at alle andre er ferdige. </div><div><br /></div><div>Pappa-Jing barberer en svært fremtredende bart. Jeg legger først merke til den ved middagsbordet dagen etter. Hodet mitt er andre steder. Hvorfor lages det klær som skal tres over hodet på mennesker uten nakkemuskler? Hustandens minste sokker har en tendens til å forsvinne, ikke matche, eller dukke opp i entall på de merkeligste steder, lillemann har fått lebestiftmerker på den hvite luen den ene gangen mamma prøvde å være fin, og herregud hvor mange ganger går det an å ha behov for second/third/fourth/fifth breakfast før vi begynner å tenke på lunsj?!</div><div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7iKOqk6aquytYuzUCc6eBtFXcDFbg8piqh-s0HD80K7PfgvQAuDGaF5a-E4olfSTrzUgrkMmCxmNziDMXNrbhkMC6HkOS2zpyhUzApNj-tn2cGAPE5-C0d5xlsmKZBCbLWvFyyPbTxgk/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="320" data-original-width="240" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7iKOqk6aquytYuzUCc6eBtFXcDFbg8piqh-s0HD80K7PfgvQAuDGaF5a-E4olfSTrzUgrkMmCxmNziDMXNrbhkMC6HkOS2zpyhUzApNj-tn2cGAPE5-C0d5xlsmKZBCbLWvFyyPbTxgk/w300-h400/image.png" width="300" /></a></div><br />Samtidig er det forventet og anbefalt at jeg skal passe på egos koffein-inntak, minis prestasjon hva angår eget uttak og samtidig at jeg svarer høflig på råd og vink om forelderskap. Vi risikerer jo kolikk, dårlig syn, lærevansker, eget hårtap og skjev hodeskalle hvis ikke. </div><div><br /><p class="p1" style="-webkit-text-size-adjust: auto; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px; min-height: 20.3px; text-size-adjust: auto;">Søvn avler søvn og uteluft er bra for små lunger. I en oktober hvor Oslo slår alle nedbørsrekorder går vi på trilletur i timesvis i høstvær, høstregn og høstvind uten mål. Vi møter andre trillende mammaer, sittende ammende langs veien, med bæreseler og på tilsynelatende intervalltrening over Grünerløkkas sparsommelige brostein. De som vet, de vet. Vi nikker stille til hverandre og tar en runde til. </p></div><div><br /></div><div><b>Alt dette akkumulerer nok mer enn det jeg er klar over.</b> Ikke alle kameler svelges. Urimeligheten har få grenser når pappaen etter nok en søvnløs natt og en heldagsjobb på stuens hjemmekontor forventes å kjenne til alle de små og store tingene som skal gjøres før vi legger oss klokken 21:30 for å stå opp igjen to timer senere, klare for første natteskift. Heldigvis er jeg gift med en mann som passer på å snakke høyt til sønnen om hvor vakker, snill og flink mammaen hans er, også de dagene hvor det kanskje ikke stemmer helt. </div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-s2n-Hot3hwVDRINRTFsUPsseyFcpuuMDcmkfCXRtK5v0ej7Z0TO97tZKxvZfJHeteIMvJsv5eMh-0PMy06KMjgQiT7d6CmKiIHPT0Xx6qqZTPKduCv80o9FCOq7bWTbC4b9ydjLyzrg/s783/BEB61307-68C0-4863-B032-8C381E65D2FA.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="783" data-original-width="597" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-s2n-Hot3hwVDRINRTFsUPsseyFcpuuMDcmkfCXRtK5v0ej7Z0TO97tZKxvZfJHeteIMvJsv5eMh-0PMy06KMjgQiT7d6CmKiIHPT0Xx6qqZTPKduCv80o9FCOq7bWTbC4b9ydjLyzrg/s320/BEB61307-68C0-4863-B032-8C381E65D2FA.jpeg" /></a></div><div><br /><br />Det er heldigvis også innenfor å si «unnskyld for at jeg var en dust.» Og våkenettene flest er håndterbare, for det er da det er tydeligst at vi fortsatt er best når pappaen til dumplingen og jeg får være to og jobbe som et team. For som sagt, det går bra, og vi elsker virkelig å være tre. Det som er tøft er ubetydelig og bagatellmessig kort tid etterpå, og aller oftest blir alt glemt uansett. Ammetåken kan jo slik sett også ha sine lyse sider. </div>Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-11216638313745324722018-02-18T21:38:00.000+01:002018-02-18T21:39:32.412+01:00[Kvinne (33) fra Somalia får jobb.]<b>13. februar skriver Aftenposten om Rama Jama fra Somalia, <a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/4dq5Wq/Rama-Jama-var-15-ar-og-analfabet-da-hun-kom-til-Norge-fra-Somalia-Hun-ble-gift_-fikk-fem-barn-og-skilte-seg-Sa-tok-hun-grep-">tidligere analfabet, nå ungdomsassistent, fembarnsmor</a> og (forhåpentligvis) påtroppende universitetsstudent. </b><br />
<br />
Fortsatt skaper det avisoverskrifter at en somalisk kvinne får jobb i Norge. Jeg har skrevet i <a href="https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/XwoeR7/Rama_-jeg-heier-pa-sanne-som-deg--Tine-Venas">Aftenposten meninger</a> litt om hvorfor det er slik.Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-85076305091910707832018-01-24T23:54:00.000+01:002018-01-26T10:45:59.679+01:00 [Alle visste hvem jeg var.]<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="color: #666666; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small; margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD_oTymssTmNIqwBxb1gygOxoCU_jEzPblIOGh2FEcHp6tvFVor-Hh0aIr656sxaUqpxl-jp7yj8dMKgF9hM-xTlcnMEODYXC7EUFJVXPD3e3Cqr0E_7f3pTGRl5JDY2YdnlGbd-F9MtA/s1600/27329946_10159981649620370_538392632_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD_oTymssTmNIqwBxb1gygOxoCU_jEzPblIOGh2FEcHp6tvFVor-Hh0aIr656sxaUqpxl-jp7yj8dMKgF9hM-xTlcnMEODYXC7EUFJVXPD3e3Cqr0E_7f3pTGRl5JDY2YdnlGbd-F9MtA/s400/27329946_10159981649620370_538392632_o.jpg" width="400" /></a></span></div>
<br />
<b>Fem minutter før stengetid på norskkurs på <a href="https://www.facebook.com/helseforumforkvinneroslo/">Helseforum for Kvinner</a>, sier Sahra* at hun ønsker seg jobb på omsorgsbolig.</b> Slike jobber vokser ikke på trær for mine damer, som gjerne har erkjent for lenge siden at søknadene deres ofte havner nederst i søknadshaugen. Ja vel, hvorfor akkurat det, spør jeg.<br />
<br />
Hun forteller hun har erfaring fra hjemlandet. Krig og bomber gjorde at man måtte sy de som trengte hjelp selv. Husker du den krigen som er blitt film med den hjelpeorganisasjonen og amerikanerene?<br />
<br />
– Black Hawk Down?<br />
<br />
– Jeg var der.<br />
<br />
Ordene ramler ut så fort at jeg ikke rekker å fordøye det hun sier. Hun har vært jordmor for åtte fødsler. Sydde kvinnene sammen igjen etterpå. Hun rister på skuldrene.<br />
<br />
– Alle er omskåret i Somalia. Jeg måtte sy igjen. Det er jo ikke riktig, men de ba om det. Kanskje mannen ikke ville like det. Hva skal man gjøre liksom?<br />
<br />
Hun ser formanende på meg. Nei, tenker jeg. Hva skal man gjøre? Jeg har ikke noe godt svar, og ukens norsktime ble avsluttet mens jeg keitete prøvde å få det til å bli naturlig at fordi klokken var mange skulle vi bli vanlige ukjente igjen. Hun klemmer meg når hun går og takker for en fin time. Jeg takker for at hun deler.<br />
<br />
<b>Uken etter har hun skrevet ned historien til meg. Den er til for å deles, sier hun:</b><br />
<br />
Jeg var født og oppvokst i Mogadishu, hovedstaden i Somalia. Somalia var helt ødelagt i 1991, da var jeg 11 år og vi måtte derfor flytte til en liten by som het Aliyaalo. Vi bodde der en stund, sammen med flere av naboene våre, og flere bekjente. Det var vanskelig å bo der fordi det var så klamt og varmt. Vinden var også varm. Etter en periode reiste vi tilbake til Mogadishu, men vi kunne ikke bo i vårt eget hus eller område, det var livsfarlig. Jeg likte å hjelpe folk, som foreldre med barn yngre enn meg. Utover dette hjalp jeg også andre barn som ikke hadde familie og var hjemløse.<br />
<br />
Nabodamen hadde ikke barn, men hun eide en klesbutikk. Hun trengte noen ansatte som kunne hjelpe henne i butikken. Nabodamen tok derfor kontakt med mine foreldre og fortalte dem hvor godt hun likte meg og ønsket å ha meg i butikken sin. Foreldrene mine lo og lovte henne at jeg skulle hjelpe henne. Jeg fikk dermed erfaring med hvordan man kan selge diverse produkter, hvordan man benytter kassen og utfører kassearbeid. Gjennom denne erfaringen lærte jeg også å ta mer ansvar og hvordan det føles å ha ansvar for en butikk. Da jeg ble 15 år, begynte jeg å hjelpe andre. Jeg hjalp ofte kvinner og deres barn, av og til hjalp jeg kvinner med fødsel, samt de eldre.<br />
<br />
En dag så jeg en dame som var gravid, vi traff hverandre på gaten og jeg hilste på henne, hun informerte meg om at hun var hjemløs, og hadde ikke noen som kunne hjelpe henne. Det var ingen i familien hennes som var tilstede, verken mannen hennes eller foreldrene hennes. Hun fortalte meg etter hvert i samtalen at hun hadde vondt i magen og etter hvert svimte hun av. Jeg fikk sjokk og var usikker på hva som skjedde. Hun informerte meg om at hun hadde rier i magen. Etter jeg fikk tenkt litt, kom jeg på at jeg hadde en barberhøvel i vesken min.<br />
<br />
Etter 15 minutter lå kvinnen i bakken og skrek, det antok meg at hun holdt på å føde. Det var første gangen jeg opplevde noe slik, jeg skar henne opp nedenfra og hjalp henne med fødselen. Hun fødte en pen jente. Jeg fikk dermed erfaring med å hjelpe kvinner med fødsel, og hjalp flere. Det var lett for meg å hjelpe disse kvinnene, etter hvert ble jeg kjent og folk ropte på meg og hentet meg når de trengte hjelp. Det kunne være kvinner som hadde rier, eller trengte hjelp med å ta vaksiner. Alle visste hvem jeg var.<br />
<br />
<i> *Historien er gjengitt med tillatelse mot anonymisering.</i><br />
<br />
<b style="background-color: white; color: #666666; font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif;">Les også hva jeg har skrevet om norskkurset vårt og analfabetisme før:</b><br />
<ul style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; line-height: 1.4; margin: 0.5em 0px; padding: 0px 2.5em;">
<li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="http://namehao.blogspot.no/2017/02/om-et-helt-slags-skolear.html" target="_blank">Om et helt slags skoleår</a></li>
<li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="http://namehao.blogspot.no/2016/10/om-den-tause-analfabetismen.html" style="color: purple;">Den tause analfabetismen</a></li>
<li style="margin: 0px 0px 0.25em; padding: 0px;"><a href="http://namehao.blogspot.no/2016/04/vekten-av-en-blyant.html" style="color: purple;">Vekten av en blyant</a></li>
</ul>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-67835640902995628172017-10-12T00:37:00.001+02:002017-10-12T22:22:05.010+02:00[Om en forsinket sommerferie.]<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<b>Vi våkner opp til at oktoberregnet trommer på vinduet. </b>Dynen føles sjeldent tung, den første dagen tilbake fra en ferie med store kulturkontraster bekrefter den største lærdommen vi fikk fra reisen i øst: Vi skulle aldri reist tilbake.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOuXAJhGQ3PbsJMxz27wNjnKURDahYC7TgwIY6JfZ7zryZ8CgGKzbYKWExamST2ZLbxH29JL69EsolWgzW1ILDw2xByBbHPKovd4hJ33CFfpbmrQ0DqTpapN1wU8WC9LgXsEcOO3npvbk/s1600/22447052_10159521915200370_1636246361_n.jpg" imageanchor="1" style="font-size: medium; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="360" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOuXAJhGQ3PbsJMxz27wNjnKURDahYC7TgwIY6JfZ7zryZ8CgGKzbYKWExamST2ZLbxH29JL69EsolWgzW1ILDw2xByBbHPKovd4hJ33CFfpbmrQ0DqTpapN1wU8WC9LgXsEcOO3npvbk/s400/22447052_10159521915200370_1636246361_n.jpg" width="300" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;">Hello sweats! (Obligatorisk skrytebilde til fansen.) </span></td></tr>
</tbody></table>
Det har vært en begivenhetsrik måned: Fra KK-løpet hvor tusenvis av svette damer kjempet seg opp norske motbakker i stekende sol for overfylte goodiebags og noen skarve brente kalorier, til Delhis uendelige gatebarns hamring på ruter mens vi satt tilbakelent i aircon-fylte hvite taxier, hennamaling på et kjøpesenter før et sørindisk bryllup, og så til Toscana-fjellene hvor vi på <a href="https://www.sparebankstiftelsen.no/no/dannelsesprogrammet">Dannelsesprogrammet</a> til Sparebankstiftelsen DNB ble utfordret til de samme filosofiske tankene som Dantes indre demoner rev i han, noen århundrer før renessansen. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA2C1XXFX3ykiErUftQOHaeZMEd0VzpkJw4gRbQaS0DoE6S0o_EplouUoeyZQHOuaR3NQQHGccXyebhIx2MjMSb6Sr127Z8Qak7fwZUeIxNXMwBeVe6CR3UTvgWw0ATcCLn6L6k1hmc-k/s1600/IMG_0745.JPG" imageanchor="1" style="font-size: small; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="711" data-original-width="948" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA2C1XXFX3ykiErUftQOHaeZMEd0VzpkJw4gRbQaS0DoE6S0o_EplouUoeyZQHOuaR3NQQHGccXyebhIx2MjMSb6Sr127Z8Qak7fwZUeIxNXMwBeVe6CR3UTvgWw0ATcCLn6L6k1hmc-k/s400/IMG_0745.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Selv sett bort i fra uker med tandoori, naan, puripani, og biryani, det har vært mye å fordøye for en norsk mage.<br />
<br />
Hvor skal jeg begynne?<span style="color: #444444; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small;"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><br /></span>
</span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWNssMpklKg9FSG8KKKuKTh_JpNJ6VJ87_dWJJenhyDmwLSeQvUZdJsqioVQCFC05A2Z74rcbqlZu5ZHp5hiSTnvnohuGYw44kD6IsObxqVXCVpaPPAkaRQSaEJ_9QJo4Upn7-s7sjgqs/s1600/IMG_0773.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="color: #444444; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small;"><img border="0" data-original-height="711" data-original-width="948" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWNssMpklKg9FSG8KKKuKTh_JpNJ6VJ87_dWJJenhyDmwLSeQvUZdJsqioVQCFC05A2Z74rcbqlZu5ZHp5hiSTnvnohuGYw44kD6IsObxqVXCVpaPPAkaRQSaEJ_9QJo4Upn7-s7sjgqs/s400/IMG_0773.JPG" width="400" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption"><span style="color: #444444; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small;">Det er ikke alle som finner seg selv i tikka masalaens hjemland, men det er ganske mange andre du kan finne mens du leter. </span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="color: #444444; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small;"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><br /></span></span>Alle som har vært i India sier at det er et land man enten elsker, eller hater. Én venninne advarer alle som reiser dit om at dersom du ikke umiddelbart liker det, bør du kaste deg i en taxi til flyplassen. Én annen snakker om inderne som det folket hun kommer best overens med. Vi gjør i grunn minimalt med research, men spleiser på en Lonely Planet bok om India mens vi haster oss til den første gaten.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYunlpq87PTOmBtKIzedcv4_kHgMQWiDp_WrDh77rEFEzfhyHcYNnAO2mh5cv7tuZCGuBfxUg7CU_4DsSmg-yyN0lvEBdz43xzOKgj4AD4vc88UzfQXJzjSw42iv6SYAg-rOXY-H5IF7c/s1600/IMG_0860.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: justify;"><span style="color: #444444; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small;"><img border="0" data-original-height="711" data-original-width="948" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYunlpq87PTOmBtKIzedcv4_kHgMQWiDp_WrDh77rEFEzfhyHcYNnAO2mh5cv7tuZCGuBfxUg7CU_4DsSmg-yyN0lvEBdz43xzOKgj4AD4vc88UzfQXJzjSw42iv6SYAg-rOXY-H5IF7c/s400/IMG_0860.JPG" width="400" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: #444444; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small;">Håndlaget brus. Hvorfor ikke dét er en mer omtalt greie, er for meg et av Indias virkelig mysterier. </span></td></tr>
</tbody></table>
Søsteren min, min verdensvante heltinne i det meste, advarte oss om at landet kom til å spise oss levende, og insisterte på at vi aldri ville overleve dersom vi ikke leide en guide som holdt oss i hånden hele veien. Kanskje også en sjåfør. Det hadde hun, og endatil fikk hun frastjålet først skolissene og siden skosålen, på et låst hotellrom. Hun elsker fortsatt India og det er godt. Elsk eller hat. Vi vandret på turisttråkkede stier, blitt tatt vare på av kjentfolk og vilt fremmede. India tok godt vare på oss.<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="color: #444444; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgujflzYFdmwkgFDqgkgaCuN52_EsURqh1bRcTC-G0W203wiVmURHEcJJZLre2UfbmESWZrB9K_8JkoHNPKY05ftLGI9gCgh5GeaC0jrW8BQsBfPoSc3hHG_tTF1HJobcMP4L6lJxETsXo/s1600/IMG_0800.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span style="color: #444444; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: x-small;"><img border="0" data-original-height="711" data-original-width="533" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgujflzYFdmwkgFDqgkgaCuN52_EsURqh1bRcTC-G0W203wiVmURHEcJJZLre2UfbmESWZrB9K_8JkoHNPKY05ftLGI9gCgh5GeaC0jrW8BQsBfPoSc3hHG_tTF1HJobcMP4L6lJxETsXo/s640/IMG_0800.JPG" width="476" /></span></a></div>
Men før vi fant ut at det skulle gå bra, at vi kom til å ha det så fint som bare vi to kan på ferie, så regnet vi litt på det. Deretter pakket vi med oss lissefrie sandaler og droppet å bestille guiden. Det gikk fint det óg. <span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;"></span><!--EndFragment-->Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-8620147097527148952017-07-10T20:54:00.000+02:002017-07-12T12:29:33.132+02:00[Om samboerskap.]<b>Vi kjøper leilighet sammen. </b>Det skjer plutselig og vi har ikke vært på hundre visninger med lunken kaffe, smørblide meglere og evindelig Twist. Vi har faktisk bare vært på én. To dager senere er vi Oslos lykkeligste leilighetseiere sammen.<br />
<br />
Nå diskuterer vi lysekroner og induksjonsgryter og jeg reagerer med vantro når du, som har lovet å elske hvert eneste hakk og lyte hos meg, faktisk ikke er fullt like forelsket i hakkene og lytene på min oldemors gamle skinnstoler. Vi blir i stedet enige om at badet skal pusses opp, og i hjemmet vårt råder glasserte fliser i grønt og blått som fredens farger, til du sier at selv om du vil ha det hvitt og jeg vil ha det svart, «kan vi ikke bare enes om å la det bli grått.»<br />
<br />
Vi diskuterer gulvsliping og geografiske former på spisestuer så mye at vi spiser middag på hagemøbler i stuen i to måneder. Du synes det er helt greit og kjenner du virkelig godt etter har du faktisk aldri sittet bedre før. Sofaen er egentlig min, og grillen egentlig din. Vi har med oss hvert vårt sett argumenter til forhandlingsbordet, som strengt tatt burde vært beiset. Det blir våpenhvile.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtP58d2HW_E-dzGm4SPtXw6XFohO98dAMtlmKK_p6ApSSN8lsflYqsa8dVUduU28LO-vR3AUepOM3faBB-axQYiiVBBMYr2tIhVoHA9_im56cZPPwn7TvHvfBdfYDrTs80FfxdjJ9tFDU/s1600/IMG_0478.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtP58d2HW_E-dzGm4SPtXw6XFohO98dAMtlmKK_p6ApSSN8lsflYqsa8dVUduU28LO-vR3AUepOM3faBB-axQYiiVBBMYr2tIhVoHA9_im56cZPPwn7TvHvfBdfYDrTs80FfxdjJ9tFDU/s400/IMG_0478.JPG" width="400" /></a></div>
<b><br /></b>
<b>Så krangler vi om kunst og annen veggpryd.</b> Selv ikke bildene vi selv har tatt er vi enige om. På en guttetur til Paris faller du pladask for et regnbuesprudlende maleri. Jeg vil ha buddhistisk kitch fra Kina i gull, vinrødt og svart. Det er harry, sier du. Jeg sier du er harry. Du sier nei, du heter Jing. <br />
<br />
Vi snakker ikke før du kommer hjem igjen, og da har jeg brukt nesten en halv månedslønn på 7,2 kvadratmeter speil. Vi får se på oss selv i stedet, Guds vakreste kunstverk. Du går ut i stuen og kobler til stereoanlegget. Det er heldigvis mange mirakler i 2017-versjonen av Edens hage håper jeg du tenker, mens Adeles skyhøye toner jaller ut vinduene mot våre fortsatt umøtte naboer.<br />
<br />
<b>Nytt i samboerskapet er dessuten et ekstra soverom. </b>Det viser seg fort å være en katalysator av utfordringer vi ikke visste vi hadde. Det rosamalte forhenværende barnerommet skal bli bibliotek, walk in-closet, gjesterom, hobbyrom og kontor. Når høyttalerne ble truet med tvangssalg, kommer det en mottrussel om barikadeinnlåsning av høyttalerne på rommet og «jentelus ingen adgang» tydelig skiltet på døren. Selv om rommet foreløpig har vist seg først og fremst å være stedet hvor alle drømmer kommer for å dø, hersker det bred enighet i potensialet det besitter den dag alle andres håp er ute.<br />
<br />
<b>Vi kjører til Moss </b>og kjøper en benk så skjør at vi håper selv ikke våre minste gjester bruker den. Den er sykt fin da, sier vi mange ganger til hverandre og snapper bilder av den til alle vi kjenner for å understøtte estetikken i et fremtidig potensielt bomkjøp.<br />
<br />
Vi kjører også til Ikea og Grefsen for å hente møbler. Lidenskapen er ikke død. Vi merker allikevel behovet for en diplomatisk pause på Manglerud senter, og spiser pizza i gresset utenfor politistasjonen mens vi snakker om bokhyller, rammemadrasser og hvor alle skoene mine egentlig burde stå. Kommoden på Grefsen er for stor og bilen er for liten. Vi ringer på huset og leverer den tilbake minutter etter at den ble betalt, men damen fra Finn.no takker oss allikevel for at vi kom og slenger inn to håndlagde afrikanske salatboller med tilhørende serveringsbestikk i baksetet på nabobilen før vi freser avgårde. Først når bilen er parkert, en halvtime før midnatt, kommer vi på de fire stolene av typen Äpplarö som står ferdig betalt igjen i kassen på Furuset. Jeg reiser tilbake neste dag og Ikea Furuset forsikrer meg ettertrykkelig om at hendelsen er svært vanlig for par i alle deler av etablererfasen.<br />
<br />
<b>Dette går bra.</b> Is i magen blir allikevel nødvendig. Jeg kjøper en 15-pack med Sandwich-is, men du er opptatt med å bære tomme kasser, skiutstyr og julepynt opp på loftet. Isen blir visst borte før du rekker å oppdage fredsofferet mitt i øverste fryseskuff.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNFJnI87ot_7G-LMjAs2clJfPwQECEFEPaaz_6H_Hev0PQRAsxo66oS0mhDotmBfs_dsmthtDAZGdT1aIAHMuubunnRM9_WQa1HOd7hajb_zTumCa03-qB7546YSK02KaABVs_gnDahpI/s1600/7CB0FC83-EE11-4B73-92D5-7932B5858C90.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="295" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNFJnI87ot_7G-LMjAs2clJfPwQECEFEPaaz_6H_Hev0PQRAsxo66oS0mhDotmBfs_dsmthtDAZGdT1aIAHMuubunnRM9_WQa1HOd7hajb_zTumCa03-qB7546YSK02KaABVs_gnDahpI/s400/7CB0FC83-EE11-4B73-92D5-7932B5858C90.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<b>Jeg overdriver litt, </b>for det skal sies at vi er så glade begge to, for vi vet at vi er på millenniumets vakreste eventyr. Når de tøffeste slagene handler om hvorvidt baderomstaket skal blekes eller males (er det virkelig forskjell?), om høyttalere skal stå på gulvet eller byttes ut (jeg selger alt dersom du reiser bort) og om det egentlig er nødvendig med åtte pynteputer i sofaen (jeg vet du sitter i dem når jeg er ute), da er livet virkelig på sitt aller beste og det er lov å minne oss selv på at selv det fineste i livet blir enda finere fordi vi tross alt er to.<br />
<br />Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-51892495621029605922017-02-07T23:25:00.002+01:002017-03-09T23:40:45.888+01:00[Om et helt slags skoleår.]<b>Våren gikk over i sommer og en ferie som var for kort og for lang på samme tid. </b>August var nok en sjokkstart for flere av de som kom til norsktimene på Helseforum for Kvinner. Noen hadde vært ute og reist, andre hadde latt seg forsvinne hen i verdener hvor ingen snakket norsk rundt dem annet enn på T-banen eller i butikken. Vi hadde mye å ta igjen.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghU94HM94mql5bHBkS69ThJL4-LkGcfZPA1P2J-joIWlbYuwQjk8_vIuhqFFtSeCIQQdHaDmvHoTiMwiZPcCPgAcwBiPRUFJGlIIwzVZq8sLMH67sGTftcpkSrqL3nvVc3GESVQjjkPmc/s1600/14729385_1017487801707070_5318230342641075545_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghU94HM94mql5bHBkS69ThJL4-LkGcfZPA1P2J-joIWlbYuwQjk8_vIuhqFFtSeCIQQdHaDmvHoTiMwiZPcCPgAcwBiPRUFJGlIIwzVZq8sLMH67sGTftcpkSrqL3nvVc3GESVQjjkPmc/s400/14729385_1017487801707070_5318230342641075545_n.jpg" width="400" /></a></div>
<span id="goog_850018077"></span><br />
<h2>
<b>Høsten</b></h2>
Bladene ble gule og jeg byttet ut skateboard med lue og skjerf. Det fine med høsten er at man får lyst til å iverksette noen av tankene tenkt i løpet av sommeren. Slik vokste også det lille leseprosjektet. Plutselig talte vi tre og siden åtte norsklærere. I bokkassen på Helseforum dukket det opp nye norskbøker, gamle lesebøker og noen splitter nye. Amina var fortsatt med, men tiden vi to brukte på å lese om strømpebukser og skigåing ble nå delt med mange flere. Jungeltelegrafen gjorde at det ikke lenger var plass til alle som vil være med rundt det store spisebordet på fellesrommet og vi organiserte kørordning. Kø er bra, det betyr at vi er på riktig sted.<br />
<br />
Nytt for høsten var at Amina begynte med matematikk. Helst addisjon og det var ikke alltid at tallet i mente havnet på rett plass. Matten var allikevel et takknemlig tilskudd av ferdigheter, ikke minst fordi mange av norskbøkene har tverrfaglig innhold opplagt for den som fullfører første klasse. Amina jobbet hardt med tallene. Etter 3000 timer norsk var hun nemlig kommet inn på grunnskolen.<br />
<div>
<br />
I mellomtiden forsøkte jeg igjen å lese meg opp på leseundervisning for to-språklige analfabeter. Det er ikke mye som står skrevet. Jeg oppdaget derimot ut at noe av årsaken ligger i at forskerne selv mangler språkkompetansen for å kommunisere med gruppen det gjelder. At ikke flere snakker om det anonyme handikappet analfabetisme er for meg en gåte. Samtidig glemmer jeg at det ikke er så mange måneder siden jeg oppdaget hemmeligheten selv. Det kan selvsagt være et tilfelle av <a href="http://science.howstuffworks.com/life/inside-the-mind/human-brain/baader-meinhof-phenomenon.htm" target="_blank">Baader-Meinhof-fenomenet</a>, hvor man plutselig hører om noe tidligere ukjent betydelig oftere enn før med en gang man lærer et ord eller konsept. Jeg har snakket med venninner med bakgrunn fra landene mange av kvinnene kommer fra. Flere har ristet på hodet og sagt at de også har nære slektninger i samme situasjon. Hvor mange analfabeter finnes det i Norge? Ingen vet.<br />
<div>
<br />
Det jeg vet er at kan du ikke lese får du ikke jobb. Det er vanskelig å lære språk, tungvint å søke hjelp, slitsomt å følge med på dagsaktuelle temaer vi i storsamfunnet ler av eller klager over. Det gjør noe med egenverdet å være utenfor samfunnet. Vi vil gjerne at alle skal integreres, det er jo så viktig at alle bidrar. Men hvordan skal man bidra når ingen vil betale for det enn kan være skikkelig god i?<br />
<h2>
<b>Verdien av studieteknikk</b></h2>
I januar 2017 blir ting virkelig snudd på hodet. Stolleken i fellesrommet er blitt til langbord i treningsalen. Vi spilller bingo med ord og når gjengen først forstår spillet, klapper alle begeistret hver gang noen vinner. Enkelte pugger iherdig til diktater, norsktimens mest populære innslag, andre chiller til rett før prøven begynner. De som ikke følger med eller glemmer å snakke norsk får høre det av de andre damene, kun raske forklaringer er lov. Amina har begynt med den lille gangetabellen. En kveld spør plutselig tre damer etter deling. Det nivået har vi ikke bøker til, men vi lover å se hva vi kan skaffe.<br />
<br />
Aller helst skulle vi hatt 1:1-undervisning med alle, men det har vi ikke kapasitet til. Noen av de beste bøkene forsvinner, det er dumt og fint på en gang. Den som tar med seg en barnebok man ikke egentlig eier trenger den nok. Heldigvis har gode lærer-venner gått i nederste hylle på skolebiblioteket og lett etter gamle lesebøker med enkle ord og store bokstaver med hell. Jeg har også fått tilbud om digitale hjelpemidler. Tanken er god, men undervisningen er på lavbudsjett og derfor analog. Ikke mange, om noen, av damene har tilstrekkelig IT-kompetanse eller selvtillit til å sette seg ned foran en bibliotekskjerm på egenhånd. Kanskje en dag?<br />
<br />
Det skal sies, selv om de fleste som kommer til norsktimene våre mangler et fundamentalt grunnlag, finnes det unntak. Det hender også at damer fra Pakistan, Irak og Syria behersker leseteknikken, bare ikke latinske bokstaver. De har med seg egne notatbøker, noterer oversettelser av nye ord på arabisk eller urdu mens de surfer raskt forbi Karsten og Petra. Noen stiller spørsmål om setningsanalyse og samsvar ved bøyninger av adjektiver. Min erfaring er at studieteknikk kan være den vanskeligste lærdommen av pensumet vi tilbyr.<br />
<br />
Den viktigste delen av pensum er den norske samtalen. På et helt skoleår har jeg hørt historier i drypp og i kalde skyllebøtter om foreldre og barn som er gått bort, ekstrem vold, omskjæring, angst, krig, avstander, sosial dumping, avstandsforhold og strenge oppholdsregler. Historiene fra avisen blir levende og urettferdige. <br />
<br />
Men, vi snakker også om bryllup og barn, skiturer og svømmeturer. Det er heldigvis mest varme, håp og humor i uventede vennskap.<br />
<b><br />Les også hva jeg har skrevet om analfabetisme før:</b><br />
<ul>
<li><a href="http://namehao.blogspot.no/2016/10/om-den-tause-analfabetismen.html">Den tause analfabetismen</a></li>
<li><a href="http://namehao.blogspot.no/2016/04/vekten-av-en-blyant.html">Vekten av en blyant</a></li>
</ul>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
</div>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-57854406833134382332016-11-11T09:14:00.002+01:002016-12-01T10:31:15.333+01:00[Om den store singeldagen]<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"MS 明朝";
mso-font-charset:78;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1791491579 18 0 131231 0;}
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Cambria;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073743103 0 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-ansi-language:NO-BOK;}
a:link, span.MsoHyperlink
{mso-style-priority:99;
color:blue;
mso-themecolor:hyperlink;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed
{mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
color:purple;
mso-themecolor:followedhyperlink;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-ansi-language:NO-BOK;}
@page WordSection1
{size:595.0pt 842.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
--</style><b>11. november har de siste årene blitt en høyt elsket dag i Kina, markert som verdens største kjøpefest. </b>Den spesielle datoen, valgt fordi 11.11 ser ut som en person som står alene, har sitt utspring fra Nanjing University, hvor kjæresteløse studenter feiret seg selv. Fortsatt markeres den spøkefullt blant mange, gjerne ved at man spiser mat som minner om tallet, slik som <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Pocky">Pocky</a>, lange kjekspinner ofte dyppet i sjokolade, eller pommes frites. <br />
<b><br /></b>
<b><span style="font-size: large;">Treat yourself</span></b><br />
<br />
Singeldagen ble allikevel først ordentlig kjent da Alibaba, Kinas, og dermed også verdens største netthandel, relanserte konseptet med målrettede tilbud som en dag hvor single skulle spandere på seg selv. I fjor solgte netthandelen <a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/kineserne-netthandlet-for-en-milliard-dollar-paa-aatte-minutter/a/23559801/">for 123 milliarder kroner</a>. Til sammenligning brukte amerikanerene omlag <a href="http://www.practicalecommerce.com/articles/94777-Sales-Report-2015-Thanksgiving-Day-Black-Friday-Cyber-Monday">14 milliarder kroner på netthandel under fjorårets Black Friday</a>. <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" height="202" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmjwIDBEO_LJNi9ik9jO1icssT2Q7zb3Bg9xjcWwLImIRAWiKKEAJcDoP-aEMwEGJoByiLOZ2sOaGv2Ndi4gnSgJOPggSJfaRC6MOAaG-zqHo1IjInb8ccsiHqSHVqvSZVvhRPAchM064/s400/singeldag.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Screenshot fra da Alibaba gikk live i natt (internasjonal versjon).</td></tr>
</tbody></table>
<b><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmjwIDBEO_LJNi9ik9jO1icssT2Q7zb3Bg9xjcWwLImIRAWiKKEAJcDoP-aEMwEGJoByiLOZ2sOaGv2Ndi4gnSgJOPggSJfaRC6MOAaG-zqHo1IjInb8ccsiHqSHVqvSZVvhRPAchM064/s1600/singeldag.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a><span style="font-size: large;">Avstand og manglende infrastruktur</span></b><br />
<br />
I et land hvor en større del av befolkningen vokste opp med spartanske kommunistbutikker og det fortsatt er store landområder uten de store handlemulighetene, er det kanskje ikke så rart at netthandelen har eksplodert de siste årene. Dette, kombinert med at Kina er verdensmestere på logistikk og økt skepsis til kinesiskproduserte varer har gjort at flere og flere kinesiske familier i disse dager begynner å gjøre brorparten av nødvendige innkjøpene gjennom netthandel. <br />
<br />
Det er særlig i distrikter hvor befolkningen bor langt fra storbyer, som Indre Mongolia og Tibet*, at netthandel er populært, men også i storbyene er postbudene travelt opptatt med å levere alt fra klær og elektronikk til mat, rengjøringsmidler og møbler klikket hjem av ivrige konsumere. Mange boligkomplekser har ofte egne rekker med postkasser for netthandel slik at det skal være plass. Dette har lettet noe av jobben for de stakkars dørvaktene som ofte må stå å ta i mot de hundrevis av leveringene som kommer i løpet av en dag. <br />
<br />
<b><span style="font-size: large;">En shoppingfestival på nett</span></b> <br />
<br />
Men i dag er det altså den lenge påventede singeldagen. Nettbutikker har fristet i ukesvis med gode tilbud millioner av kinesere har kunne bokmerke. Dette er viktig for også nettbutikker kan bli utsolgt når så mange bestiller på en gang. Når klokken blir 12 ved midnatt går startskuddet. Da må man belage seg på god nettilgang og håpe at nettsidene klarer bære så mange påloggede på en gang. <br />
<br />
I kollektivet jeg bodde i i Guangzhou var det en jente som jobbet med netthandel. Hun fikk ny jobb i et større firma november 2015, med første arbeidsdag nettopp 11. november. Da hun kom inn dørene sto massører og knadde såre data skuldre. Mange av de ansatte hadde tatt med seg små telt de hadde satt opp ved siden av pultene, parate til å tilbringe det kommende døgnet på jobb. Da de slo fjorårets salgsrekord gjallet det i bjeller og et rockeband holdt konsert.<br />
<br />
Du kan også oppleve singeldagen selv om du ikke er i Kina, for den går sin kjøpsgang stort sett på nett. Det vil selvsagt være tilbud i fysiske kinesisk butikker også, men det er i liten skala. De fleste kjøpene gjøres på nett. Slik kan man bruke kvelden på å spise mat i pinneform, eller være med den personen som gjør at man egentlig ikke trenger feire singeldagen allikevel. <br />
<br />
<i>*Hvorvidt Tibet faktisk er en del av Kina er en annen diskusjon, men man teller det på kjøpstatistikken.</i>Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-17014735449752725722016-11-09T21:15:00.001+01:002016-11-09T23:38:20.766+01:00[Om valget.]<b>Hva skjer nå? </b>Blir det nok en mur enda verdenshistorien aldri har vært tjent med menneskeskapte skillelinjer? Blir det handelskrig mellom USA og Kina? Vil de som har lidd under Trumps usmakelige vitsing og valgharselas - USAs homofile, muslimer, latinoamerikanere og kvinner, faktisk føle seg inkludert de neste årene når USA skal bli storslått igjen?<br />
<br />
Dagen etter valget har unektelig vært spesiell. Det var rart å kjenne på skuffelsen som hang i luften på bussen denne morgenen. I stedet for irritasjon og utveksling av plagede blikk vendte folk ørene mot medpassasjeren som satte telefonradioen på høytaler så flere kunne høre. Folk har klikket og delt og kondolert. En amerikansk bekjent inviterte til felles sorgstund utenfor Fredssenteret. Folk har minnet hverandre på at Obama tross alt slet hele perioden sin med å få gjennomført noe som helst. Det finnes jo bremseklosser. Hvordan funker det amerikanske systemet igjen, hvem har øverste mandat og skal vi ikke strengt tatt begynne å snakke om hva som skjer i Frankrike?<br />
<br />
De store spørsmålene har vært stilt retorisk, panisk og i fullt alvor.<br />
<br />
Og så gikk jeg til <a href="http://namehao.blogspot.no/2016/04/vekten-av-en-blyant.html">norskundervisning på Helseforum</a>. Der er gjensynsgleden stor, klemmene mange og verden utenfor får lov å bli igjen ved dørterskelen. Den har ihvertfall vært det til nå, for alle har sin bagasje og om du ikke ønsker pakke ut er det helt greit, no questions asked.<br />
<br />
Midt i et høyst konsentrert forsøk på å forstå ulike yrkestitler på norsk avbrøt Amina seg selv.<br />
<br />
— Presidenten... Den amerikanske presidenten...<br />
<br />
Hun ristet på hodet.<br />
<br />
— Han må lukke munnen.<br />
<br />
Og så fortsatte min voksne norskelev å stave seg gjennom ordet "Dyrlege," kanskje vel uvitende om at hun som lå an til å bli verdens mektigste kvinne for mindre enn et døgn siden, <a href="https://www.theguardian.com/us-news/2016/jun/10/delete-your-account-hillary-clinton-delivers-twitter-burn-to-donald-trump">Hillary Clinton, sa det samme til den nye presidenten på Twitter</a> få måneder før.<br />
<br />
Den lille politiske kommentaren fikk allikevel meg til å smile og tenke at det var kanskje dette som måtte til for å forene resten av verden, ihvertfall for en liten stund.Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-1373023027478116842016-10-30T14:55:00.000+01:002016-10-31T18:29:23.345+01:00[Om mitt engasjement i ECPAT.]<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Det siste halvåret har det ikke vært mange blogginnlegg fra meg. </b>Dette skyldes ikke at jeg har sluttet å skrive, men at jeg har vært opptatt med å skrive for andre enn meg selv, noe jeg er glad for at jeg har muligheten til.</div>
<br />
En av tingene jeg har vært vært opptatt med, er oppstarten av <a href="http://www.ecpatnorge.no/">End Child Prostitution And Trafficking Norge</a>, en interesseorganisasjon som jobber mot seksuell kommersiell utnyttelse av barn. Du har kanskje hørt om oss? Vi er en organisasjon som skulle ønske det ikke var behov for oss, men økt globalisering og tilgang på teknologi gjør at omfanget av overgrep mot barn for profitt er større enn noen gang. ECPAT finnes allerede i over 82 land. <br />
<br />
Hvorfor jeg har engasjert meg? Kortfattet er det fordi jeg ikke fant en grunn til å la være. Jeg har allikevel samlet tre historier til deg nedenfor, for å gi deg et bilde av hvor lett det er å snu seg bort.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihyphenhyphenz2eEvRFNdlEkHNyz9s48yZQfBw9-uLCObUGIywFrC2vXokExOGICS3BXOHIR7qcXrCrwup21zQ_jQ9AhzMx_II7NM0Yj3QSG-_fBq8uwSQtOPekG24bvsOUVtYPiAW6hkl0wPQHyJU/s1600/GOPR3018.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihyphenhyphenz2eEvRFNdlEkHNyz9s48yZQfBw9-uLCObUGIywFrC2vXokExOGICS3BXOHIR7qcXrCrwup21zQ_jQ9AhzMx_II7NM0Yj3QSG-_fBq8uwSQtOPekG24bvsOUVtYPiAW6hkl0wPQHyJU/s400/GOPR3018.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<h3>
<br />Phnom Pehn, Kambodsja, januar 2015. <span style="font-weight: normal;"><span style="font-size: small;">Jeg er på vei hjem en gang etter midnatt. Phnom Pehn er i en usedvanlig begredelig forfatning. En søppelstreik skaper hauger med råtten frukt, gamle klær og leker. Selv i det største turiststrøket har gatene begynt å stinke.</span></span></h3>
Foran meg går en far og leier en sønn i hånden. De går fort.<br />
Det er først når jeg kommer nærmere at jeg skjønner at dette ihvertfall ikke er guttens biologiske far.<br />
<br />
På flyet til Kambodsja har vi fått utdelt brosjyrer som forklarer hva det betyr å være en bevisst turist og at Kambodsja er et høyrisikoland for sexturisme, som de kaller overgrep mot barn. Det blir beskrevet hvor man skal melde fra om man ser overgrep, om kontaktinformasjon til offentlige instanser, barneorganisasjoner og om følgene et overgrep kan ha for overgriperen.<br />
<br />
- Svin, tenker jeg for meg selv. Det der ser ikke riktig ut.<br />
<br />
Men, stemmen inni meg sier også at jeg ikke kjenner hele historien. All kunnskap om overgrep til tross, hva gjør jeg? Absolutt ingenting. Tvilen og usikkerheten min lar jeg komme den potensielle overgriperen til gode og jeg går til mitt 3-stjerners hotell fordi det oppleves der og da som et enormt tiltak å være handlekraftig. For meg.<br />
<br />
Den neste morgenen er jeg fortsatt kvalm. I almisse kjøper jeg haugevis med postkort av alle små barnehender jeg blir tilbudt, enda jeg vet det egentlig ikke er noe jeg bør gjøre. Den lokale guiden ber innstendig reisefølget vårt ha is i magen når gateselgerne komme løpende. At turister kjøper fra barn betyr at det kommer flere barn ut i gatene. Det øker konkurransen, presser prisene og desperasjonen for å få solgt. Å kjøpe fra barneselgere gjør at de er villige til å gjøre flere ting for å få dekket dagkvoten.<br />
<br />
Hvorfor er det så vanskelig å si i fra?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnAgSOzMto6iGcsXRFJE_tf1E4-Hb4AbRCLl9H4OWt0ug_8YN57oBk8baJ8aDU6gs1aCPtEcyS4woUSB5fhSDpxuZ5a1WTp7IOIal0mH4SqOFrsEgy3t48ibRUlC2s5mVJ9fI9vyPwGkg/s1600/Hong+Kong+077+%25281%2529.jpg" imageanchor="1" style="font-size: medium; font-weight: normal; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnAgSOzMto6iGcsXRFJE_tf1E4-Hb4AbRCLl9H4OWt0ug_8YN57oBk8baJ8aDU6gs1aCPtEcyS4woUSB5fhSDpxuZ5a1WTp7IOIal0mH4SqOFrsEgy3t48ibRUlC2s5mVJ9fI9vyPwGkg/s400/Hong+Kong+077+%25281%2529.jpg" width="400" /></a></div>
<h3>
</h3>
<h3>
Hongkong, Kina, april 2015. <span style="font-size: small; font-weight: normal;">Gjennom en venn blir jeg introdusert for en kvinnelig hallik. Jeg skal intervjue henne fordi jeg er nysgjerrig på hvordan en 20-åring havnet i et miljø styrt av kinesiske triader, den lokale mafiaen.</span></h3>
Hun forteller bedagelig, men ganske trist, om hvor lett det er å skaffe prostituerte som spiser avføringen din (det koster omtrent 20 000 kroner) og om hvordan loven som forbyr gateprostitusjon gjør det usikkert for sexarbeiderne som er avhengige av å stole på mennene som finner dem på internett. Hun har vært aktiv i bransjen siden hun var 17 år.<br />
<br />
Desperate mennesker gjør desperate handlinger fordi pengene skaper muligheter. Den 4 år gamle sønnen hennes er ofte med henne på slitne karaokebarer på jobb når hun ikke får barnevakt, slik hun også var med sin mor. <br />
<br />
Et år senere ser jeg henne Facebook-tagget i en bursdagsfeiring på McDonalds med bursdagshatt. Hun som jeg tenkte var voksen på livsvisdom er kanskje heller en barnslig voksen fordi hun ble fratatt barndommen så altfor tidlig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9UeOMQZOqTEl3bp8UazZSvoR3meQ4Oomt7ZYrMPxwphbE2Uz4D-rceEoFFXQOrvuhip4hcHU4AXaxM65zwW8jXxyQMLSJaCTG0aDmAEdxX-OA5hlqBOuicSLsfMN6syELrAUMRNEps7U/s1600/GOPR3015.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9UeOMQZOqTEl3bp8UazZSvoR3meQ4Oomt7ZYrMPxwphbE2Uz4D-rceEoFFXQOrvuhip4hcHU4AXaxM65zwW8jXxyQMLSJaCTG0aDmAEdxX-OA5hlqBOuicSLsfMN6syELrAUMRNEps7U/s400/GOPR3015.JPG" /></a></div>
<br />
<br />
<h3>
Vang Vieng, Laos, mai 2015. <span style="font-weight: normal;"><span style="font-size: small;">Jeg er på backpacking. En sen natt går jeg i søvne, og en kamerat stanser meg i resepsjonen. Søvndrukken, småkald og ganske forvirret blir jeg sittende og se på gjester gå inn og ut. Jeg har ikke møtt mange lokale turister på reisen, og bemerker at det er hyggelig at de også reiser på ferie, dette hotellet er jo fullt. Kameraten min ler av min uvitenhet.</span></span></h3>
— Men Tine, de barna er jo prostituerte. Hotellverten tilbød meg grupperabatt, 200 spenn per hode.<br />
Utenfor sto prostituerte transvestitter lett tilgjengelig, slik det ofte er i sørøstasiatiske turiststrøk. Jeg hadde bare vært blind for at bordellet jeg tydeligvis bodde på tilbød roomservice.<br />
<br />
Vi reiste videre neste dag.<br />
<h3>
<br />
Vær en bevisst turist</h3>
Maktesløshet er en klissete følelse. Den liker å bli sittende. Feighet er en annen. Latskap er derimot lett avfeie, særlig når man er på ferie. <br />
<br />
Enkelthendelser summerer allikevel seg opp når du minst forventer det. Det handler ikke om fordelaktig karakteristikker som bein i nesa, sterk ryggmarg eller en iboende rettferdighetsans. Klisjeene om samfunnsansvar og bidragstrang er der fordi de burde. Dette er min gjenytelse for de gangene jeg ikke brydde meg nok. <br />
<br />
I kampen mot seksuell utnyttelse og menneskehandel av barn tror jeg allikevel at det nytter å vite hva man skal se etter. I en ideel verden hadde den voksne hvite mannen den natten i Phnom Pehn vært en engelsklærer eller adoptivpappa. Den kvinnelige halliken hadde kanskje ikke blitt gravid som 16-åring og hun hadde sluppet å ta over familiebedriften hennes mor startet. Hadde turister spurt hotellene de bor på om hva de gjør for å begrense salg av barn i nærmiljøet hadde kanskje hotellverten bidratt med informasjonsformidling i stedet for mersalg. <br />
<br />
Vi kan aldri redde alle, men det er et billig argument. Det skal ikke bety at vi ikke skal redde noen. Det er viktig å kjenne til hva det er som fører til at barn blir tvunget, lurt eller sier seg villige til å bli misbrukt. Bare på denne måten kan vi komme til kjernen på problemet. <br />
<br />
Så hva kan du gjøre? I områder fullstendig avhengige av inntekter fra rike turister er det nettopp de mest besøkte turistmagnetene som setter dagsorden. Vær en #bevisstturist og fortell oss gjerne om steder som engasjerer seg i egne nabolag. Det skal lønne seg å bry seg. <br />
<br />
Du kan lese mer om ECPAT Norge på <a href="http://www.ecpatnorge.no/">våre hjemmesider</a> og på <a href="https://www.facebook.com/ecpatnorge/">Facebook</a>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-85280245101227177292016-10-16T22:53:00.000+02:002016-10-21T10:30:07.673+02:00[Om kinesisk barnepolitikk.]<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSGZhSvlItfY8LsGaA9psRZjFBUlxcccejcxfuYY1HZ1Mm2IXbUqr1rL3d49OstiMtgGq2zYNl5Ts_b-CIQggRJsi0_0mzxpOlVWxJ7ZZpGO-b1Nl_uT5hSKW-9ieUgFH1Chz6-5uj1_4/s1600/kinasjakk.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSGZhSvlItfY8LsGaA9psRZjFBUlxcccejcxfuYY1HZ1Mm2IXbUqr1rL3d49OstiMtgGq2zYNl5Ts_b-CIQggRJsi0_0mzxpOlVWxJ7ZZpGO-b1Nl_uT5hSKW-9ieUgFH1Chz6-5uj1_4/s320/kinasjakk.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><i><b>KINASJAKK: </b>Kinesiske myndigheter vil gi kinesiske barn flere lekekamerater som kan ta vare på de eldre. </i></span></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<b><br /></b>
<b>— Jeg skulle egentlig hatt en bror.</b><br />
<br />
Over dampende nudler plumpet det ut av Yang som om vi snakket om gårsdagens TV-program. Lik de fleste andre unge lovende fastlandskinesere var hun enebarn. Som enefødt var det hun som snart skulle forsørge hele familien, et press det ble snakket oftere om jo nærmere vi kom slutten på skoleåret. Som jente hadde hun dobbelt så mye å bevise.<br />
<br />
— Mamma måtte jo fjerne han da hun oppdaget hun var gravid. Tanten min har hatt syv aborter.<br />
<br />
Temaet var gravalvorlig, men aborter er ikke så tabu som man skulle kanskje forvente av konservative kinesere. For mens man fortsatt slåss i Europa om abortrettigheter, har landets ettbarnspolitikk gjort inngrepet svært tilgjengelig. Samtidig er landet fortsatt seksuelt konservativt og store mangler rundt seksualundervisning gjør at mange par i dag fortsatt bruker abort som eneste prevensjonsmiddel mot uønsket graviditet, ukjente med sunnere og mindre kompliserte alternativer.<br />
<b><br /><span style="font-size: large;">Lovpålagt familieplanlegging</span></b><br />
<b><br /></b>
I Kina kalles ettbarnspolitikken "familieplanlegging." Kommunisten Mao Ze Dong så på barnefødsler som positiv styrkning av landet. Flere hender bidro til større arbeidskraft. Etterhvert som levestandarden ble hevet og befolkningen dertil økte ble det allikevel tydelig for myndighetene at selv kineserne var i ferd med å bli for mange. Fra 1970 ble unge par oppmuntret til å vente med barn og å få færre.<br />
<br />
Siden ettbarnspolitikken i Kina ble innført i på slutten av 70-tallet har lovverket blitt hevet med hard hånd. Dyster historikk om tvangsaborter, tvangsteriliseringer, tap av statlige jobber og (for mange) svært tunge bøter er noe av det som ligger til grunn for at kinesiske myndigheter i dag skryter av at de har unngått 400 millioner fødsler. Vi skal ikke ta kinesiske myndigheter på ordet når det kommer til tall, men <a href="http://www.meifong.org/author-qa/" target="_blank">forskere som medberegner økt levestandard</a> sier tallet er nærmere 100-200 millioner.<br />
<br />
Politikken har fått store konsekvenser for det svært familieorienterte samfunnet. Det er fortsatt sønnen som skal føre navnet og slekten videre. Tradisjonelt ble jenter giftet bort og kom bare tilbake på besøk i kinesisk nyttår (om noensinne). Barn er fortsatt ansett som levende forsikringsordninger, hvor eldre generasjoner blir tatt vare på av familiens sønner. Det er skambelagt å sende foreldre og besteforeldre på eldreinstutisjoner, ansett som bevis på at barna ikke bryr seg om dem.<br />
<br />
Samtidig er 40-, 50- og 60-tallets babyboomere er i ferd med å bli gamle og staten er pinlig bevisst at man ikke har mulighet til å ta vare på dem alle. Fra 1. januar 2016 ble det lovlig for gifte par å få to barn, en ordning som har vært testet ut blant enkelte grupper de siste årene.<br />
<b><span style="font-size: large;"><br />Mange kinesere har søsken</span></b><br />
<br />
Det skal sies at blant mine kinesiske venner er det flere som allerede har søsken. Noen har foreldre som jobber i private bedrifter og derfor betalt boten de ble pålagt. Andre har blitt bestukket lovlige av statlige hender villige til å ta i mot ekstrainntekter. Én venninne ble offisielt bortadoptert til en familievenn så hun kunne gå på skolen i et bedre distrikt. I Hongkong fylles fortsatt fødeavdelinger opp av <a href="http://www.scmp.com/news/hong-kong/health-environment/article/1938268/mainland-women-gatecrashing-hong-kongs-maternity" target="_blank">fastlandskinesere på fødselsferie</a>. Mange minoriteter og folk på landet har også hatt tillatelse til å få flere barn.<br />
<br />
Mangelen på søsken har dessuten gjort at fettere og kusiner ofte blir omtalt som brødre og søstre på kinesisk, et konsept som skaper så stor forvirring at det ikke er uvanlig å understreke "ekte" søsken om således er tilfellet. Enkelthistoriene er flere enn det offisielt finnes kinesere i Kina.<br />
<br />
Den ferske lovendringen kom på grunn av eldrebølgen, vinklet som et positivt grep hvor myndighetene tar ansvar. De andre store sosiale problemene som ikke snakkes like ofte om er vel så alvorlige. Med gutter som det foretrukne nesteleddet har Kina 200 millioner flere menn enn kvinner. Manglende koneemner har ført til økt menneskehandel, særlig fra fattige naboland som Nord-Korea og Myanmar. I tillegg eksisterer et ukjent stort antall uregistrerte kinesiskfødte barn som lever uten borgerstatus (kalt "svarte mennesker" på kinesisk). Uten å være registrert mister man blant annet skolerett, ingen mulighet til å være ansatt i staten, ingen mulighet for medisinsk behandling og ingen mulighet til å reise ut av landet hvor de i utgangspunktet ikke er ønsket. Debatten om hvor <a href="http://www.unicef.cn/en/child-protection/children-with-disabilities/" target="_blank">Kinas befolkning med funksjonsnedsettelser</a> er, er en annen sak.<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<b><span style="font-size: large;">Dyrt med to</span></b><br />
<br />
Yangs familie gjennomgikk en betydelig klassereise det siste århundret. Som veteran fra <a href="http://namehao.blogspot.no/2015/03/om-betydningen-av-hvem-som-forteller.html" target="_blank">Sino-Vietnam-krigen</a> fikk faren jobb og bolig i byen Xian på statens regning. Selv om både han og moren hadde familie i en landsby på andre siden av landet, var den lille familien takknemlige for mulighetene. Det er ikke utenkelig at veteranbarn-statusen alene ga Yang karakterene og skoleplassene som etterhvert sendte henne på den andre siden av kantinebordet for meg i Hongkong (skjønt, bortsett fra egen kunnskap til kinesisk kultur er mine mer håndfaste kilder for akkurat dette klassekamerater som ikke var priviligerte som veteranbarn).<br />
<br />
Hun hadde fått alt, nettopp fordi hun var én.<br />
<br />
Lovendring til tross, dette er et poeng godt forankret i den nåværende kinesiske folkementaliteten. Vi skal derfor ikke forvente å se en tydelig kinesisk befolkningsvekst med det første. Faktum er at kinesiske myndigheter har brukt de siste 40 årene på å fortelle befolkningen om hvorfor det ikke er lønnsomt å ha flere enn ett barn. Foreldre satser alle pengene sine på ett barn når det kommer til undervisning, ekstraundervisning og alt som følger med. Man gjør det fordi alle andre gjør det for sine små keisere og keiserinner. Med prisveksten i dagens Kina og den stadig økende folketilstrømmingen til storbyene er det fortsatt få foreldre som har økonomi til å spille på flere kort.<br />
<br />
Mine venner sier de setter pris på muligheten, særlig de som har vokst opp uten søskenbarn. De færreste tror allikevel de vil utnytte muligheten fordi presset allerede er for stort. Der hvor man før i tiden snakket om at idealbarnet var en sønn født i dragens år, er det mange som spøker om at de ønsker seg en lydig jente født i sauens (geitens) år. Drager sies å være spesielt sterke og målrettede individer, <a href="https://priceonomics.com/how-the-chinese-zodiac-affects-national-birth/" target="_blank">sauer lydig og lite egnet for annet enn slakt</a>. Med økt samfunnspress er det kanskje først og fremst mer nødvendig med pliktoppfyllende barn som oppfyller familiekravene enn ambisiøse barn som velger sine egne stier.<br />
<br />
<b><br />Vil du vite mer?</b><br />
<br />
<ul>
<li><b>LES: </b><a href="http://namehao.blogspot.no/2016/02/om-den-frste-rde-konvolutten.html" target="_blank">[Om den første røde konvolutten.]</a></li>
<li><b>LES: </b>"<a href="https://bokelskere.no/bok/tapte-doetre-fortellinger-om-savn-og-kjaerlighet/198174/" target="_blank">Tapte døtre</a>" av Xue Xinran skildrer flere historier fra kvinner som har gitt opp døtre som følge av ettbarnspolitikken. </li>
<li><b>LYTT:</b> <a href="http://supchina.com/sinica/mei-fong-one-child-policy-consequences-whats-next-chinas-demographics/" target="_blank">"Sinica: Mei Fong on the one-child policy, its consequences on Chinese demographics</a>"</li>
</ul>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-39985591825128996542016-10-03T23:05:00.003+02:002016-10-09T20:28:49.424+02:00[Om den tause analfabetismen.]<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtjwLwx8hlV36rgOAE6eE4M5llVb55U63pF8m-cHyCKkw0Ms2EK6-FcpKxnyidf-r2AjKxARiPR6R_5733u3POSwgkRO-wlo4wszdAadC8t5ylRRPq6ZM0lZ9i8oO95OnNb1361QuRA9k/s1600/IMG_0033.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtjwLwx8hlV36rgOAE6eE4M5llVb55U63pF8m-cHyCKkw0Ms2EK6-FcpKxnyidf-r2AjKxARiPR6R_5733u3POSwgkRO-wlo4wszdAadC8t5ylRRPq6ZM0lZ9i8oO95OnNb1361QuRA9k/s400/IMG_0033.JPG" width="300" /></a></div>
<b><br />I primetime nå-går-vi-fra-jobb-og-spiser-middag-på-Ikea-tid venter også jeg på den kjente blå bussen.</b> En somalisk dame kommer bort til meg og den voksende gjengen som venter. <br />
<br />
— Til Furuset-Ikea, spør hun oss. <br />
<br />
Det er stille en liten stund, før en bebrillet hipster med baguett i hånden og slitne Converse kaster hodet mot et skilt som viser busstabellen noen meter bortenfor. <br />
<br />
— Det står på skiltet, les selv da vel.
<br />
<br />
Hun ser på skiltet og kaster på skuldrene. Overhører han og spør igjen, denne gangen med øynene vendt mot meg. <br />
<br />
—Ikea, til Furuset? <br />
<br />
Hun ser sliten ut i ansiktet, klærne dekker kanskje kroppens former, men ikke overordnet fasong. Det er tungt å gå allerede, men det er ikke det som gjør det vanskelig å gå til skiltet. Jeg kjenner typen godt. Hun er Amina og Safia og Zara. En av historiefortellerne, mødrene og tedrikkerne. Analfabetene. De som virkelig kjenner <a href="http://namehao.blogspot.no/2016/04/vekten-av-en-blyant.html" target="_blank">vekten av en blyanten</a>. <br />
<br />
Det aner meg at denne kvinnen ikke kan lese, men selvfølgelig er ikke det åpenbart for alle. Hvordan skal man forstå at et skilt betyr ingenting for den som ikke kan tilegne seg skriftlig informasjon? For de uinvidde er det utenkelig at det finnes voksne som ikke kan lese i Oslo. Ingen vet hvor mange det faktisk er.<br />
<br />
Hipsteren ser irritert på meg når jeg tar kvinnen med bort til skiltet og peker. <br />
<br />
—Furuset-bussen går klokken fem, sier jeg. <br />
<br />
Usikker på om hun forstår hva jeg sier holder jeg opp fem fingre, viser så på armbåndsuret mitt hvor lenge hun må vente. Jeg tror hun kan nok norsk, det er ikke det som er problemet. Det er heller det at ikke alle damene på norskopplæringen min kan klokken. <br />
<br />
Hun gjentar de siste ordene mine. —Klokken fem.
<br />
<br />
Hipsteren tygger baguetten videre i stillhet uten å se på meg. Etter noen minutter kommer den store blå bussen. Over vinduet i førersetet står det «Slependen». Jeg hopper inn med resten av de som har ventet. Bakerst følger den somaliske kvinnen. Jeg møter øynene hennes og sier at denne skal til Slependen.<br />
<br />
—Ikke Furuset. <br />
<br />
Hun smiler ikke. Går fort av bussen, på nytt har hun stilt seg opp for å vente. <br />
<br />
I det bussen svinger ut for å kjøre mot Oslos vestkant, hører jeg to amerikanerne foran meg diskutere hva de liker ved Norge. <br />
<br />
<i>— It's the little things, like electrical cars and the chill friendly people. </i><br />
<br />
Dem om det. <br />
<br />
Analfabetisme er et usynlig handicap i vårt samfunn. Vi som foretrekker å ikke snakke sammen, ei heller høres. En større prosentdel av kommunikasjonen vår foregår over dempede tastetrykk. De som ikke kan, faller utenfor. Det hender så altfor ofte på norskopplæringen at forrige ukes lærevillige elever atter en gang sier at de ikke har gjort lekser. At de glemte å gjøre dem, eller at de ikke fikk tid. <i>Inshallah, neste uke? Lover du å ikke bare drikke te, du må jobbe for å bli god! Ja, inshallah. </i>Norskopplæring for voksne analfabeter er ikke for den som bare er glad i toppturer. Terskelen for å begynne er allerede skyhøy, vi feirer ethvert fremskritt. Inshallah. <br />
<br />
Unnskyldningene er mange. Noen har mange barn. Noen har ingen. De har for mye tid eller for liten tid. Det jeg kan si uten å ha kontrollert fakta med noen er at de aller fleste analfabeter i Norge har dårlig råd, liten kontakt med nordmenn privat og dessverre få evner vi liker å betale for. Mange av mine norskelever har ikke fullført 3. klasse. De har brukt hele liv på å unngå tall og bokstaver. Hjertet mitt svulmer når de tillater seg å lese høyt med stotrende stemmer og hennafargede fingre sakte glidende over ordene i klasserommet. I dag ble jeg igjen minnet om hvorfor læringskurven kanskje ikke er så bratt som det jeg forventer. <br />
<br />
Det er ikke rom for å bruke en seig mannsalder på å tyde en busstabell mellom 30 kjøttbollesultne. For den som trenger det, så holder det neppe at det finnes en app for slikt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-46058592463821491192016-04-22T18:59:00.001+02:002016-04-24T15:01:43.243+02:00[Om S-21 Tuol Sleng.]<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Begeistret for historie har jeg vært på en del museer som minner bastialske hendelser. </b>Omfangene av tragediene fremstilt i <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Nanjing_Massacre_Memorial_Hall" target="_blank">Nanjing Massacre Memorial Hall</a> og <a href="http://namehao.blogspot.no/2011/08/om-hiroshima-del-ii.html" target="_blank">Hiroshima Peace Memorial Museum</a> sto i særstilling for egne opplevelser. Kanskje fordi en såpass betydelig del av de andre besøkende stilte opp smilende og tok bilder ved siden av fotografier av døde kropper og annet utstilt. Jeg har enda ikke helt forstått behovet for å ta bilder av slikt. Er grusomhetene virkelig så pikante at det fortjener en plass i digitale fotoalbum?</div>
<br />
Det er kanskje det. Det er egentlig også litt fint at man tar med seg bildene hjem, så man husker hva som er skjedd selv etter at man har ristet av seg førsteinntrykket. At man ikke skal glemme er en klisjé fordi det er sant.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXfGKGpDdeMOz2vs0tn62P9LwbjYOpL0S5K8d4pyNxqkZCj7Lt-eyVAmFh5wWwhRDdVit-IvbwtPeaBE_2uyASpYdUvA1zIhtBzzz_u3rBUnY_A-F9lFKqZdI04BmhuUKdyntkRARpn-c/s1600/IMG_3534.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXfGKGpDdeMOz2vs0tn62P9LwbjYOpL0S5K8d4pyNxqkZCj7Lt-eyVAmFh5wWwhRDdVit-IvbwtPeaBE_2uyASpYdUvA1zIhtBzzz_u3rBUnY_A-F9lFKqZdI04BmhuUKdyntkRARpn-c/s400/IMG_3534.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg har tidligere skrevet om resultatet av <a href="http://namehao.blogspot.no/2016/02/hvorfor-vi-na-br-snakke-om-kambodsja.html" target="_blank">Røde Khmers herjinger i Kambodsja</a>. Røde Khmer, et totalitært regime så brutalt at kanskje så mange som en fjerdedel av befolkningen døde i løpet av perioden 1975 til 1979. Sårene er åpne. Få er stilt til ansvar. Den eldre delen av lokalbefolkningen, overlevende etter terroren anser temaet som tabu, de har jobbet hardt for å få et prøvet samfunn tilbake på fote. De yngre synes å tenke det hendte i fordums tid og er sjeldent interessert om de blir spurt. Jeg skal innrømme at jeg ser undrende på den manglende interessen med vestlige øyne. Det er jo også sant at det er den unge gardes ansvar å bringe landet videre først og fremst.<br />
<br />
I Kambodsja vekker Røde Khmers stygge etterlatenskaper allikevel stor interesse blant turister. Begrensede midler gir museene ofte et røft preg, men dette forsterker også opplevelsen.<br />
<b><br />Tuol Sleng</b><br />
De vietnamesiske soldatene som sammen med allierte kambodsjanske soldater rykket inn i Phnom Pehn i januar 1979 kom til en mer eller mindre folketom by. Det var gått flere år siden Røde Khmer jaget innbyggerne ut til store arbeidsleirer på landet. I byen var det flere døde enn levende.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3TVmTYADig3OWwI5aF31PkkBfyGTyA6cm_2oPA7ANlGa3c1l0YqeQKWtMwEqYEai3CzVEYiUYg6w86BdSU-4mxRbXfiyLdRGgskhGqykUNtVc4UrBCjbUnRCpRtWKpieeCoASt1uxtQk/s1600/IMG_3536.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3TVmTYADig3OWwI5aF31PkkBfyGTyA6cm_2oPA7ANlGa3c1l0YqeQKWtMwEqYEai3CzVEYiUYg6w86BdSU-4mxRbXfiyLdRGgskhGqykUNtVc4UrBCjbUnRCpRtWKpieeCoASt1uxtQk/s400/IMG_3536.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
To vietnamesiske fotojournalister som hadde blitt med troppene var de første til å oppdage de hvite bygningene Røde Khmer hadde kalt S-21, kodenavnet for <i>santebal</i>, det hemmelige politiet. En sterk likstank trakk dem mot fire byninger innhegnet av piggtråd. De fant lik som bar preg av nylige henrettelser, lenker og torturedskaper. Fotografene tok bilder før de varslet det vietnamesiske militæret som stengte av området og brente likene sammene kveld. Bildene fra 8. januar 1979 henger fortsatt i rommene likene ble funnet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3-5N5sFzuQE-Jy8w1ki5HAUyvbQ4SRn5kUXfLWITF_wecEJDQv_gXGNGuUMA18AgGwFZbPo3FUrPqHMSSvb5uvxRXEWIvmbcBP343Ctwx19efXvE27CdbTN1M6K7vOx53VapiVQgHQnQ/s1600/IMG_3554.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3-5N5sFzuQE-Jy8w1ki5HAUyvbQ4SRn5kUXfLWITF_wecEJDQv_gXGNGuUMA18AgGwFZbPo3FUrPqHMSSvb5uvxRXEWIvmbcBP343Ctwx19efXvE27CdbTN1M6K7vOx53VapiVQgHQnQ/s400/IMG_3554.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
Da vietnamesiske myndigheter to uker senere inviterte en gruppe utenlandske journalister fra allierte sosialiststater, skildret de besøkende lukten av død og avføring som enda hang i luften. I dag, nesten tretti år senere er blodspor på gulv, vegger og tak fortsatt tause vitnesbyrd om bygningenes historie.<br />
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
S-21 var Tuol Sleng, var en tidligere videregående skole som Røde Khmer brukte som fengsel og torturkammer. I fengselet fant man dokumentert 14 000 registrerte fanger i løpet av perioden. Listene fra flere måneder i 1978 er imidlertidig ufullstendige, noe som tyder på at antallet fanger allikevel kan ha vært langt høyere. Det er også uvisst hvor mange som faktisk overlevde. Det FN støttede Røde Khmer-tribunalet, en ad hoc krigsforbryterdomstol, opererer med <a href="http://www.cambodiatribunal.org/assets/pdf/reports/dccam_s21_tuol_sleng_fact_sheet.pdf" target="_blank">anslag på 179 overlevende</a>. </div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOw-9TGwDwfxSa1Vr6u_X-9kA1bu_kv475JgOFMATlyKeg5tEg4_9tFx_eJm37TMCVHCyGS1K6upxCwymtLHjGqxmDkafsEZK08eB9_B7oWz26874RhOTHmPD9O2RKx2MVG070YJPHyxM/s1600/IMG_3558.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOw-9TGwDwfxSa1Vr6u_X-9kA1bu_kv475JgOFMATlyKeg5tEg4_9tFx_eJm37TMCVHCyGS1K6upxCwymtLHjGqxmDkafsEZK08eB9_B7oWz26874RhOTHmPD9O2RKx2MVG070YJPHyxM/s400/IMG_3558.JPG" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Vietnam invaderte Kambodsja i 1979 etter at Røde Khmer i lang tid hadde gjort flere forsøk på å angripe grensene, og Viet Cong så derfor store propagandamuligheter for stedet, som ble åpnet som museum allerede i 1980. En av de overlevende, Ung Pech, ble satt som museumsdirektør. Alle fangene ble fotografert under oppholdet. Mange av de avbildede bærer preg av vold. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhP_lfurYhdOBHkDyUrrcmxhGF6HBIM8W5vV0PN9nOR6EM4FNlQ8Jlaz6_OjOJ9DCvEiTn8Fe299hOSakXZ5JmM6KbH-Q0BCeWea6s_-129d3j2jG-up7Sje8BVgavUZukyNuB97nEoqYQ/s1600/IMG_3547.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhP_lfurYhdOBHkDyUrrcmxhGF6HBIM8W5vV0PN9nOR6EM4FNlQ8Jlaz6_OjOJ9DCvEiTn8Fe299hOSakXZ5JmM6KbH-Q0BCeWea6s_-129d3j2jG-up7Sje8BVgavUZukyNuB97nEoqYQ/s400/IMG_3547.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
De fleste fangene var kambodjanske, men det var også en del arbeidsimmigranter fra naboland som Vietnam som ble tatt. Røde Khmer opererte med arveskyld og det var lite som skulle til for at man hadde bånd til samfunnsfiender. Mange av fangene var barn. </div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRWIirQffjL-vwfj81CLsqZOmKLHdENcFMabJuDXnMydC3KO3tztVfbNQtkfSleHsXxU8GXYMPUOWiIMQIWxlXUUuAymBIf_6kDRg5RUTBP6q2waE9f0UrNRssSss6KXa1Sa8RLYDCtkM/s1600/IMG_3548.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRWIirQffjL-vwfj81CLsqZOmKLHdENcFMabJuDXnMydC3KO3tztVfbNQtkfSleHsXxU8GXYMPUOWiIMQIWxlXUUuAymBIf_6kDRg5RUTBP6q2waE9f0UrNRssSss6KXa1Sa8RLYDCtkM/s400/IMG_3548.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="text-align: justify;">De som ikke hadde navn å oppgi på medsammensvorne ble torturert til de anga andre som senere også ble tatt til fange. Avhørene ble holdt med forventninger om at alle fanger var skyldige, og referater og vitnesbyrd fra overlevende og fangevoktere viser at ofrene i desperasjon oppga lister med navn nesten mer eller mindre vilkårlig. Særlig forutantagelsen om at fangene aldri var uskyldige har gjort at systemet er blitt omtalt som brutalt.</span> </div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNwxcsE3c46COP6HOq98CBYjlkAlrrjRQLK_sVA59XdL192aoeDAOtUSj8KEnYHkvsLW-nvX4IMAG9MZzmPk2DANDw_VN6zmOpiC6ArmjxoHCkJWjcrrj74V16XlTODsc9yQDbyWX7nBU/s1600/IMG_3538.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNwxcsE3c46COP6HOq98CBYjlkAlrrjRQLK_sVA59XdL192aoeDAOtUSj8KEnYHkvsLW-nvX4IMAG9MZzmPk2DANDw_VN6zmOpiC6ArmjxoHCkJWjcrrj74V16XlTODsc9yQDbyWX7nBU/s400/IMG_3538.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
Alle cellene på Tuol Sleng står åpne for publikum. Utenfor står store urner som var fylt av menneskelig avføring. Disse ble brukt til å senke fanger ned i under forhør. Andre kjente torturmetoder var uttrekking av negler og bruk av strømkabler.<br />
<br />
Det står palmer plantet utenfor murene toppet med piggtråd. Fugler flyr ut og inn i de ruteløse vinduene. De fleste dager sitter Tuol Sleng-overlevende Chum Mey ved inngangen og signerer b<a href="http://www.amazon.com/Survivor-Triumph-Ordinary-Khmer-Genocide/dp/9995060248" target="_blank">oken han har skrevet om oppholdet i fengselet</a>.<br />
<br />
I 2007 ble Tuol Slengs fengselssjef <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Kang_Kek_Iew" target="_blank">Kang Kek Iew</a>, også kjent som Comrade Duch, pågrepet. I 2010 ble han dømt til livstid av Røde Khmer-tribunalet. Han var den første av Røde Khmer-regimet som ble straffet.Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-38083226995998320512016-04-21T00:13:00.000+02:002016-04-23T09:49:01.640+02:00[Vekten av en blyant.]<div>
<span style="color: #666666; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; text-align: center;"><span style="background-color: white; line-height: 19.2px;"><b><i><a href="https://snl.no/analfabet" target="_blank">Analfabet</a>:</i></b><i style="font-weight: bold;"> </i></span><span style="background-color: white; font-size: 12px; font-style: italic; line-height: 16px; white-space: pre-wrap;">person over en viss alder som ikke kan lese og skrive. En funksjonell analfabet er en voksen person som har lært å lese og skrive, men som ikke behersker kunsten godt nok for hverdagens behov. </span></span></div>
<br>
<div style="text-align: right;">
<i style="color: #666666; font-family: 'trebuchet ms', sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: xx-small; line-height: 16px; white-space: pre-wrap;"><a href="https://snl.no/analfabet" target="_blank">Store norske leksikon</a></span></i></div>
<div style="text-align: justify;">
- V-o-t-t-e-r.<br>
Med en rynkete hennafarget finger staver Amina seg gjennom ordet. Noen ganger danser lydene frem så fort at hun kan lukke øynene mens hun leser og tyde ordene allikevel. Andre ganger leser hun den samme setningen to ganger uten å legge merke til det. Det kan være vanskelig å huske hvilken krokretningen som gir t-lyd eller f-lyd. Sammensatte ord er lettere <a href="https://morgenbladet.no/portal/2016/03/integrering-i-blinde" target="_blank">å lese med bindestrek</a>. Det norske språket har altfor få bindestreker og altfor mange konsonantoppsamlinger.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Dette er ingen barneskoleklasse. Amina er 55 år gammel. I høst begynte Amina lære å lese.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>En etablert studieteknikk</b></div>
<b></b><br>
<div style="text-align: justify;">
Da Amina ble født i Somalia, hadde ikke landet et eget skriftspråk. Bruken av latinske bokstaver ble etablert i 1972, hele 11 år etter at Amina møtte verden. Selv om 60- og 70-tallets Somalia var preget av sterke visjoner om fremtiden, har realitetens voldelige krig, korrupte myndigheter og en totalt manglende sosioøkonomisk infrastruktur gjort at hele <a href="http://www.unesco.org/uil/litbase/?menu=4&programme=100" target="_blank">75 % av Somalias kvinner over 15 år</a> i dag ikke kan lese.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
For tre år siden kom Amina til Norge. Hun fikk norskt pass og norskurs. Fordi hun er over 55 år kreves det ikke at hun skal gå på norskurs, men Amina vil. I en svart ryggsekk har hun en blå plastmappe full av skriveøvelser. Hun har ikke akkurat noen god studieteknikk. Det er første gang Amina går på skolen, foruten noen sporadiske korantimer i årenes løp.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6_hmVQR6wVnYzOB8e9kGTL1-6hWGkMyvWx5iozhip2Vje2Xpsh9nYIGWAv1v9VHrBFVLpok1OVeyI6Aa3p4X0IiRIl40PtPR_7PNxeF8vP2xu0GKmGceiFZcBO2QzgyBzZrlIT8ICXvA/s640/blogger-image--213847799.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: justify;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6_hmVQR6wVnYzOB8e9kGTL1-6hWGkMyvWx5iozhip2Vje2Xpsh9nYIGWAv1v9VHrBFVLpok1OVeyI6Aa3p4X0IiRIl40PtPR_7PNxeF8vP2xu0GKmGceiFZcBO2QzgyBzZrlIT8ICXvA/s320/blogger-image--213847799.jpg" width="282"></a><br>
<div style="text-align: justify;">
Førsteklassinger i Norge lærer om lang lyd og kort lyd. Diftonger. De tegner border for å øve seg på skjønnskrift. Mange har foreldre som ser over leksene med dem hver kveld. Grunnskolen alene tar ti år. Det har ikke Amina tid til. Første skoledag så hun klassekameratene trekke metallpinnene i plastmappene gjennom hullene i stensilene de fikk utdelt. Hun hermet etter de andre. Da de satte blyanten mot arket, gjorde hun likedan, selv om hun enda ikke kunne skrive sitt eget navn. En blyant kan være tung og lett på samme tid.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Det er ikke noe fasitsvar på hvor lang tid det tar å lære å lese. Noen barn kan lese før de begynner på skolen, andre stotrer seg gjennom tekster flere år etter at de begynte læringsprosessen. Det skal allikevel nevnes at det ofte er en korrelasjon mellom foreldres utdanningsnivå og hvor tidlig eller raskt et barn tilegner seg leseforståelse. <a href="http://barnehage.no/forskning/2015/10/lesevaner-i-hjemmet-utslagsgivende-for-barns-leseferdigheter/" target="_blank">Barn som blir lest for,</a> har vist seg å være bedre rustet for lesetrening i skolen, og har ofte et større ordforråd. Barn som har bøker tilgjengelig utvikler <a href="http://www.plusstid.no/Barn-og-familie/Barn/Gi-barna-leseglede" target="_blank">ofte leseglede</a>. Tilretteleggelse gir ofte forsprang. Jeg sier ofte, unntakene er mange, dette er dog ikke en tekst om disse. Dette handler om de som ble fratatt muligheten til å lære.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Nordmenn liker å gå med strømpebukser</b></div>
<br>
<div style="text-align: justify;">
Det er vanskelig å lære et nytt språk uten å kunne lese og skrive på sitt eget. Det begrenser mulighetene for å slå opp gloser man hører og drive selvstudium. Å lese på et nytt språk er en genuin utfordring når selv en grunnleggende setning ikke gir mening:</div>
<br>
<div style="text-align: justify;">
<i>Kari spiser ris. </i></div><div style="text-align: justify;"><i><br></i></div><div style="text-align: justify;">Hva er egentlig en Kari?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Kulturrelaterte ord kan også være vanskelig. På skolen snakker Aminas klasse om norsk kultur og språk. Hun staver seg frem til at nordmenn liker å gå med strømpebukser. Hun lærer forskjellen på ski og skøyter, votter og hansker. En gang kom UDI og delte ut brosjyrer til hele klassen. Hun takket pent og la brosjyren i sekken sammen med de andre arkene. Da hun senere viste frem brosjyren til en venninne som kan lese norsk, lo venninnen av henne. Brosjyren var på somali og handlet om frivillig retur. Amina kan fortsatt ikke lese somali.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Det er ikke så rart. Et tekstløst samfunn fungerer når lese- og skrivekunnskaper ikke er normen. Nyheter kan spre seg raskt via jungeltelegrafen. Som mange andre voksne som ikke kan lese eller skrive, har Amina en god hukommelse. Hun husker lange oppskrifter, timeplaner og datoer. Tekster hun har lest før, flyter godt. Nye tekster er utfordrende og krever høy konsentrasjon. Noen ganger må hun få tankene et annet sted. Da reiser hun seg opp og går en liten tur rundt i rommet. Om hun er i godt humør, synger hun. En sang hun har diktet handler om å ha det fint i Norge. Somali er kjent for å være et poetisk språk, ordene hennes på norsk er flate, setningene adjektivløse.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Lesetrening når man har spist nok og sovet nok og ikke har tusen andre ting i hodet kan gi mestringsfølelse. Men elevrollen kan også være uvant og anstrengende for den som aldri har sittet på en skolebenk. Selv om læringskurven ikke er like jevn hver uke, så er den stigende.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Høst blir vår. Glosene på norskkurset blir også mer gjenkjennelige for den som er vokst opp i et land uten vinter. Amina leser sol og gress. Iskrem. Hun gleder seg til 17. mai, en av de morsomste dagene nordmenn feirer. Hun liker å se på korpset, på barna som vifter med flagg og å kjenne på folkehavet. Det er én lærer per norskklasse. Amina sier ja når læreren spør, selv når hun egentlig ikke forstår hva det betyr å "feire etableringen av egen grunnlov." Han stiller mange spørsmål og står alltid i klasserommet. De har mye pensum å gå gjennom. Amina vet ihvertfall hvorfor alle er glade den dagen.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Det er ikke gjort mye forskning på lesetrening på annenspråk for for voksne analfabeter. En undersøkelse fra Berkley i California konkluderte med at man ikke visste så mye om dem. En masteroppgave fra Høyskolen i Oslo konkluderte med det samme. Rapportene skyldte på dårlig tid, manglende språkkunnskaper hos forskerne og at temaet ofte er skambelagt for de det gjelder. Forfatterne har enda ikke svart på henvendelsene mine.</div>
<div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>"Er det noen vits da?" </b></div>
<br>
<div style="text-align: justify;">
Med en bachelor i kinesisk har jeg lenge trodd jeg lærte å lese i voksen alder. Jeg gjenkjenner følelsen av å se ord på magisk vis flyte frem ut av mystiske symboler, litt etter litt. Jeg forstår at å lese en helside kan være som loddrett fjellklatring uten klatresko.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Men sammenligningen av Aminas leseopplæring og min egen er ikke rettferdig. Jeg fikk tildelt verktøy til læringskassen min allerede som barn. Innføring i studieteknikk fra jeg var seks. Først nå innser jeg hvor heldig jeg var som hadde foreldre som leste for meg, selv om det også var en anerkjennelse av at pappa må ha hatet å lese <a href="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=146587" target="_blank">Blomstenes flora</a> hver eneste kveld. Da søskenflokken min ble stor nok til at vi ikke rakk å lese nok kapitler om Anne-Cath Vestlys Aurora og Sokrates i løpet av en kveld (det vil si alle), leste jeg bøkene ferdig på egenhånd. Aldri har noen skrudd av nattbordlampen min om jeg ville lese en side til. Jeg drodler ord bevisst og ubevisst om jeg har en penn for hånden. Jeg tilhører chatgenerasjonen hvor <a href="http://www.hngn.com/articles/172063/20160124/online-dating-grammarly-proofreading-essential-infographic.htm" target="_blank">rettskriving kan spille en avgjørende rolle for oppgradering av sivilstatus</a>.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Livene våre er fundamentalt forskjellige. En bekjent spurte meg om det egentlig var noen vits. Vil leseferdigheter hos kvinner som Amina egentlig ha nytteverdi for samfunnet vårt?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Svaret er nei. Svaret er ja.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
La oss starte med at det indirekte gir det deg kortere køtid i matbutikken, Amina finner det hun trenger med mindre hjelp. Med økt språkforståelse kan hun gå til legen uten å måtte være avhengig av tolk, en mindre utgift som ellers ville gått av norske skattepenger. Det skaper livsglede, noe av det mest avgjørende for en god helse. Om statsbudsjettene skal holde må mennesker regnes i kroner og ører. Dårlig helse er dyrt. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg møtte Amina i januar. Gjennom ukentlige møter har vi jobbet med tekster hun får på voksenopplæringen. Jeg tegner mye når vi snakker sammen. Jeg forsøker etter alle spilleregler å vise respekt for sjal, kultur, religion, aldersforskjell og deling av mat. Men, det er hun som forteller at hun drømmer om bading fra svaberg, som synger om nye ektemenn og som ikke skjønner hvordan jeg kan være så hvit når jeg ikke en gang har melk i den sukkerfrie teen min.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
Respekt kommer i flere former. Amina gir meg neven for hver side vi fullfører og kaller meg <i>Macalin</i>, lærer. Jeg tror ikke Amina vet hvor mye hun lærer meg. </div>
</div>
<div>
<div style="text-align: justify;">
<br></div>
<div style="text-align: center;">
---------------------------------</div>
<div style="text-align: center;">
<br></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Vil du lese mer?</b><br>
<ul>
<li><span style="text-align: start;"><b>Les kvinneportrettene mine om <a href="http://namehao.blogspot.hk/2015/03/om-damen-i-parken.html" target="_blank">tedamen Chin</a>, <a href="http://namehao.blogspot.hk/2015/03/om-damen-i-mongkok.html" target="_blank">horemammaen Cecilia</a>, <a href="http://namehao.blogspot.no/2015/04/om-damen-i-tsuen-wan.html" target="_blank">elitestudenten Joscelin</a> og <a href="http://namehao.blogspot.hk/2015/01/hands-on-approach-to-future.html" target="_blank">massøren Un</a>.</b></span></li>
<li><span style="text-align: start;"><b>Jeg er frivillig på Helseforum for kvinner, hvor jeg blant annet jobber med Amina. <a href="http://helseforumforkvinner.no/" target="_blank">Her finner du mer informasjon</a> om det viktige arbeidet de gjør.</b></span></li>
</ul>
</div>
</div>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-70520607744134559632016-03-31T14:30:00.004+02:002016-12-01T10:34:10.808+01:00[Om kinesiske visittkort.]<b>De fleste kurs om business i Kina begynner med anbefale deg å skaffe visittkort. </b>Det er en grunn til det. Ved å overrekke visittkort i Kina, gir du ikke noen bare personalia, du bekrefter også et bånd. Leksjon 2 om business i Kina vil ofte fortelle om viktigheten av kontakter, 關係 <i>guanxi</i>. Men, med hensyn til Xi Jinpings kamp mot korrupsjon er dette noe omdiskutert så la oss holde oss til Leksjon 1.<br />
<br />
Denne måneden mottok jeg ett visittkort. Det ble overgitt med latter om at det var like så greit å dele det ut før det støver ned helt. Mange i Norge ser på det som avleggs, med mindre man har sin første jobb kanskje. Samtidig opplever jeg at visittkort også gir voksenpoeng, ihvertfall blant kidsa under tretti.<br />
<br />
I Kina betyr visittkort kredibilitet selv om alle vet at det koster omtrent ingenting å produsere og er tilgjengelige på alle gatehjørner selv i mindre byer. visittkort er så viktig at det hjelper lite om du kom i god tid før avtalt, har du ikke visittkort tolkes det ofte som at du er uforberedt. Kardinalfeil. Bare ta meg på ordet.<br />
<br />
Et visittkort i Kina inneholder navnet ditt og kontaktinformasjonen din, naturligvis. Men hva som er nødvendig av kontaktinformasjon er avhengig av hvem du skal møte også, ikke sant?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEip23nLu1cW010MPTHbCyGw-A8lHxsG5MBIazQrbJw_LgvgMFNCdbCtA5NtE5e3UiSHY0OfyWK5RDssiV2ngi7Nyr1yX_conDv63igSYlPegv0LPWD2I8NIgdbcguVHQLvpbqCnd02yP2o/s1600/business.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEip23nLu1cW010MPTHbCyGw-A8lHxsG5MBIazQrbJw_LgvgMFNCdbCtA5NtE5e3UiSHY0OfyWK5RDssiV2ngi7Nyr1yX_conDv63igSYlPegv0LPWD2I8NIgdbcguVHQLvpbqCnd02yP2o/s400/business.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mine kinesiske visittkort fra da jeg var studentpraktikant på det norske generalkonsulatet i Guangzhou.</td></tr>
</tbody></table>
<b>Navn. </b><br />
Shakespeare spurte en gang "What's in a name?" Svar: Alt. Og ja, selvsagt skal du ha ditt egentlige navn, men det er store sjanser for at du kommer til å møte kinesere som ikke er stødige i engelsk. Kanskje du skal bo på et hotell eller være med på noe annet hvor du trenger et navn. Mange vil da være enormt lettet om du har noen kinesiske tegn de kan plotte inn.<br />
<br />
Det er vanlig å ha en kinesisk side og en norsk/engelsk/lignende side. Du kan selvsagt <a href="http://www.mandarintools.com/chinesename.html" target="_blank">lage deg et kinesisk navn</a> på internett. Det er snarveien, men om du først skal gjøre det, kan du vel like så godt <a href="https://snl.no/kinesisk%2Ftranskribering_av_utenlandske_navn" target="_blank">transkribere navnet ditt</a>. De fleste som får kinesiske navn i en litt mer moden alder pleier å gjøre sistnevnte. Eller så får man et kinesisk navn. Mange kinesere vil synes det er en morsom utfordring om du ber dem om hjelp. Da velger de gjerne tegn med like lyder som navnet ditt sånn at det ligner fonetisk, eller kanskje de tenker mer på betydningen av navnet. Eksempelvis heter jeg 歐堤娜 (Ōu Dī nà) som betyr europeiske Tine. To tegn er nok, men tre er det mest vanlige.<br />
<br />
Et kinesisk navn gir deg sosial kreds. Stemningen blir dessuten ofte svært munter om jeg møter noen med det samme etternavnet som meg selv- jeg har tydeligvis flere søsken i Kina enn jeg var klar over da jeg tok navnet mitt.<br />
<br />
<b>WeChat.</b><br />
Kinesiske myndigheter har blokkert Facebook siden 2009. <a href="http://namehao.blogspot.no/2016/02/facebook-er-ikke-ulovlig-i-kina.html" target="_blank">Facebook er ikke ulovlig</a>, men vanlig internettilgang vil derfor ikke gi deg muligheten til å åpne nettsiden. Det finnes metoder for å klatre over denne kinesiske muren, men det er tungvint i det daglige liv, og ofte kostbart om du skal ha noe som duger.<br />
<br />
<a href="http://www.wechat.com/" target="_blank">WeChat</a> er Kinas mest brukte sosiale medium. Jeg skal skrive mer om dette siden, men bare ta meg på ordet, du trenger WeChat i Kina. Sett det gjerne opp før du reiser - du finner appen for både iPhone og Android i en appstore nær deg. Den finnes også på engelsk. Skriv gjerne WeChat-brukernavnet ditt på kortet. En kineser vil verdsette den lille gimicken for det er nok den kontaktmuligheten som han selv foretrekker. Så kan du heller nevne at du kanskje ikke bruker det så ofte, om du ikke gjør akkurat det.<br />
<br />
<b>Overlevering. </b><br />
Skaff deg en kortholder som bare brukes til visittkort og ha den lett tilgjengelig. (Her er det fint med lommer. Da har du et sted å legge kortholderen underveis og så slipper du å hele tiden måtte dra opp glidlåsen på vesken hvor det uansett bare ligger en kortholder.)<br />
<br />
Visittkortet skal overrekkes med begge hender og med teksten rettet mot mottakeren. Om du har skrevet kortene på kinesisk, vend siden med den kinesiske teksten opp. Man bukker i Japan, egentlig ikke i Kina, men selv røde kommunistrygger bøyer seg gjerne litt når overrekkelsen skjer. Ta også imot kort med begge hender.<br />
<br />
Bruk tid på kortet du mottar om du har den til rådighet. Det er høfligere enn å slenge kortet bakerst i bunken sammen med de tjue andre du har mottatt den dagen. Kinesiske navn skrevet med bokstaver kan være vanskelige selv for et trent øye. Det er også et norsk navn. Da er noen sekunder verdt investeringen. Legg kortet foran deg om du får det rett før et møte så har du det klart. Om du er usikker på hva hvordan man uttaler navnet til vedkommende, er tiden å spørre. I Kina skriver man etternavnet først. De fleste vet at det er annerledes i vesten, og det er derfor helt greit å spørre om du er i tvil om hvordan vedkommende ønsker å bli titulert.<br />
<br />
Dette er viktig, ikke gi bort et skittent eller ødelagt kort om ikke det er fullstendig krise. Det er et tegn på manglende respekt.<br />
<br />
<b>Verdien av et visittkort. </b><br />
Ingenting eller alt innenfor den kinesiske mur. Gjør hva du vil med det etter møtet, men husk at det kan være ganske vanskelig å lete frem én kineser i Kina. Registrering av telefonnummer ble ikke lovfestet før i fjor i Kina, og selv disse er bare regionale så om noen reiser mye har de ofte flere nummere. Mange kinesiske eposter kan dessuten ikke ta i mot epost fra for eksempel Gmail, uten at du vil få beskjed om at meldingen ikke er mottatt. Ikke kast kortene før du er helt sikker på at du ikke trenger de.<br />
<br />
Det skal dessuten ikke stikkes under en stol at kinesere er skeptiske til mennesker de ikke kjenner. Det er mye svindel og det vet de godt. Et bevart visittkort du kan vise til ved en senere anledning kan være nok bevis på at dere har møttes før eller at du kjenner noen de også kjenner.Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-2846519858790886392016-03-30T12:47:00.001+02:002016-03-30T15:22:37.817+02:00[En dag i Yangon]<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<b style="font-family: 'trebuchet ms', sans-serif; text-align: justify;">I 2015 var jeg i Myanmar, eller Burma som landet også er kjent som.</b><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; text-align: justify;"> Junimonsonens intense luftfuktighet og den uunngåelige lukten som oppstår av råtten gjenglemt frukt, manglende toaletter og mennesker som ikke har vann til å vaske seg, får jeg ikke gjenskapt. Ei heller de forsiktige smilene og ekstasen jeg opplevde da jeg sa jeg var fra Norge. Burmeserne vet at turister betyr muligheter og vi er svært velkomne. Landet er i så snarlig vekst at det er umulig å gi konkrete tall og fakta, men jeg har gjort et forsøk. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTKZY8PKNv8JVPVJLKZlUux65z14BbW37b5oMyYVPNVnzrOwnXm9w3Ob_5qqsAac2TlX62rhyphenhyphenQzidOzdA70z7KDEPL-7ov9JrZgRLuh35hJtxhbPyYy2rGGC7s2XITi4WbmNIhE-uPZAo/s1600/IMG_8034.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTKZY8PKNv8JVPVJLKZlUux65z14BbW37b5oMyYVPNVnzrOwnXm9w3Ob_5qqsAac2TlX62rhyphenhyphenQzidOzdA70z7KDEPL-7ov9JrZgRLuh35hJtxhbPyYy2rGGC7s2XITi4WbmNIhE-uPZAo/s400/IMG_8034.jpg" width="400" /></a></div>
<b style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">Morgenmarked: </b><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;">Markedene i Yangon, landets tidligere hovedstad, åpner grytidlig, før solen rekker å varme gatene. Spesielt gate nummer 17 er kjent, men man kan også ta et av de saktegående togene som går rundt byen og hoppe av på et av de mer lokale markedene, som dette. </span><br />
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheRVAR_9YZkg06WCpp-r-9t6Bx-pR9t0WcSVZoIaYkppW7GrXOK3jtT_I_s4_a3PVfw-NL5e0EP6WZWRqVp2iCbbF4hDZQEQ7FGHF2E7sug_iShJ3Cwf2AGkt9_ASz8Sq1kzvC7xsDPzI/s1600/GOPR3272.jpg" imageanchor="1"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheRVAR_9YZkg06WCpp-r-9t6Bx-pR9t0WcSVZoIaYkppW7GrXOK3jtT_I_s4_a3PVfw-NL5e0EP6WZWRqVp2iCbbF4hDZQEQ7FGHF2E7sug_iShJ3Cwf2AGkt9_ASz8Sq1kzvC7xsDPzI/s400/GOPR3272.jpg" width="400" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><b style="text-align: left;">Yangons toglinje går i bane rundt byen: </b><span style="text-align: left;">Bygget av landets tidligere britiske koloniherrer, som forlot landet i 1947 og uten mye nevneverdig vedlikehold. Sporene er smale og toget går så sakte at selv de minste selgerne klarer å holde tritt uten de helt store problemene. </span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; text-align: left;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAISs8SqBadmrRWwAdYtxSB0cGg5s-HkqImmRoTDP7RcCXk9s2wtT8NWxFEtu7cC_4yl5SnnnVSe_lwLykdLvFVrzHvoeO5JvyFWsEIros6EFeEA7ZG-FplZI0sWNsF3CHRtKTFrhWh3c/s1600/GOPR3367.jpg" imageanchor="1"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAISs8SqBadmrRWwAdYtxSB0cGg5s-HkqImmRoTDP7RcCXk9s2wtT8NWxFEtu7cC_4yl5SnnnVSe_lwLykdLvFVrzHvoeO5JvyFWsEIros6EFeEA7ZG-FplZI0sWNsF3CHRtKTFrhWh3c/s400/GOPR3367.jpg" width="400" /></span></a></div>
<span style="background-color: white; line-height: 16px; white-space: pre-wrap;"><span style="color: #666666; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><b>Burmesiske transport er hva du gjør det til: </b>I likhet med India er togbanen subsidiert for lokalbefolkningen, som betaler omtrent en tidel av hva jeg gjorde. Men togene går sakte og begrensede destinasjonsmuligheter gjør at mange velger å dytte seg inn i allerede overfylte slitne lastebiler, eller ta en sykkedrosje. Vi tok hovedsaklig taxi, uten at det gjorde at vi satt alene i baksetet.</span></span><br />
<span style="background-color: white; line-height: 16px; white-space: pre-wrap;"><span style="color: #666666; font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;">
</span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi66fFJVv37uKj83VG1BykdJdu_dyIPmE1xmalpO4JFYp-xc7ptfEq6Lsx7UCVodza3QksUGghqgANe-k3gOiKCXgLEt6KyuCQzTYB0TP389F0SqXcVuDMxMojZ8OM-nQ897P1hIZW1Uos/s1600/GOPR3305.jpg" imageanchor="1"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi66fFJVv37uKj83VG1BykdJdu_dyIPmE1xmalpO4JFYp-xc7ptfEq6Lsx7UCVodza3QksUGghqgANe-k3gOiKCXgLEt6KyuCQzTYB0TP389F0SqXcVuDMxMojZ8OM-nQ897P1hIZW1Uos/s400/GOPR3305.jpg" width="400" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><b style="text-align: left;">Manuell vannfrakt:</b><span style="text-align: left;"> Etter over femti år med forfall er spesielt vann- og avløpssystemet ganske dårlig. Totalt har 20 % av landets innbyggere har ikke tilgang til rent drikkevann, 10 % i byene. Mange er derfor avhengige av å bære vann manuelt. </span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; text-align: left;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHCSZWmoonlc6PVqGRLOLXbZ440liHcUcQk-oDKJPX2rcvTUjBjil1Wem3DuEJxVTZtO-ZjOP4QhlncUrJWWXuzoOzrlVj6tFPa11oKfaZVV6ggrQxmxYVl1qTFhOJy4F6zzB4MIwuT3Q/s1600/IMG_7532.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHCSZWmoonlc6PVqGRLOLXbZ440liHcUcQk-oDKJPX2rcvTUjBjil1Wem3DuEJxVTZtO-ZjOP4QhlncUrJWWXuzoOzrlVj6tFPa11oKfaZVV6ggrQxmxYVl1qTFhOJy4F6zzB4MIwuT3Q/s400/IMG_7532.JPG" width="400" /></span></a></div>
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><b>En ung fruktselger:</b> Sterk fattigdom og et fortsatt begrenset utdanningstilbud gjør at barnearbeid er svært vanlig, til tross for at en lov allerede i 1951 <a href="file:///Users/Tine/Downloads/Myanmar_CL_KAP_Study_FINAL_EN_20160127.pdf" target="_blank">forbød barn under 13 år å jobbe</a> hverken i butikker, kommersielt og i underholdningsindustrien. I 2014 gikk 2,7 millioner barn ikke på skolen. Mange barn blir med foreldrene på markedet for å selge varer, men nå som verden har løftet blokkaden for burmesiske varer, samtidig som investorer sniffer på muligheter for å flytte kinesiske fabrikker til steder med billigere arbeidskraft, er det mange som står i fare.</span><br />
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><br /></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhh-hTNtfcimBprjl0oEH8Gvbfo_3ZKSPKop4mSNWeCC-OVRH1zGfSvW7FA6C0DuO4Pticcen9_hMkDLGsW0buNiV7fyyb8eyrFo6gUpw5_8T3jAfWA7kXo00WxRejjQ52wrFAScMMOhXY/s1600/IMG_7352.JPG" imageanchor="1"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhh-hTNtfcimBprjl0oEH8Gvbfo_3ZKSPKop4mSNWeCC-OVRH1zGfSvW7FA6C0DuO4Pticcen9_hMkDLGsW0buNiV7fyyb8eyrFo6gUpw5_8T3jAfWA7kXo00WxRejjQ52wrFAScMMOhXY/s400/IMG_7352.JPG" width="400" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><b style="text-align: left;">Mangosteen og frityrstekte gresshopper:</b><span style="text-align: left;"> 1 av 3 barn i Myanmar er involvert i barnearbeid, viste en FN-rapport fra 2012. I Burma er minstealderen for å få lov til å jobbe 13 år. Myndighetene tilbyr 4 års obligatorisk skolegang, men mange jeg snakket med fortalte at de hadde lært lesing og skriving hjemme, eller året de var munker eller noviser i buddhistiske templer. </span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; text-align: left;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIEMLMHCD2B8AjJN0DKT_L3D8Q0aqWgujKEJudiFxPJTkFlU3bJFQMfNTR5gWtXiYTX1sITpM1gL9cAIi3coELBdOZp5Ks31S3hmM0fxAbkR2bMhzbPuXFRu8yk40CXUrVSTDw2qM2-8A/s1600/IMG_7381.JPG" imageanchor="1"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIEMLMHCD2B8AjJN0DKT_L3D8Q0aqWgujKEJudiFxPJTkFlU3bJFQMfNTR5gWtXiYTX1sITpM1gL9cAIi3coELBdOZp5Ks31S3hmM0fxAbkR2bMhzbPuXFRu8yk40CXUrVSTDw2qM2-8A/s400/IMG_7381.JPG" width="400" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif;"><b>Kjønnsforskjeller: </b>"En kvinne kan få et helt land til å kollapse" sier et gammelt burmesisk ordtak ofte brukt av det gamle regimet mot den kjente demokratiforkjemperen Aun San Suu Kyi. For mange er Suu Kyi blitt selve symbolet på kvinners rettigheter i et ellers svært tradisjonelt mannsdominert samfunn hvor menstruerende kvinner kan ikke lage enkelte matretter, og det hersker sterke normer om at kvinner må stå lavere enn munker og at de i tempelet ofte blir sett på som for urene til å ta på ting. Det tidligere militæret regimet har <a href="http://www.shanwomen.org/reports/36-license-to-rape" style="text-align: justify;" target="_blank">gjentatte ganger brukt voldtekt som våpen</a><span style="font-size: small; text-align: justify;">, så sent som på 90-tallet Mange kvinner blir dessuten kidnappet eller lurt inn i menneskehandel, hvor de siden blir solgt videre som prostituerte eller koner i Kina.</span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: small; text-align: justify;"><span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;"><br /></span></span></div>
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;">
</span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcILxDLMb5nsM1nnfdfQwazrgaE8QoBM_kKveC77ERNme2jskbW5_XLaQN890AGLNn-3PDZuGt6bjxG9L_bswfcahgCib80K09i19YAwznHFAbZFFE1WUFNjxBK-aSloagSF_TgZOcn7E/s1600/IMG_7377.JPG" imageanchor="1"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcILxDLMb5nsM1nnfdfQwazrgaE8QoBM_kKveC77ERNme2jskbW5_XLaQN890AGLNn-3PDZuGt6bjxG9L_bswfcahgCib80K09i19YAwznHFAbZFFE1WUFNjxBK-aSloagSF_TgZOcn7E/s320/IMG_7377.JPG" width="320" /></a></span></div>
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;">
<b>Lek i tempelet: </b>89 % av befolkningen er buddhister. De fleste burmesiske gutter tilbringer en viss tid som munk før de tar fatt på voksenlivet. Slik blir tempelet et sentralt møtepunkt for familier. I 2007 demonstrerte buddhistiske munker mot regimet, bevegelsen fikk senere navnet <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Saffron_Revolution" style="text-align: justify;" target="_blank">safranrevolusjonen</a><span style="text-align: justify;">. Mange munker ble fengslet eller forsvant, ingen vet hvor mange. De siste årene har buddhistiske munker blitt internasjonalt kritisert for </span><a href="http://www.cbc.ca/news/world/why-burma-s-rohingya-muslims-are-among-the-world-s-most-persecuted-people-1.3086261" style="text-align: justify;" target="_blank">å oppmuntre til vold mot landets muslimer</a>.<br />
<br />
</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEih0wHWXTvoXZ-N6GkrcCzEv81xaAeVNt39Xlbrxt7Ezs3hM5O1o8y65twXtq2uOCuJfmMAIEdhLuoooP8bu0Gz3lIFWmX-vuHMU79PeV2F1qRHNrwG9kxRAq3JZmIP77XLE05UgeG64gg/s1600/IMG_7358.JPG" imageanchor="1"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEih0wHWXTvoXZ-N6GkrcCzEv81xaAeVNt39Xlbrxt7Ezs3hM5O1o8y65twXtq2uOCuJfmMAIEdhLuoooP8bu0Gz3lIFWmX-vuHMU79PeV2F1qRHNrwG9kxRAq3JZmIP77XLE05UgeG64gg/s400/IMG_7358.JPG" width="400" /></a></span></div>
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;">
</span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;"><span style="font-size: small; text-align: left;"><b>Beteljuice:</b> Tygging av betelnøtter er svært utbredt blant burmeserne, i alle aldre. Nøttene blir tilsatt smak og selges i små plastposer i provisoriske små boder. Det </span><span style="font-size: small; text-align: left;">gir en mild rus, på linje med sterk kaffe, og produserer spytt. På offentlige transport og på sidene av taxier synes store rustrøde render etterlatt av passasjerer. </span></span></div>
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;">
</span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;"><span style="font-size: small; text-align: left;"><br /></span></span></div>
<span style="font-family: "trebuchet ms" , sans-serif; font-size: small; text-align: justify;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCWAL2BCj40rHs32fXepeKBQQNn21AXbKpgm_KkJ5L7H7SiP0xCidJ7EkS-TheEfRu4IGy9R1kbd0h85iUKAtR-vPfWg0Bl7taAJlBK-4qPZAZVYBArgn8z4U50j9jMGx46xaxnDcPJaw/s1600/IMG_8044.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCWAL2BCj40rHs32fXepeKBQQNn21AXbKpgm_KkJ5L7H7SiP0xCidJ7EkS-TheEfRu4IGy9R1kbd0h85iUKAtR-vPfWg0Bl7taAJlBK-4qPZAZVYBArgn8z4U50j9jMGx46xaxnDcPJaw/s320/IMG_8044.jpg" width="240" /></a></div>
<div style="text-align: justify;">
<b>Hjemmelagde tatoveringer: </b>Tatoveringskunsten er en gammel burmesisk tradisjon, forankret kulturelt i flere av de 16 ulike folkegruppene i landet. Mange mente at tatoveringer beskyttet mot skader fra piler og kuler. Etter at landet ble britisk koloni i 1824 var dette en av tradisjonene som fort forsvant i byene. Ansiktstatoveringer, som særlig var utbredt blant kvinner, forsvant på grunn av kristne misjonærer og sosialistiske ledere som styrte fra 1960-tallet. I dagens Myanmar var det allikevel svært mange menn med tydelige hjemmelagde tatoveringer.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1qk2JR9-T3MRcECwVlbX7ZBd4KyOek535MxrwaqQjBpWdYUXj5UpApgMAtW5jBbOeAyl4u4chBuQwjkpb6W5pAJMgo9rSKkB4HdK9ECp4Dj_CssTULW3DyqzqDnFwMuQDCWNJF4q81ms/s1600/IMG_7355.JPG" imageanchor="1"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1qk2JR9-T3MRcECwVlbX7ZBd4KyOek535MxrwaqQjBpWdYUXj5UpApgMAtW5jBbOeAyl4u4chBuQwjkpb6W5pAJMgo9rSKkB4HdK9ECp4Dj_CssTULW3DyqzqDnFwMuQDCWNJF4q81ms/s400/IMG_7355.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="font-size: small; text-align: left;"><b>Parabolby:</b> "Nå ringer myndighetene oss og ber om intervjuer," sa Democratic Voice of Burma-redaktør Aye Chan Naing til meg i et intervju i 2015. Diktaturregimet </span><span style="font-size: small; text-align: left;">Myanmar var under frem til 2012 var det ulovlig å ta i mot radio- og tv-signalene DVB den gang sendte fra Norge.</span><span style="font-size: small; text-align: left;"> Gatebildet i Yangon, landets tidligere hovedstad, er tydelig preget av TV-paraboler, og DVB er blitt lovlig å se, selv om nyhetstasjonen fortsatt ikke har kringkastingslisens. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: small; text-align: left;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiguEkYy2n4NMxmvj7mLBtY3dzAXhuoGjSlUAoeawGbQ_2CDO6Gr56maY8-7GTvzns7vYLOfRBfYuWP8o-LWzXvQyLeA7Lw5YT6cIgsbM98xjvqE7YBBbdUdRLIs2wSX5qvAKPOf6EgfC0/s1600/IMG_8054.jpg" imageanchor="1"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiguEkYy2n4NMxmvj7mLBtY3dzAXhuoGjSlUAoeawGbQ_2CDO6Gr56maY8-7GTvzns7vYLOfRBfYuWP8o-LWzXvQyLeA7Lw5YT6cIgsbM98xjvqE7YBBbdUdRLIs2wSX5qvAKPOf6EgfC0/s320/IMG_8054.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Fersk kylling:</b> Selv i byene er man fortsatt avhengig av generatorer for tilgang til strøm hele døgnet. Ferskt kjøtt er derfor nødvendig å holdes så ferskt som mulig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8WoMdwSL_1bgDUTBafMiYDd4Mn45oWUNv_zRnfp4hvl3LxYqaxcLu3o5iEe9BmlhPoOr8Sy2_0YzeyTCO5pCDpo8HBuspgcrA_tB3F1dRxug01WFh_lFbcTn1FqLekbO_T05Vj5Xroj8/s1600/IMG_8056.jpg" imageanchor="1"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8WoMdwSL_1bgDUTBafMiYDd4Mn45oWUNv_zRnfp4hvl3LxYqaxcLu3o5iEe9BmlhPoOr8Sy2_0YzeyTCO5pCDpo8HBuspgcrA_tB3F1dRxug01WFh_lFbcTn1FqLekbO_T05Vj5Xroj8/s400/IMG_8056.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<b>Arbeidspause: </b>En bærer på markedet tar seg en pause på slutten av åpningstiden. De fleste burmesere bruker fortsatt tradisjonelle saronger. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_epifU2kwWK5g7W1LFkXERiUFebaoIn8N-5TFU_M1b1ZBLLsEawYLZEg6WNnF6xV1i1Jl5gVIvGG1XwofmvP-cwk-w7OZ3RGjubJ8QmrM2hjrJt5jGFEOkOMCuEjGOqVcviF-Jjhl6Wk/s1600/IMG_7361.JPG" imageanchor="1"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_epifU2kwWK5g7W1LFkXERiUFebaoIn8N-5TFU_M1b1ZBLLsEawYLZEg6WNnF6xV1i1Jl5gVIvGG1XwofmvP-cwk-w7OZ3RGjubJ8QmrM2hjrJt5jGFEOkOMCuEjGOqVcviF-Jjhl6Wk/s400/IMG_7361.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<b>Gatebokhandel:</b> En av byens mange provisoriske bokhandlere. Spesielt representert er George Orwell, som skrev sin første roman <a href="http://www.amazon.com/Burmese-Days-Novel-George-Orwell/dp/0156148501" target="_blank">Burmese Days</a> (1934), da han flyttet tilbake til England fra Burma. Senere skrev han også <a href="http://www.amazon.com/Animal-Farm-50th-Anniversary-Edition/dp/0451526341" target="_blank">Animal Farm</a>, en bok som lenge var bannlyst, men som nå er lett å få tak i, ihvertfall på engelsk. Det er forøvrig mange som mener at alle bøkene hans på sett og vis kan dra paralleller til dagens Myanmar.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Mer om Myanmar? <a href="http://namehao.blogspot.no/2015/07/om-reise-til-myanmar.html" target="_blank">Her er mine reisetips</a>.</span>Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-30346774548975810922016-02-21T23:54:00.002+01:002016-02-23T22:37:38.630+01:00[Hvorfor vi nå bør snakke om Kambodsja.]<div class="separator" style="clear: both;">
<b>Det er gått noen uker siden det første demokratiske valget i Myanmar. </b>Landets kjente opposisjonsleder Aung San Suu-Kyi har lovet å ha en finger med i oppbyggelsen av den nye tidsalderen, til tross for at hun <a href="http://www.theguardian.com/world/2016/feb/08/aung-san-suu-kyi-myanmar-president-positive-talks" target="_blank">foreløpig ikke har lov å bli statsleder</a>. Da jeg besøkte Myanmar i fjor var befolkningen optimistiske om fremtiden. Samtidig var det særlig én bekymring jeg bet meg merke i: Håpet om å ikke bli et nytt Kambodsja, et land mishandlet og rasert både av sine egne og av de som kom utenifra. Et land hvor oppgjøret etter det totalitære terrorregime aldri ble gjort, og historiene fortsatt feies under slitte tepper selv om det er dype arr i både vegger, tak og menneskesinn. Hvorfor snakker vi ikke om Kambodsja?</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1qzVVCoxCzgI2sSfyzwWSBKnm4C5bkP0WZ-XPKnLUrOTJrhv3J8Amv1vPu693Ih12WvJqRGsBR6wj-7sZJvS0_kRMFIt8U2wLKjl5itTuzJZniMazpTRi12wTRHq_UR3gZR91N_ANYo4/s1600/IMG_3556.JPG" imageanchor="1" style="font-size: 12.8000001907349px; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1qzVVCoxCzgI2sSfyzwWSBKnm4C5bkP0WZ-XPKnLUrOTJrhv3J8Amv1vPu693Ih12WvJqRGsBR6wj-7sZJvS0_kRMFIt8U2wLKjl5itTuzJZniMazpTRi12wTRHq_UR3gZR91N_ANYo4/s400/IMG_3556.JPG" width="300"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 12.8000001907349px;">Det har enda ikke vært et oppgjør etter folkemordet i Kambodsja på 70-tallet.<br>
Bildet er tatt i torturfengselet Tuol Sleng, Phnom Penh. </td></tr>
</tbody></table>
<br>
Kambodsja er kjent som en billig backpackerdestinasjon, med solgaranti, elefantridning og sprø franske baguetter. De tilbyr to tusen år gamle templer, en mildere curry enn sin vestlige nabo Thailand, og et roligere tempo enn Vietnam i øst.<br>
<br>
En særlig fotografert turistattraksjon er å se lokale spise kakerlakker og edderkopper. Disse lokale delikatessene selges på gatemarkeder for småpenger. Gå etter lyden av knisende vestlige kompisgjenger iblandet hyl av skrekkblandet fryd. Bærekraftig for verdens fordeling av matressurser, naturligvis. Så ekkelt at det er underholdende. At dette ikke var vanlig føde før Røde Khmer forsøkte sulte befolkningen til døde gir en bitrere ettersmak få turistguider opplyser om. Rovhogst, landets voksende gruppe HIV-smittede (ofte mindreårige sexarbeidere) og malariasyke uten tilstrekkelig helsehjelp er samfunnsproblemer kun nevnt i bisetninger. Landmineofre som mangler lemmer etter å ha sanket metalldeler de kan selge til krigsentustiaske turister er enda lenger ned på listen.<br>
<br>
Kambodsja er et av verdens fattigste land, fortsatt så korrupt at etter årevis med støtte fra utenlandske bistandsorganisasjoner, er det mange som nå trekker seg ut. Tilbake står kinesiske investorer, gjerne litt mer øvet på å håndtere problemet. Du eier kanskje en genser merket "Made in Cambodia"? Antallet kambodjanske fabrikker har økt i takt med kinesiske arbeiderlønner. Uskolerte kambodsjanske hender krever ikke mange dollar dagen. Kambodjansk økonomi er fortsatt så skakkjørt at det er bare backpackere som bruker kambodsjanske riel, de lokale selv foretrekker amerikanske dollar. Kanskje så <a href="http://www.theguardian.com/global-development/2015/dec/16/enslaved-on-thai-fishing-boat-thought-i-would-die-there" target="_blank">mange som en million menn er blitt solgt vitende eller uvitende som slaver på fiskebåter</a> hvor de ofte betaler mer enn lønnen bare for å motta dagsrasjoner mat. Når en far ikke kan dekke gjelden, blir han tvunget til å selge barna sine. Canaderen Don Brewster, som har jobbet med kambosjanske ofre for menneskehandel i en årrekke, bekreftet i et intervju med BBC at han har besøkt <a href="http://edition.cnn.com/interactive/2013/12/world/cambodia-child-sex-trade/" target="_blank">landsbyer hvor alle barna har vært solgt</a>.<br>
<br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg57BHa1XbHzlr_lv4lcZoJuj3VorBRW2TuU-RlVixkHJu86iTW4vlIJj28g5SnHHzDNi3tsgzKzc-Tzsls1Xs0HmGCzIeHaojdkJE5kOTK9QQTGWaVPRwtygVHnunTzYtgUj6dswwmFeI/s1600/IMG_3584.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg57BHa1XbHzlr_lv4lcZoJuj3VorBRW2TuU-RlVixkHJu86iTW4vlIJj28g5SnHHzDNi3tsgzKzc-Tzsls1Xs0HmGCzIeHaojdkJE5kOTK9QQTGWaVPRwtygVHnunTzYtgUj6dswwmFeI/s400/IMG_3584.JPG" width="300"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Da vi spurte om hvorfor datteren i huset på 11 ikke var på skolen,<br>
fortalte foreldrene at hun jobbet annenhver dag for å betale sine egne skolepenger. </td></tr>
</tbody></table>
<br>
La oss gå litt tilbake i tid. Landet ble tvunget til kolonistatus i perioden 1884-1955, som en del av franske Indokina, foruten om Japan-tiden under andre verdenskrig. Den kambodsjanske kongen som gjenopptok makten etter løsrivelsen, døde i 1960 og hans filminteresserte sønn Sihanouk tok over. Filminteressert fordi han var det, og flere har siden hevdet at dette er en av grunnene til at han lot kuppet i 1970 skje. Inspirert av tiden og nabolandenes politiske helter begynte en kommunistisk bevegelse å ta form på landsbygda allerede i 1967. Bevegelsen skulle siden få navnet Røde Khmer. Den kalde krigen var på sitt kjøligste, Vietnam-krigen raste fortsatt og USA støttet mannen bak kuppet, den høyrevridde statsministeren Lon Nol i et forsøk på å unngå at større deler av Sørøst-Asia skulle bli kommunistisk.<br>
<br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjq4cbDBHF71cm-7ZUW6fNItTdNN2PbEVDf3Ive7vAlqYg2y30xszrX7e42TqnRiOLLJyKOV-VbrLFQbunIpCE9D_Hw_tE-HQLHEhFQ1zG_94hbwBhDd3gpuZy3-lI72X8rz45gAAhu1v4/s1600/IMG_3574.JPG" imageanchor="1" style="font-size: 12.8000001907349px; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjq4cbDBHF71cm-7ZUW6fNItTdNN2PbEVDf3Ive7vAlqYg2y30xszrX7e42TqnRiOLLJyKOV-VbrLFQbunIpCE9D_Hw_tE-HQLHEhFQ1zG_94hbwBhDd3gpuZy3-lI72X8rz45gAAhu1v4/s400/IMG_3574.JPG" width="300"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Barn som leker i en av Phnom Penhs hovedgater. Mange bønder trekker til byene for å tigge eller samle søppel de kan selge.</td></tr>
</tbody></table>
<br>
Starten av 70-tallets Kambodsja var derfor preget av amerikansk bombing, mot Røde Khmers grupperinger, men også mot vietnamesiske tropper på kambodsjansk jord. Frem til 1975 økte hovedstaden Phnom Penhs befolkning fra 600 000 til mellom to og tre millioner på grunn av internt fordrevne flyktninger.<br>
<br>
Det var allikevel et sjokk for mange da Røde Khmers lastebiler fulle av svartkledde geriljasoldater rullet inn i hovedstaden 17. april 1975. Røde Khmer-geriljagrupper hadde frem til da vært aktive i distriktene, mens myndighetene styrte byene. Hele byen ble tømt av de maoistiske soldatene, alle byborgere sendt til landet. Kambodsja skulle bli et jordbruksamfunn og for å markere de nye tidene satte den nye landsledelsen tidsregningen tilbake til år null og forkastet pengesystemet totalt. I resten av deres nesten fire år lange styre hadde Phnom Penh en befolkning på omtrent 25 000, mesteparten fengslede fanger som skulle henrettes.<br>
<br>
I dag er Røde Khmer kanskje aller mest kjent for folkemordet. Unge bondesønner og -døtre slaktet ned alle som kunne mistenkes et snev av borgerlighet eller tilknytning til politiske motstand. Særlig var akademisk bakgrunn sett på som et tegn på klassefiendlighet, vel uvitende av hvordan man kunne bedømme dette, ble selv mennesker med briller henrettet, gjerne etter utvidet bruk av tortur.<br>
<br>
Frem til slutten av 1978 jobbet hele befolkningen mer eller mindre med matproduksjon, selv om mesteparten sultet. Brorparten av dette solgte nemlig Røde Khmer til Kina i bytte mot våpen for å kjempe mot landsfienden Vietnam. Mer enn en femtedel av landets i underkant av 8 millioner store befolkning hadde til da omkommet av sult, utmattelse eller henrettelser. I 1978 så Vietnam seg lei på Røde Khmers gjenstridige grenseangrep og invaderte landet, en prosess som tok fire dager. Fra 25. desember 1978 var Kambodsja under vietnamesisk styre, en omstridt okkupasjon som vedvarte til 1989.<br>
<div>
<br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4M4XOhQ6YeP1fL6N1UMYW0oTPMhF2Xhy9u0XDDtx99YNWjUzruhwc8jeAUWJqPFE-3vSXlyEdsQIcq-GfLMOICws2D4CpWIR_owSV32rWtNpPlmNebRrRi7NFPumhTsOyKtofQHGnvYU/s1600/IMG_3731.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4M4XOhQ6YeP1fL6N1UMYW0oTPMhF2Xhy9u0XDDtx99YNWjUzruhwc8jeAUWJqPFE-3vSXlyEdsQIcq-GfLMOICws2D4CpWIR_owSV32rWtNpPlmNebRrRi7NFPumhTsOyKtofQHGnvYU/s400/IMG_3731.JPG" width="300"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Under Røde Khmers regime var all religion forbudt. Etter regimets fall har buddhisme igjen fått en stor plass i samfunnet.</td></tr>
</tbody></table>
<br>
Vietnameserne åpnet arbeidsleirene, løslot politiske fanger og satte umiddelbar stopp for Røde Khmers terrorregime, som selv løp ut i skogen. Allikevel er det få i Kambodsja som snakker om dette som en frigjøringsepoke. Okkupasjon ble fordømt av resten av verden, da både Kina og USA så på Vietnam som en fiende. Okkuperte Kambodsja ble derfor holdt under en internasjonal boikott frem til 1991, hvor kong Sihanouk igjen overtok makten og bistandsorganisasjoner ble ønsket velkommen.<br>
<br>
Og det er dette som er linken til dagens Myanmar, hvor internasjonal boikott og et strengt militærregime har stanset utvikling siden 1963 og frem til omtrent akkurat nå. La meg gi deg flere eksempler:<br>
<br>
Blir du matt av Kambodsjas historie er det bare å dra til en strand, eller kanskje slå deg løs i Phnom Penhs yrende uteliv. Fortsatt sies det at om du ønsker kjøpe en asiatisk kone bør du reise til Thailand, om du ønsker kjøpe et barn kan du bare reise til Kambodsja. Dette er ikke markedsføring rettet mot håpefulle foreldre. Litt for spenstig? Selv om narkohandelen ikke er så åpenlys lenger, er det fortsatt go-go barer som selger hasj over disken til hvite turister. Sterkere stoffer finner du under bordet, pushet frem av små barnehender som ofte selv ønsker hjelp til å få tankene til et annet sted.<br>
<br>
I Kambodsjas naboland Laos budsjetterer myndighetene årlig $18 per barn til utdanning. Selv bruker de $1 per barn på skole og helsetilbud årlig. Ikke en gang i Kambodsja kan en lærer overleve på en slik lønn, og skolegang er forbundet med korrupsjon. Under opptaksprøvene til universitetet i 2014 arrangerte <a href="http://www.theguardian.com/global-development/2014/sep/02/cambodia-corruption-crackdown-exam-cheats" target="_blank">myndighetene en crackdown i et forsøk på å kutte ned på juks</a>. Tidligere hadde opptakene en stårate på 87 %, de fleste hadde betalt for å få svararkene på forhånd. I 2014 passerte 12 %. Masterbevis deles fortsatt ut av kongen, men i tiden fremover vil de forhåpentligvis bli tildelt flere som har egenhendig jobbet for dem.<br>
<br>
Det er også et spørsmål om hvem som skal fortelle historien. Det var aldri et oppgjør etter alle dødsmarkene, torturfengselet og arbeidsleirene. Selve lederen bak Angkar, "organisasjonen," Pol Pot rømte også til jungelen hvor han døde naturlig i 1998. <a href="http://www.phnompenhpost.com/national/burned-old-rubbish-pol-pots-funeral" target="_blank">Liket ble brent på en haug av traktorhjul</a>, siste rest av geriljagruppen ble oppløst kort tid etter. Det er bare en håndfull mennesker som er stilt for retten. Resten lever vanlige liv, side om side med gjenlevende ofre.<br>
<br>
Det er én journalistskole i hele landet. Elevene må vinne et stipend for å komme inn, i et forsøk på å utdanne journalister som ser andre muligheter enn pengetransaksjoner for å komme frem. Skjønt, etter å ha selv besøkt skolen, vet jeg at interessen for journalistikk som håndverk er laber. Alle journalistikkstudentene vi møtte ønsket å jobbe med markedsføring. Det er tross alt der pengene ligger. Dessuten, la de alle til, det var tryggere.<br>
<br>
Selv for den lille gruppen som ønsker være journalister, er presset stort, og særlig fra myndighetene.<br>
<br>
Unntaket er de engelskspråklige avisene, som Kambodsja har noen få av. <a href="http://www.phnompenhpost.com/" target="_blank">Phnom Penh Post</a> og <a href="https://www.cambodiadaily.com/" target="_blank">The Cambodian Daily</a> har utenlandske redaktører. Det betyr at de kan skrive om hva de vil uten at myndighetene blander seg. En større årsak til sistnevnte er allikevel at engelske nyheter dessverre bare er forståelig for en brøkdel av kambodjanerne. Mer populært er tv-kanalene til <a href="http://www.ctninternational.com.kh/" target="_blank">CTN</a>, som jeg også har besøkt. Her fikk vi streng beskjed om å ikke publisere bilder vi tok i møterommene. Det som nyhetsredaktørene diskuterte én dag, kunne være farlig informasjon å publisere en annen dag. <a href="https://snl.no/khmer%2Fspr%C3%A5k" target="_blank">Ukyndige i khmerskrift</a> kunne vi uvitende legge ut bilder av oss selv på besøk, teksten i bakgrunnen kunne få fatale følger.<br>
<br>
Dette er ikke en tekst om at Kambodsja er en tapt sak, for det er ikke tilfelle. Man kan ikke forvente at et land i ruiner kan gjenoppstå på noen få tiår. Historiene til landene er naturligvis også svært forskjellige. Røde Khmer tok særlig knekken på den voksne delen av befolkningen, familier ble splittet og naboer tvunget til å være fiender mot hverandre. Kambodsjas økonomi er i dag bedre enn på lenge. Økt fokus på arbeiderrettigheter, medlemskap i Verdenshandelsorganisasjon og en rekke andre tiltak har også bidratt til at landet går en lysere fremtid i møte med sjumilsstøvler. Allikevel, det er mye lærdom i den nyere historien til dagens Kambodsja, særlig med hensyn til den voksende turismen som nå kommer til landet i rekordfart.<br>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
Så hvorfor snakker man ikke mer om Kambodsja? En klassevenninne i faget "Reporting Southeast Asia" svarte tørt: <i>Fordi det er så usexy. </i></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
----------<br>
<br>
Mer om mitt besøk til Kambodsja:<br>
<br>
<a href="http://namehao.blogspot.no/2015/01/hands-on-approach-to-future.html" target="_blank">Intervju med massøren An Un</a>.</div>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-28415926987542011222016-02-17T05:30:00.000+01:002016-03-30T13:17:51.142+02:00[Bøker om Asia]<b>Noe av det beste jeg vet er å lese bøker om steder jeg besøker, eller har besøkt.</b> Aller helst liker jeg bøkene som skildrer ekte, grusomme opplevelser. Det er en makaber hobby, å fråtse i andres ulykke. Samtidig er det fint å kunne bruke enkelthendelser til å forstå litt mer av hvordan samfunnet fungerer - hvorfor man handler som man gjør og hvorfor ting ble sånn.<br />
<br />
Jeg har forsøkt å samle en liste over bøkene jeg har lest de siste årene, sortert etter land de omtaler. Noen av bøkene går over landegrenser, da har jeg plassert dem der jeg følte det var mest naturlig.<br />
<br />
Denne listen er ikke ferdig - jeg oppdaterer underveis. Jeg har bare listet opp bøker jeg har lest og husker godt nok til at jeg kan fortelle om hvis du spør. Har du boktips til meg, del gjerne!<br />
<b><br /></b>
<b>Afghanistan:</b><br />
<br />
Åsne Seierstad: <a href="https://www.cappelendamm.no/_bokhandleren-i-kabul-%C3%A5sne-seierstad-9788202225247" target="_blank">Bokhandleren i Kabul</a><br />
Greg Mortensen: <a href="http://www.amazon.com/Three-Cups-Tea-Mission-Promote/dp/0143038257" target="_blank">Three cups of tea</a><br />
Khaled Hosseini: <a href="http://www.amazon.com/Thousand-Splendid-Suns-Khaled-Hosseini/dp/159448385X/ref=pd_bxgy_b_img_y" target="_blank">A thousand splendid suns</a>, <a href="http://www.amazon.com/The-Kite-Runner-Khaled-Hosseini/dp/159463193X/ref=pd_bxgy_b_img_y" target="_blank">The kite runner</a><br />
Rodriguez Deborah: <a href="https://www.cappelendamm.no/_pocket/den-lille-kafeen-i-kabul-rodriguez-deborah-9788202451301" target="_blank">Den lille kafeen i Kabul</a><br />
Yasmina Kadra: <a href="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2878660" target="_blank">Svalene i Kabul</a><br />
<br />
<b>Burma:</b><br />
<br />
George Orwell: <a href="https://www.goodreads.com/book/show/9650.Burmese_Days" target="_blank">Burmese days</a><br />
Richard Flanagan:<a href="https://www.goodreads.com/book/show/23346361-the-narrow-road-to-the-deep-north" target="_blank"> The narrow road to the deep north</a><br />
<br />
<b>Hongkong: </b><br />
<br />
Yoshiko Nakano: <a href="https://www.goodreads.com/book/show/1795015.Reporting_Hong_Kong" target="_blank">Reporting Hong Kong: Foreign media and the handover</a><br />
<br />
<b>India:</b><br />
<br />
Aravind Adiga: <a href="http://www.amazon.com/The-White-Tiger-A-Novel/dp/1416562605" target="_blank">The white tiger</a><br />
Gregory David Roberts: <a href="http://www.amazon.com/Shantaram-Novel-Gregory-David-Roberts/dp/0312330537" target="_blank">Shantaram</a><br />
Rohinton Mistry: <a href="http://www.amazon.com/A-Fine-Balance-Rohinton-Mistry/dp/140003065X" target="_blank">A fine balance</a><br />Shilpi Somaya Gowda: <a href="http://www.amazon.com/Secret-Daughter-Shilpi-Somaya-Gowda/dp/0061928356" target="_blank">Indias datter</a><br />
<br />
<b>Japan:</b><br />
<br />
Arthur Golden: <a href="http://www.amazon.com/Memoirs-Geisha-Novel-Arthur-Golden/dp/0679781587" target="_blank">Memoirs of a Geisha</a><br />
Laura Hillenbrand: <a href="http://www.amazon.com/Unbroken-World-Survival-Resilience-Redemption/dp/0812974492/ref=pd_sim_b_12?ie=UTF8&refRID=15WWW681TP0Q3A5WY2CP" target="_blank">Unbroken: A World War II story of survival, resiliance and redemtion</a><br />
<br />
<b>Kambodsja:</b><br />
<b><br /></b>
Chum Mey: <a href="http://www.amazon.com/Survivor-Triumph-Ordinary-Khmer-Genocide/dp/9995060248" target="_blank">Survivor: The triumph of an ordinary man in the Khmer Rouge genocide</a><br />
Francois Bizot: <a href="http://www.amazon.com/The-Gate-Francois-Bizot/dp/037572723X" target="_blank">The gate</a><br />
Loung Ung: <a href="http://www.amazon.com/First-They-Killed-Father-Remembers/dp/0060856262/ref=pd_sim_b_17?ie=UTF8&refRID=1NBZDRG221FQAK3PC3ZT" target="_blank">First they killed my father</a><br />
<br />
<b>Kina:</b><br />
<b><br /></b>
Adeline Yen Mah: <a href="http://www.amazon.com/Falling-Leaves-Unwanted-Chinese-Daughter/dp/0767903579/ref=pd_sim_b_2?ie=UTF8&refRID=13YSXEGE7TB7SM5G27MM" target="_blank">Falling leaves</a><br />
Henning Mankell: <a href="http://www.gyldendal.no/Gyldendals-pocketslipp/Krim-Oversatte/Henning-Mankell/Kineseren" target="_blank">Kineseren</a><br />
Hua-Lun Huang: <a href="http://the%20missing%20girls%20and%20women%20of%20china%2C%20hong%20kong%20and%20taiwan/" target="_blank">The missing women of China, Hong Kong and Taiwan</a><br />
Hui Wei: <a href="http://www.amazon.com/Shanghai-Baby-Hui-Wei-ebook/dp/B007JKFCN4/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1426047929&sr=1-1&keywords=shanghai+baby" target="_blank">Shanghai baby</a><br />
Iris Chang: <a href="http://www.amazon.com/The-Rape-Nanking-Forgotten-Holocaust/dp/0465068367" target="_blank">The rape of Nanking</a><br />
Jung Chang: <a href="http://www.amazon.com/Wild-Swans-Three-Daughters-China/dp/0743246985" target="_blank">Wild swans: Three daughters of China</a><br />
Leslie T. Chang: <a href="http://www.amazon.com/Factory-Girls-Village-Changing-China/dp/0385520182" target="_blank">Factory girls</a><br />
Liao Yiwu: <a href="http://www.amazon.com/The-Corpse-Walker-Stories-Bottom/dp/0307388379" target="_blank">The Corpse Walker</a><br />
Lisa See: <a href="http://www.amazon.com/Snow-Flower-Secret-Fan-Novel/dp/0812980352/ref=pd_sim_b_20?ie=UTF8&refRID=1QHBMKNW5G9WZJB8SRAD" target="_blank">Snow Flower and the secret fan</a><br />
Pang-Mei Chang: <a href="http://www.amazon.com/Bound-Feet-Western-Dress-Memoir/dp/0385479646" target="_blank">Bound feet & western dress</a><br />
Peter Hessler: <a href="http://www.amazon.com/River-Town-Years-Yangtze-P-S/dp/0060855029" target="_blank">Rivertown: Two years on the Yangzi</a><br />
Torbjørn Færøyvik: <a href="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=129390" target="_blank">Kina: en reise på livets elv</a><br />
Xinran: <a href="http://www.amazon.com/The-Good-Women-China-Hidden/dp/1400030803" target="_blank">Good women of China: Hidden voices</a><br />
<br />
<b>Nord-Korea:</b><br />
<b><br /></b>
Barbara Demick: <a href="http://www.amazon.com/gp/product/0385523912/ref=pd_lpo_sbs_dp_ss_1?pf_rd_p=1944687682&pf_rd_s=lpo-top-stripe-1&pf_rd_t=201&pf_rd_i=0143122916&pf_rd_m=ATVPDKIKX0DER&pf_rd_r=15WWW681TP0Q3A5WY2CP" target="_blank">Nothing to envy: Daily life in North Korea</a><br />
Blaine Harden: <a href="http://www.amazon.com/Escape-Camp-14-Remarkable-Odyssey/dp/0143122916" target="_blank">Escape from Camp 14</a><br />
Eunsun Kim: <a href="http://www.amazon.com/Thousand-Miles-Freedom-Escape-North/dp/1250064643" target="_blank">A thousand miles to freedom: My escape from North Korea</a><br />
Hwang Sok-Yong: <a href="http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=1770947&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10001" target="_blank">Prinsesse Bari</a><br />
Sun Heidi Sæbø: <a href="https://www.cappelendamm.no/_kims-lek-sun-heidi-s%C3%A6b%C3%B8-9788202479701" target="_blank">Kims lek</a><br />
<br />
<b>Thailand:</b><br />
<br />
Chai Pinit: <a href="http://www.amazon.com/Bangkok-Boy-Story-Stolen-Childhood/dp/190537951X" target="_blank">Bangkok boy: The story of a stolen childhood</a><br />
Warren Fellows: <a href="http://www.amazon.co.uk/The-Damage-Done-Twelve-Bangkok/dp/184018275X" target="_blank">The Damage Done</a><br />
<br />
<br />Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-9201719492938328462016-02-15T12:18:00.000+01:002016-02-15T14:56:46.895+01:00[Om den første røde konvolutten.]<b>Kinesisk nyttår er over for denne gangen.</b> Særlig for mine klassekamerater har årets høytid vært spesiell. For de fleste har det vært den første gangen de har gitt penger til foreldrene, et ansvar de snakket om mye.<br>
<br>
- Jeg får første lønning om to uker. Nå går jeg bare rundt og ber om at foreldrene mine holder seg friske lenge nok til at jeg kan legge litt til side.<br>
<br>
Hang slår håndflatene sammen og later som hun bukker foran et alter. Hun er snart 25 og har akkurat fått sin første betalte jobb. Privilegert fordi hun fikk ta den utdannelsen hun ønsket har hun levd på foreldrene frem til nå. Falske vitnemål er tilgjengelig på de fleste gatehjørner, omfanget massivt. Hang får derfor ikke lønn før skolen utsteder hennes ekte. Dette har vist seg å ta tid, og hun har jobbet gratis frem til nå. Hun ser på det som en heldig ordning, mange kinesere betaler for å bli ansatt. Prisen varierer, men alt er en formue for en som aldri har tjent noe selv.<br>
<br>
- Foreldrene mine har ikke bedt om<i> hongbao </i>enda, de forstår situasjonen min, men jeg vet jo hva barna til alle naboene tjener, sier hun med et skjevt smil.<br>
<br>
Hun vet at foreldrene er like spente som henne når den første lønningen skal tikke inn på konto. Det betyr at det er hun som skal dele ut <i>hongbao</i>, legge penger i røde konvolutter til foreldre og besteforeldre, det er hun som skal kjøpe dusinvis med overprisede månekaker til tanter og onkler og andre eldre bekjentskaper til månefestivalen, og det er hennes ansvar å ta vare på foreldrene om leddene begynner knirke eller hjertene ikke slår som de skal. Hang er enebarn og derfor også eneansvarlig for foreldrenes økonomiske forhold, men presset er mindre enn for mange. Hangs farmor var nemlig den fjerde konkubinen til en rik jordeier. Han forsvant under revolusjonen, farmoren ble sendt til en fjern slektning som nå har gått bort. Tantens barn gjør dessuten at hun slipper eneansvaret for morens foreldre. Den regningen skal deles på to.<br>
<br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisuN0a_DDQdWLK5dmxoDR_SXxr1LP3iXbUlvlSlJIBB2Z-nbud8eanM0pCvcI8TXgdLytenE8KEZkU9pVxNIDCDMacNReIfrBRDyYtCzODDXUb3VHI8PQQiSijSEkE9APNfcDmbAEljs8/s1600/41282_10150254957220370_787057_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisuN0a_DDQdWLK5dmxoDR_SXxr1LP3iXbUlvlSlJIBB2Z-nbud8eanM0pCvcI8TXgdLytenE8KEZkU9pVxNIDCDMacNReIfrBRDyYtCzODDXUb3VHI8PQQiSijSEkE9APNfcDmbAEljs8/s400/41282_10150254957220370_787057_n.jpg" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br></td></tr>
</tbody></table>
Kinesiske foreldre flest er ikke gribber. Selv med den lange marsjen, 60-tallets endeløse paroler og senere oppvåkningen av Asias største drage, for de fleste kinesere er landets små keisere fortsatt ansett som pensjonsordning, en ordning som har vist seg å ikke være forenelig med ettbarnspolitikken. At myndighetene tillater aldrende <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kinesisk-lov-palegger-barn-a-besoke-foreldrene-7244725.html" target="_blank">foreldre å saksøke deres egne barn</a> for omsorgssvikt er derfor ikke så merkelig som det først høres ut. Man har ikke et velfungerende alternativ. Det er tap av ansikt å la foreldre bo på eldresentre. Ikke bare fordi det i konfusianske samfunn forventes at de unge skal ta seg av de eldre, men også fordi kinesiske eldresentre ofte sliter med dårlige budsjetter, dårlig utstyr, og lite tilbud over minimumskravet. Statens nylige omjustering fra ettbarnspolitikk til tobarnspolitikk er et forsøk på å stabilisere problematikken, men etter tiår hvor myndighetene har kjørt harde holdningskampanjer om fordelene med å ha kun ett barn, vil ikke dette snu over natten.<br>
<br>
I Kina er pensjonsalderen for menn 60 år, for kvinner 50 år, en <a href="http://blogs.wsj.com/chinarealtime/2015/03/10/china-sets-timeline-for-first-change-to-retirement-age-since-1950s/" target="_blank">dinosaurordning fra 50-tallet</a>, hvor levealderen var betraktelig lavere og arbeidsmengden fysisk tyngre enn det den er i dag. Pensjonen får du utbetalt i byen du har <i>hukou</i>, boligregistreringen din. Hjemme er ikke nødvendigvis der hvor du har rishatten din, om man har <i>hukou</i> i en fattig provins er det svært vanskelig å få flyttet en <i>hukou</i> til en rikere provins. Om man vil ha utbetalt pensjon må man derfor være hjemme. Landsbygda er fulle av eldrende foreldre som passer på barna foreldre har satt igjen mens de selv er på jobb i storbyen.<br>
<br>
Hang bor i Shenzhen, en grenseby helt sør i Kina. Foreldrene er friske og kan fortsatt bo i hjembyen i nord. Lønningene er høyere i sør, mulighetene flere, men hun er usikker hva hun skal gjøre når de ikke kan bo alene lenger. Hun sender dem ofte vitaminer hun kjøper i store kvantum hver gang hun er i Hongkong. I Hongkong er det tett mellom helsekostbutikker for unge kinesere i hennes situasjon. Reklameplakatene har tekster som "Skal mamma passe dine barn, må du sørge for å holde maskineriet i gang." En av de mer populære funksjonene med WeChat, en kinesisk sosial medieplattform, er at man kan sjekke blodtrykket til foreldre.<br>
<br>
- Det er et stort press, det hender ofte jeg sover dårlig om natten fordi jeg ligger og tenker på det.<br>
<br>
Årets <i>hongbao</i> ble "vipset" over med WeChat. Hadde hun dratt hjem for å overgi konvolutten egenhending hadde hun måttet ta med flere gaver. Hangs konto var slunken da siste elektroniske konvolutt var overført.Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-26511510924273821492016-02-12T11:42:00.000+01:002016-02-14T09:39:50.373+01:00[Om mandarin og kantonesisk.]<b>Jeg får ofte spørsmål om forskjellen mellom kantonesisk og mandarin.</b> Det er, som med det meste i Kina, mange svar på dette. <a href="http://namehao.blogspot.no/2016/02/om-fiskebollerevolusjonen.html" target="_blank">Opptøyene som igjen preget Hongkong</a> etterlater ingen tvil om at Hongkongs lokallingo fortsatt er <a href="http://www.scmp.com/news/hong-kong/article/1419237/education-bureau-rapped-over-cantonese-not-official-language-gaffe?page=all" target="_blank">dagsaktuell tematikk</a>. <a href="http://chinadigitaltimes.net/2014/02/cantonese-dialect-language/" target="_blank">Språk er politikk</a>, noe vårt eget politiske system et tydelig bevis på. La meg først som sist si at jeg ikke snakker kantonesisk og ønsker ikke slå et slag hverken for eller i mot målsaken i Hongkong, jeg prøver bare løse litt opp i forvirringen.<br>
<br>Det korte svaret er "dialektnyanser."<br><br>Spør du kinesiske myndigheter vil de svare dette. Om du spør en linguist, altså en språkekspert, vil kanskje vedkommende si seg enig.<br>
<br>
La oss derfor definere dialekter ved å si det er samme språk hvor noen nyanseulikheter allikevel gjør det mulig å gjøre seg forstått: Bergendialekt og Rogalending, eller til og med dansk og norsk om du og mange andre fageksperter virkelig vil.<br><br>Således er ikke mandarin og kantonesisk ulike dialekter av samme språk. Jeg forstår ikke kantonesisk, enda jeg forstår mandarin. Ordene uttales så forskjellig at de fleste ikke går an å gjette seg til uten forkunnskaper. Kantonesisk har dessuten mellom seks og ni toner, mandarin har fire (tenk deg her hvordan ordlyden blir på "bønder" og "bønner").<br><br>La oss med dette ta utgangspunkt i at det er to ulike språk, og så se på likhetene.<br>
<br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4t3tEsV90vLBHxhiXZhTvG3DDrgFLcGg4HLzQ8f6trNPlsmddJMFzJhWR3-T2EoSucwjnauE0t6wQj6ROVSgZVlMtb8KX-PX5TfPfVi-1K84VqZeaQ7mDQAVuhcPb013b0uC2I9BiKys/s1600/06.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4t3tEsV90vLBHxhiXZhTvG3DDrgFLcGg4HLzQ8f6trNPlsmddJMFzJhWR3-T2EoSucwjnauE0t6wQj6ROVSgZVlMtb8KX-PX5TfPfVi-1K84VqZeaQ7mDQAVuhcPb013b0uC2I9BiKys/s320/06.jpg" width="320"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 12.8000001907349px;">Studentbevegelsen under Occupy Central brukte særlig mye lokaldialekt på demonstransplakatene. </td></tr>
</tbody></table>
<b>De har samme skriftspråk. </b><br><br>Kinesernes skriftspråk består av bilder, som regel av ting som også fantes da skriftspråket ble laget, for ofte noen tusen år siden. Om du setter en strek feil, blir tegnet feil, men på samme måte som at du kan tegne et hjerte over en 'Å', kan en trent leser forstå selv slurvete kråketegn. Det finnes kanskje så mange som 80, 000 kinesiske tegn. I det vanlige bruker man allikevel bare 4 <a dir="ltr" href="tel:000-6000" x-apple-data-detectors="true" x-apple-data-detectors-type="telephone" x-apple-data-detectors-result="0">000-6000</a> tegn, avhengig av hva man bruker språket til. En professor bruker ofte et mer avansert språk i forbindelse med faget sitt enn det man skulle trenge om man er pølseselger på en barneskole på 17. mai. Språket formes etter det man gjør. På norsk har vi flere spesifikke ord for ulike former av snø enn det man finner på for eksempel Somali: sludd, snø, hagl, puddersnø og så videre. Ikke ord man ofte har behov for om man selger te i Mogadishu.<br><br>I Sør-Kina og Hongkong har kantonesisk vært hovedspråket blant lokale av etnisk kinesisk opprinnelse (jeg snakker da her i hovedsak ikke om barn av briter eller indere som har flyttet hit - det er en helt egen diskusjon). Kantonesisk betyr "Guangdong-språk" på kinesisk. Guangdong, eller Canton om du vil, har alltid hatt mye handelsvirksomhet med utlendinger, og mange sjømenn reiste også ut herifra til deler av Sørøst-Asia. Det er derfor ikke tilfeldig at dette språket og andre dialekter/språk fra dette området har spredt seg utover i nærliggende land.<br><br>Frem til 1956 hadde hele Kina det samme skriftspråket. I 1956 forenklet fastlandet skriftspråket sitt, en prosess som kanskje høres radikal ut, men som kan sammenlignes med nynorsk og bokmål, ihvertfall litt. Bruk av forenklede og tradisjonelle tegn er en vanesak som går an å lære seg, for prinsippet og ordrekkefølgen er det samme. Taiwan og Hongkong beholder det gamle skriftsystemet. Bøker trykkes på begge skriftspråk, avhengig av utgivers geografiske plassering.<br>
<br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhW9wTXzZXg_egtdH9J_4poKCJuViAQtgqH21-zeG8fjPPq_nWUJBcydGWENUqBOji-GCo8I7pxbV1S7AEJgjnHp5ZVdDeu9tBk4TWzFADc1Mcm5JKBcJvqeUg7kZOL6gJWHD036bhUUAQ/s1600/traditional_simplified.gif" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="129" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhW9wTXzZXg_egtdH9J_4poKCJuViAQtgqH21-zeG8fjPPq_nWUJBcydGWENUqBOji-GCo8I7pxbV1S7AEJgjnHp5ZVdDeu9tBk4TWzFADc1Mcm5JKBcJvqeUg7kZOL6gJWHD036bhUUAQ/s320/traditional_simplified.gif" width="320"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 12.8000001907349px;">Eksempler på tradisjonelle og forenklede tegn. </td></tr>
</tbody></table>
På 90-tallet skjer det allikevel en renessanse av Hongkong-kantonesisk muntlig språk. Med digitale medier begynner man bruke mer lokalspråk i kommunikasjonen. Slanguttrykk vokser frem raskere og får større spredning, slik mange i Norge skriver på dialekt. Selv om Hongkong og Guangdong kanskje er geografisk nærme, har de i perioden fortsatt en kulturell distanse. Guangdong mottar dessuten i denne tidsperioden svært mange migrantarbeidere fra distriktene, som tar med seg sine lokalspråk. Hongkong er ikke i like stor grad påvirket av dette, selv om mange av disse også flytter til Hongkong.<br><br>Selv om tegnene har samme betydning på begge språk, er både uttalen og ofte kantonesisk grammatikk dessuten annerledes. Ikke alltid, men ofte nok til at man må ha hodet på rett sted om man skal lese en tekst på mandarin, slik de fleste tekster i Kina er. Samtidig har jeg vært på karaokebar og hørt sanger sunget på kantonesisk selv om jeg vet at den samme sangen har blitt sunget på mandarin med de samme tegnene. Når Hongkongs myndigheter i 2014 erklærer kinesisk og ikke kantonesisk som offisielt språk i Hongkong, bryter det ut en heftig debatt som fortsatt ikke er stilnet.<br><br>I dagens Hongkong florerer det av lokalslang. De bruker kinesiske tegn hverken jeg eller mine fastlandsbekjente kunne tyde uten å spørre. Noen er nye, andre er tegn som kanskje har vandret frem som nyoppvåknede dinosaurer fra fortiden. Spesielt i forbindelse med Occupy Central var dette tydelig. Dette var jo en demonstrasjon hvor mange ønsket tydeliggjøre Hongkongs kontraster til fastlandskina. Lokaldialekten som kom frem var dessuten så særegen at selv folk som har vokst opp med kantonesisk som morsmål på fastlandet ikke kunne forstå noen av uttrykkene.<br><br><b>Betydningen</b><br><br>Det er, erfaringsmessig, ikke et problem å ikke forstå kantonesisk i Kina i dag. I Hongkong snakker de fleste engelsk. Mandarin har blitt pensum siden overføringen fra britisk koloni til fastlandets myndighet. Alle innbyggere er ikke like gode, men den stadig økende kontakten med fastlandet har gjort at alle er bevisste verdien av å kunne gjøre seg forstått på mandarin. I Sør-Kina er mandarin også hovedmålet på skoler og i offentlig sammenheng. Allikevel er det i følge kinesiske myndigheter 400 millioner mennesker i Kina som ikke kan snakke mandarin. Sammenlagt bor det 1, 5 milliarder mennesker i Midtens rike, men landets 60 millioner kantonesisktalende er allikevel en betydelig gruppe, særlig tatt hensyn til at denne gruppen bor i en av de rikeste regionene i Kina.<br><br>Det siste året har jeg blitt fortalt at i Guangzhou har de begynt å undervise kantonesisk på skolene. Det er et interessant skritt tatt i et land hvor myndighetene har ført en hard mandarinpolitikk i flere tiår, til tross for at Mao Zedong selv aldri snakket mandarin.Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-74752503794185630922016-02-09T00:17:00.000+01:002016-02-09T13:39:40.572+01:00[Om fiskebollerevolusjonen.]<i style="text-align: center;">Dette er basert på kilder fra Twitter og en kilde som ønsker å bli kalt Fung av frykt for represalier fra myndighetene. Jeg har tillatelse til å bruke bildene hans. </i><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn0OAC1xkox4kX5P8v7UEgmv0681oGxcljWOnqe0PQ7CNnJZiAvAuAgv5JhO2duLns-s2EwWfXgH73mVITPc2ITQ6LfBn3CwnjBGTCADPNC72ULdZLWvVtDb-l4KO-k11waW3zrJ8SQyA/s1600/12665707_1709278255980226_543735904_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn0OAC1xkox4kX5P8v7UEgmv0681oGxcljWOnqe0PQ7CNnJZiAvAuAgv5JhO2duLns-s2EwWfXgH73mVITPc2ITQ6LfBn3CwnjBGTCADPNC72ULdZLWvVtDb-l4KO-k11waW3zrJ8SQyA/s400/12665707_1709278255980226_543735904_n.jpg" width="253" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><h4 style="text-align: right;">
<i style="font-weight: normal;">Foto: Fung</i></h4>
</td></tr>
</tbody></table>
<b>Mandag var den første dagen i det kinesiske nyttår. </b>Det er en offisiell fridag, og mange Hongkongere trekker til gatene for å oppleve folkelivet og kjøpe lokale spesialiteter fra gatematselgere. Diskusjonen omkring sistnevnte har lenge vært en <a href="http://www.scmp.com/magazines/post-magazine/food-drink/article/1898295/street-hawkers-vs-food-trucks-hong-kong-loses-out" target="_blank">omstridt affære i byen</a>, da myndighetene har lagt store resurser i å få dem bort fra gatene.<br />
<div>
<br />
- Mange mener myndighetene forsøker undertrykke gateselgere for å blidgjøre kapitalister. Mange borgere ble sinte mot assimileringstaktikken til Beijing og Hongkongs myndigheter, sier Fung (23).<br />
<br />
Det er kveld når politiet besøker et av de mer populære gatematstedene, Langham Plaza i Mongkok, Hongkongs arbeiderstrøk. Mange tilskuere protesterte, og begynte lokalisere aktivister. Hongkongs fiskeboller, kokt i tykk karrisaus toppet med chilliolje og servert i hvit plast gjerne for deling er byens mest kjente streetfood. I en by som så lenge har slitt med å finne sin egen identitet i kontrast fra resten av fastlandskina, er det sterk symbolikk.<br />
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEyDsZ3go70NG3erxUE_I3-pXgaZFvUxzjmPkxKT3xMVsKZgKhmPiA4yJzHq5PfIkXGwwblJJ-z51qKLWJSnhiRQrOj9Z05vA_PkqZg8fCzk_WdfOUVkLjhRNwMWrR5SHAO28z-NJ1TmY/s1600/12696372_1709279589313426_1360427626_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEyDsZ3go70NG3erxUE_I3-pXgaZFvUxzjmPkxKT3xMVsKZgKhmPiA4yJzHq5PfIkXGwwblJJ-z51qKLWJSnhiRQrOj9Z05vA_PkqZg8fCzk_WdfOUVkLjhRNwMWrR5SHAO28z-NJ1TmY/s400/12696372_1709279589313426_1360427626_o.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><h4 style="text-align: right;">
<i style="font-weight: normal;">Foto: Fung</i></h4>
</td></tr>
</tbody></table>
<div>
- Aktivistene så på det som intet annet en ødeleggelse av Hongkong-kultur, som sentralmyndighetene [Beijing] forsøker trekke opp med røttene. Hundrevis av mennesker samlet seg, sa Fung. </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzUvJ1HloP4XJtGGtgR0oj0lgCISezuscky0ra_b-_SnE4byL-MRr7tICudfT6OZkrJU5Qlc7wJZapUS-A71PK6Q1oJ8_rVFzMlpsTvFa8fOKW2u4ffIkjoBpc_R-usUWrID8TQaRZy9k/s1600/12696384_1709279592646759_271937541_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzUvJ1HloP4XJtGGtgR0oj0lgCISezuscky0ra_b-_SnE4byL-MRr7tICudfT6OZkrJU5Qlc7wJZapUS-A71PK6Q1oJ8_rVFzMlpsTvFa8fOKW2u4ffIkjoBpc_R-usUWrID8TQaRZy9k/s400/12696384_1709279592646759_271937541_o.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: right;"><i>Foto: Fung</i></td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div>
Politibetjente angrep og arresterte aktivistene og gateselgerne.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
- I motsetning til tidligere demonstrasjoner i Hongkong, begynte demonstrantene slåss mot politiet. De brukte murstein, søppel og jernstenger, forteller Fung.<br />
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihFcDPZvxtoesJ_jJAiztyrkLDlXg2kuIYD69O8qAhyBRGW6MyEPkgwEQE_nEF45iMpKCRihmJzt2k0XcWnUwVo8rW6awboyakO8R-Zic6T26ANIXad8q5YLC6mzRjxIZ1_tiHtsXUcvs/s1600/12669092_1709279815980070_956486387_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihFcDPZvxtoesJ_jJAiztyrkLDlXg2kuIYD69O8qAhyBRGW6MyEPkgwEQE_nEF45iMpKCRihmJzt2k0XcWnUwVo8rW6awboyakO8R-Zic6T26ANIXad8q5YLC6mzRjxIZ1_tiHtsXUcvs/s400/12669092_1709279815980070_956486387_o.jpg" width="253" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: right;"><i>Foto: Fung</i></td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div>
- En politimann skjøt to ganger, en gang mot borgerne, en gang mot himmelen, sier Fung. </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkV7tFlrQ0HxUlWo7nIDnlHfrnCAiIs6_uJwVSJHbnzCk0jnWTnId938OdUPOCtMWKM_vnpgGcJJMHDKAWvYsYLcrf3u0an55Hg-87ch4m94X5UlhS9r12IdyUsjuy3jwmIEq1Xf-Kltw/s1600/12674205_1709279679313417_1059239576_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkV7tFlrQ0HxUlWo7nIDnlHfrnCAiIs6_uJwVSJHbnzCk0jnWTnId938OdUPOCtMWKM_vnpgGcJJMHDKAWvYsYLcrf3u0an55Hg-87ch4m94X5UlhS9r12IdyUsjuy3jwmIEq1Xf-Kltw/s1600/12674205_1709279679313417_1059239576_n.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i style="font-size: 12.8000001907349px; text-align: right;">Foto: Fung</i></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvfSrvZ9Jq1qeMG0OY3a3vU1pdTYkafnnVpS7BGFKZXnBMgtsG-Q-2TLCc_VgnE-WTuBxZIR7eXGkZhfCZfPRgk_VYDg9DnczPkbD51zPYSb2gUqimhlUXdX-lUXZ6iSku6qIlR1zgXbQ/s1600/12695414_1709279749313410_998938690_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="203" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvfSrvZ9Jq1qeMG0OY3a3vU1pdTYkafnnVpS7BGFKZXnBMgtsG-Q-2TLCc_VgnE-WTuBxZIR7eXGkZhfCZfPRgk_VYDg9DnczPkbD51zPYSb2gUqimhlUXdX-lUXZ6iSku6qIlR1zgXbQ/s320/12695414_1709279749313410_998938690_o.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: right;"><i style="font-size: 12.8000001907349px;">Foto: Fung</i></td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div>
<br />
<a href="https://twitter.com/jasminedd227/status/696763046702678016" target="_blank">Skuddene blir bekreftet av flere vitner</a> på Twitter. Det kommer ytterligere flere demonstranter. Opptøyene får navnet <a href="https://twitter.com/hashtag/FishballRevolution?src=hash" target="_blank">Fiskebollerevolusjonen</a>. </div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimoKtJ7h4atwdvjkURiWAj128wSO5rZVOenwrX1l6DB8gkM8pCPtPLQVUO8lB7OCsRGOYItYlyHkftUdwas9XBS3R5C4NKrrRPP-Y9mYQfR0wXpFdgeP07DCYZxXPGFOBujWZisNLIIWQ/s1600/12696050_1709279572646761_1596906792_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimoKtJ7h4atwdvjkURiWAj128wSO5rZVOenwrX1l6DB8gkM8pCPtPLQVUO8lB7OCsRGOYItYlyHkftUdwas9XBS3R5C4NKrrRPP-Y9mYQfR0wXpFdgeP07DCYZxXPGFOBujWZisNLIIWQ/s400/12696050_1709279572646761_1596906792_n.jpg" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><i style="font-size: 12.8000001907349px; text-align: right;">Foto: Fung</i></td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<span style="text-align: start;">Demonstrantene brant søppelkasser og søppel. Politiet brukte batonger, murstein og tåregass, legger han til. </span></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMP9kXUNhnwpxM2N21_ld6U0L8nr3VxFWW80ROBgPptWyonGKXKsvhfHv0pleli2ZrB91Hdw6IFs9wHxv2Hw61p423ggI1RdamzmK8jaY0rPZXQ_AEFaamKHeKs-AlJIGnnYQyBOw6uSg/s1600/12669784_1709279945980057_129661714_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMP9kXUNhnwpxM2N21_ld6U0L8nr3VxFWW80ROBgPptWyonGKXKsvhfHv0pleli2ZrB91Hdw6IFs9wHxv2Hw61p423ggI1RdamzmK8jaY0rPZXQ_AEFaamKHeKs-AlJIGnnYQyBOw6uSg/s400/12669784_1709279945980057_129661714_o.jpg" width="253" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: right;"><i style="font-size: 12.8000001907349px;">Foto: Fung</i></td></tr>
</tbody></table>
<br />
Han ber meg sørge for at ansiktet hans er borte fra bildene han sender meg.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9MHwLasCE03cQlhb3UGOplpEDEvg8okPtJavKISzHY4VTbcxtiKeE4_OfdYhTf43Go3QT8PWqbe7b-xhZcoW2jsKvXbV9bE4sFlOqEBHpYOaQ-p6N0Taxlbx29Oo6T7UOeqoIJRk7-eY/s1600/12674810_1709280262646692_377391763_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9MHwLasCE03cQlhb3UGOplpEDEvg8okPtJavKISzHY4VTbcxtiKeE4_OfdYhTf43Go3QT8PWqbe7b-xhZcoW2jsKvXbV9bE4sFlOqEBHpYOaQ-p6N0Taxlbx29Oo6T7UOeqoIJRk7-eY/s400/12674810_1709280262646692_377391763_o.jpg" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: right;"><i style="font-size: 12.8000001907349px;">Foto: Fung</i></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
- Fuck politiet, sier han. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga5eRApUoU2qZErLrg8gaUH_I_bJFxjLDRD8VsxGJU6qRnR-6vijfMZQwz6CqRusTHoICI8AiVsWZgfsoD0XVKjT-uBVNdj_eMlMU9e4QSvoWheD3HSGLwQ93MGnJ6ShQsQwAkKSmmHf8/s1600/12714195_1709288345979217_1168440219_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga5eRApUoU2qZErLrg8gaUH_I_bJFxjLDRD8VsxGJU6qRnR-6vijfMZQwz6CqRusTHoICI8AiVsWZgfsoD0XVKjT-uBVNdj_eMlMU9e4QSvoWheD3HSGLwQ93MGnJ6ShQsQwAkKSmmHf8/s400/12714195_1709288345979217_1168440219_n.jpg" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: right;"><i style="font-size: 12.8000001907349px;">Foto: Fung</i></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div>
Fung tar kontakt ved morgengry. Han har vært ute hele natten.<br />
<br />
Kinesiske spåmenn har meldt om at apekattens år, 2016 vil være turbulent, men ingen har gått ut med at det skulle skje på årets første dag. </div>
</div>
</div>
</div>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-76149835698725212262016-02-07T14:29:00.001+01:002016-02-15T12:31:06.592+01:00[Facebook er ikke ulovlig i Kina.]<b>Kineserne har et aktivt sensursystem. </b>Faktisk verdens mest omfattende. Dette er ingen hemmelighet, spesielt ikke i Kina.<br />
<br />
I desember klippet jeg håret på en kinesisk frisørsalong. Frisøren min snakket om tørt hår og slitte tupper, før han plutselig lente seg over mobilskjermen min.<br />
<br />
- Er det Facebook du holder på med?<br />
<br />
Jeg sa nei. Det var Whatsapp, en meldingsapplikasjon som krever internettilgang. Et sosialt medium som begrenser seg til korrespondanse med de du har kontaktinformasjonen til, lite brukt blant den gjenge kineser. Facebook ble først blokkert i Kina i 2009, og de få lokale vennene jeg hadde i Beijing da, var lite aktive allerede da. Det har etter min forståelse ikke vært noe stort tap for det som nå er blitt drøye <a href="http://finance.sina.com.cn/360desktop/roll/20150727/215522803640.shtml" target="_blank">670 millioner kinesiske nettbrukere</a>. Hvor ofte savner du egentlig MSN-vennene dine?<br />
<br />
- Nei, jeg var aldri på Facebook. Nå kan man ikke gå på Facebook i Kina, men det trenger jeg ikke. Kanskje de åpner Facebook i kinesisk nyttår?<br />
<br />
Jeg hadde hørt ryktet før. Guangzhous nære geografiske plassering til Hongkong, hvor Facebook er tilgjengelig, gjør at Facebook ikke er så eksotisk. Den store gruppen utlendinger gjør at mange i byen har hatt direkte kontakt med utlendinger ofte, og utlendinger, uvante med å omtale sensitive spørsmål, er raskt ute med å spørre kinesere om hvor vanskelig de synes det er å ikke kunne bruke Facebook (selv vel vitende om de selv bruker Facebook i hovedsak til å titte på tidligere kjæresters babyer, naboers frokoster og mammas nyeste strikkeprosjekt).<br />
<div>
<br />
Mannen bak Facebook, Mark Zuckerberg, <a href="https://www.facebook.com/zuck/videos/10102638915613751/?pnref=story" target="_blank">snakker mandarin</a>. Han har vært i Kina og snakket på kinesiske universiteter. Blant den utdannede delen av befolkningen er han ingen ukjent mann, for som nevnt, han driver ikke ulovlig. Kinesiske myndigheter har bare ikke mulighet til innsyn i kinesiske nettbrukeres aktiviteter på samme måte som på kinesiske nettplattformer, de har derfor skrudd av det hele.<br />
<br />
Om man vil ha tilgang til nettsidene går det an å kjøpe seg internettilgang via en VPN. Det betyr at den kinesiske IP-adressen din blir byttet ut med IP-adressen til en server utenfor Kinas grenser. Det finnes mange ulike tilbydere av denne tjenesten. Som regel får man det man betaler for. Noen ganger fungerer ikke disse heller, eller de kan være svært trege til å laste opp deler av siden. Mange internasjonale hoteller eller ekslusive boligkomplekser i Guangzhou og Shenzhen tilbyr såkalt Hongkong-nett. Da får man tilgang til nettsider som om man skulle være i Hongkong.<br />
<br />
I Kina er disse store sosiale mediene blokkert:<br />
<ul>
<li>Facebook</li>
<li>Twitter</li>
<li>Instagram</li>
<li>Youtube</li>
<li>Snapchat</li>
</ul>
<div>
Dessuten er deler av Wikipedia utilgjengelig og alt relatert til Google, inkludert Gmail, Google.com Google Docs og Google+.<br />
<br />
At de er blokkert betyr at de er utilgjengelige med vanlig internettforbindelse. Det betyr at om du forsøker åpne Facebook.com med en vanlig nettleser vil du møte <a href="http://erjjkerjke.com/" target="_blank">dette</a>, "Denne nettsiden er ikke tilgjengelig."<br />
<br />
Facebook er ikke ulovlig i Kina. Sant og si er faktisk de største avisene i Kina, alle statseide, på både Facebook og Twitter. Ofte er sidene driftet på engelsk. De er myntet på et utenlandsk publikum, stort sett.<br />
<br />
Kineserne selv skjønner ikke alltid problematikken omkring manglende tilgang. De har sine egne plattformer, som ofte til og med er bedre enn våre. De er tilrettelagt for kinesisk bruk, har velfungerende oversettelser (kinesere flest foretrekker kinesisk). Et mønster er at kinesiske nettbrukere ofte foretrekker anonymitet på internett, noe som kræsjer med grunnmodellen til for eksempel Facebook. En av hovedgrunnene til at ryktene om at Facebook skal gjøres tilgjengelig nå, er nettopp at målet om å få et godt nok alternativ til vestlige plattformer er nådd.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvkSyNUrQi58T_cS64kCWRgDWPELz4FHOc6H3lQ01eYhwvKkgyYwAUt0-MMmPe71mcH-9Ed4tL3CxsBKU9seNkbYLD1G3cdR0wcIlIfnw28JhM3v61w1nJKoK0G91NhYTzNHkvqdN_uhY/s1600/12665625_10156560067320370_454713038_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvkSyNUrQi58T_cS64kCWRgDWPELz4FHOc6H3lQ01eYhwvKkgyYwAUt0-MMmPe71mcH-9Ed4tL3CxsBKU9seNkbYLD1G3cdR0wcIlIfnw28JhM3v61w1nJKoK0G91NhYTzNHkvqdN_uhY/s320/12665625_10156560067320370_454713038_n.jpg" width="180" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: center;">
Skjermkast fra min egen WeChat-konto.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<b>Her er et knippe av de aller største kinesiske sosiale mediene:</b><br />
<ul>
<li><b>WeChat</b></li>
</ul>
<blockquote class="tr_bq">
Oftest det som blir sammenlignet med Facebook. Denne appen er spesielt gunstig for mobilbrukere og fungerer ganske dårlig på datamaskin. Man kan ringe og sende meldinger, sette opp grupper og ha offisielle WeChat-sider. Det er en betalingsfunksjon hvor man kan betale alt fra kjøretjenester, strømregningen, bestille legetimer og føre over penger. De fleste store merkevarer i Kina har sine egne sider man kan følge. McDonalds sine sider tilbyr bestilling og levering til døren. Sidene tilbyr allikevel ikke en dialog med de du ikke har kontaktinformasjonen til, unntatt i samtalegrupper. WeChat har også en nyhetsfeed hvor du kan følge innleggene til kontaktene dine, men kommentarer fra de du ikke har lagt til på WeChat vises ikke. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Under Occupy Central i Hongkong opplevde flere av mine klassekamerater at bildene de sendte fra demonstrasjonene aldri kom frem til mottakere som oppholdt seg på fastlandet. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Nettbutikken Alibaba er også blokkert på WeChat. Dette er av konkurranseårsaker og ikke kinesiske myndigheter. </blockquote>
<ul>
<li><b>Tencent Weibo og Sina Weibo</b></li>
</ul>
<blockquote class="tr_bq">
Disse tjenestene er stort sett de samme, men det er ulike eiere. Tencent Weibo eies av Tencent, som også driver WeChat, Sina Weibo eies av Alibaba. Disse er begge mikrobloggtjenester, lik som Twitter. Brukerne kan dele filmer, bilder og korte tekster på opp til 140 tegn. Man kan kommunisere utenom ens egen kontaktsfære. Mange kjendiser og merkevarer bruker disse tjenestene for å markedsføre seg selv. Når du hører om kinesiske Twitter er det disse tjeneste som siktes til, og det er hører til sjeldenhetene at det blir spesifisert. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Her er en av mine favoritthistorier, om en <a href="http://www.buzzfeed.com/mjs538/who-is-this-man-and-why-are-his-photos-showing-up-on-my-phon#.ylBGKzGEQ" target="_blank">amerikansk journalist hos Buzzfeed</a> som ble rikskjendis på grunn av Weibo. </blockquote>
<ul>
<li><b>QQ</b></li>
</ul>
<blockquote class="tr_bq">
Tidligere Kinas største sosiale nettverk. Dette er nå ofte omtalt som en litt døende dinosaur, kanskje spesielt fordi det er best på datamaskin og størsteparten av Kinas nettbrukere foretrekker mobil. Det er allikevel en større gruppe mennesker som bruker det i forbindelse med jobbkommunikasjon, gjerne internt, nettopp av denne grunn. </blockquote>
<ul>
<li><b>Youku</b></li>
</ul>
<blockquote class="tr_bq">
Kinesiske Youtube. </blockquote>
</div>
Sensur gjennomsyrer alle disse kanalene. Jeg har en venninne viss jobb er å sensurere innlegg på Sina Weibo. Hun går på kurs ihvertfall én gang i måneden om dette. Under Occupy Central sendte hun et hjertesukk til en felles bekjent om at hun måtte slutte å skrive om demonstrasjonene, det ble så mye overtid.<br />
<br />
Om du får fjernet et innlegg forsvinner det bare, eller det kommer aldri frem til mottakeren. De fleste innlegg sensureres på grunn av nøkkelord, eksempelvis "Tiananmens mødre" (støttegruppen for studentene som døde i 1989 under demonstrasjonene i Beijing) og "Uavhengig Xinjiang" (et område som lenge har vært i opprør i kampen for suverenitet). Det betyr at det er en maskin som saker bort meldinger som er upassende.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
På Youku er de som regel mye raskere til å fjerne videoer med seksuelt og pornografisk innhold enn vold. På de andre kanalene handler det ofte om politiske sensitiv informasjon, bilder fra demonstrasjoner, klager til myndighetene og lignende. Men, i likhet med norske sosiale medier, er det jo ikke det folk flest skriver om. Folk flest skriver om sine egne liv: hunden, lekser, ting de gleder seg til, vesker de ønsker seg. En mer politisk orientert studievenninne fortalte at det hendte ganske ofte at innleggene hennes på Weibo bare forsvant, erstattet med en tekst lignende: "<i>Dette innlegget ble fjernet grunnet upassende innhold. Det kan være av politisk, pornografisk eller spredning av rykter. Ønsker du lese mer om upassende innhold på Weibo kan du lese mer her eller ta kontakt med vår kundeservice." </i><br />
Ofte husket hun ikke ikke hva hun hadde lagt ut og måtte resonere seg frem til hvilket innlegg det var ved å lese kommentarene under. De ble ofte stående. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Et eksempel på spredning av rykter er <a href="http://www.nytimes.com/2015/09/01/world/asia/china-punishes-nearly-200-over-rumors-about-stocks-blasts-and-parade.html?_r=0" target="_blank">journalistene som ble tiltalt for å rapportere om kritiske tilstander i kinesisk økonomi i fjor sommer.</a> Selv om dette kanskje høres bagatellmessig ut vil jeg minne om at det er svært mange mennesker i Kina. Panikk kan få katastrofale konsekvenser.<br />
<br />
<b><u>Kjente naboer:</u></b><br />
<br />
<ul>
<li><b>Myanmar</b></li>
</ul>
<blockquote class="tr_bq">
Tidligere ansett som et av verdens tøffeste militærdiktaturer. Det foregår en intern maktomstrukturering, men det er mye å rense opp i, og lokale jeg snakket med da jeg besøkte landet i juni 2015 kfortalte at lite var forandret. Samtidig, det er fire år siden internettkafé-eiere var pålagt å ta skjermbilder av nettsider besøkt. Dette er sentralt med tanke på store mangler innenfor infrastruktur. I 2009 hadde 111 000 personer, 0, 2 % av befolkningen, tilgang til internett. I store deler av Sørøst-Asia møter befolkningen internett for første gang via smarttelefoner, en teknologisk revolusjon som det er umulig å garantere noe om uten å ta på seg en spådomshatt.</blockquote>
<ul>
<li><b>Nord-Korea:</b></li>
</ul>
<blockquote class="tr_bq">
En spredt antagelser er at Nord-Korea overgår Kina når det kommer til internettovervåking. Jeg vil ikke pårope meg tittelen ekspertobservatør, men jeg er allikevel av den forståelse at dette delvis er feil. Først og fremst fordi nordkoreanske statsborgere i Nord-Korea har, kun tilgang til det lokale intranettet. Men, det går det an å skaffe seg internettilgang for utlendinger allerede ved ankomst på flyplassen i Pyongyang. En utlending vil slik oppnå tilgang til det kanskje minst sensurerte internettet i hele verden. Det betyr at ting som nordmenn flest ser som legitim sensur, eksempelvis menneskesmugling, leiemordere og barneporno vil ligge åpent og tilgjengelig. I Sør-Korea blokkeres Nordkoreanske nettsider. I Nord Korea er fritt tilgjengelig for den som kan. </blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
Mer informasjon om dette finner du via NK News podcast "Perioscoping in North Korea" på <a href="https://soundcloud.com/nknews-org-podcast/nkn-019-periscoping-north-korea" target="_blank">Soundcloud</a> eller iTunes <a href="https://itunes.apple.com/no/podcast/nkn-019-periscoping-north/id876319226?i=342959546&l=nb&mt=2" target="_blank">NKNews.orgs podcast</a>.</blockquote>
Jeg har også skrevet tidligere om <a href="http://namehao.blogspot.no/2015/01/om-frie-medier-og-internettsensur.html" target="_blank">kinesisk mediesensur</a>. </div>
</div>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-22508627036229052842016-02-05T09:47:00.001+01:002016-02-05T09:52:57.899+01:00[Om Macau.]<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>I fjor fant jeg meg selv i Kina i kinesisk nyttår, en novisefeil å regne for en vant Kina-trotter som meg selv.</b> Det beste man kan gjøre i en slik situasjon er å komme seg ut. Vi dro på dagstur til Macau, en knapp times fergetur unna Hongkong. Nordmenn trenger ikke visum til Macau, men man trenger pass for å komme seg inn.</div>
<br />
Macau fikk betydning for vesten fra rundt 1550, da portugiserne satte opp permanent handelstasjon på øya. Portugiserne drev handel i området, i tillegg til en del misjonsvirksomhet. Portugiserne holdt Macau som koloni i over 400 år, og selv om den ble overgitt Kina i 1999, følger Macau i likhet med Hongkong et "Ett land, to systemer." Det betyr at Kina er ansvarlig for militært forsvar og internasjonale forbindelser, mens Macau fikk beholde sitt eget lovsystem, politistyrker og valuta, tollsystem og immigrasjonssystem. Det skal herledes nevnes at britene og portugiserne etterlot sine respektive kolonier i litt ulik forfatning. Man hører lite om Macau. Innbyggertallet teller omtrent 650 000, store deler av befolkningen jobber med kasinodrift, eid av de som som styrer i Macau. Hovedinntektene kommer fra turisme. Lønningene er lave og selv om det er billigere å leve i Macau enn for eksempel i Hongkong, er det få muligheter uten å jobbe i et kasino, noe som hemmer mulighetene for politisk aktivisme.<br />
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Mesteparten av Macaus inntekter kommer fra turisme, særlig nevnt kasinodrift. I 2002, i et forsøk på å booste økonomien, som fikk en real smell etter SARS-epidimien, fjernet myndighetene deres egen monopolrett på kasinoer. I dag er Macau det eneste stedet i Kina hvor gambling er lovlig. Samtidig løftet de på kinesiske visumregler. Kinesere er glade i pengespill, og hell og lykke er sentrale elementer i kinesisk kultur. I fjor kom det over 20 millioner turister fra fastlandet. Siden Kinas leder Xi Jinping, begynte å slå hardere ned på korrupsjon har inntektene til Macau gått ned drastisk. En lokal kamerats far jobber som pengeteller i et kasino. Han fortalte om 25 % nedgang fra tidligere år allerede da, men de reele tallene kan fort være mye høyere. Fjorårets besøkstall var også merkbart lavere som et direkte resultat av fastlandets korrupsjonsnedslag.<br />
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dxUJjqGI_x0nUYp0wtV5WeS1lfeKyc15L_j3RfHto23sLmc5Yz1LnYTZSa-gfL2WNxqgYsQ6TD_6Zx1A9AlpA' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<div style="text-align: justify;">
<span style="text-align: left;">Nedgangstider betyr ikke at man blir ensom på Macau. Se for deg 20 millioner turister komme til en by på størrelse med Oslo. Det blir grisetrangt. De fleste reiser i kinesisk nyttår. Da har folk tid, i tillegg til at mange har fått pengebonuser både av jobb og kanskje av egne barn eller foreldre. Her er en film jeg tok av den mest kjente gaten i Macau.</span></div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiu8nl_goPOxR0VbNkMXwRs7CF7E-0tHiVtLNz8HnR_u9TOB1Dygi6Wu6OFIxqW_8a0GiFjw0sTk7wNgrMH0c_YAKpj0W4Pznl177p-W8o3YX6-eB_651nA1dBvpVMSOw38O1ur9DUO8CU/s1600/maca03.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiu8nl_goPOxR0VbNkMXwRs7CF7E-0tHiVtLNz8HnR_u9TOB1Dygi6Wu6OFIxqW_8a0GiFjw0sTk7wNgrMH0c_YAKpj0W4Pznl177p-W8o3YX6-eB_651nA1dBvpVMSOw38O1ur9DUO8CU/s320/maca03.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En av Macaus hovedattraksjoner i historisk sammenheng er ruinene av St. Pauls kirke. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyXXRCRNcD5o-o920IdNJDjRVq-aKEZ8YFiCoB38bhz_h_5k1zKam612n4bUl9GllOvacDAvjlBjTw9i3HquAlsgQPTc1KdhKqc20qVBox1l-piGqaaaRE_hXIH2ktQZ_2L2lLCcF8q3s/s1600/macao2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyXXRCRNcD5o-o920IdNJDjRVq-aKEZ8YFiCoB38bhz_h_5k1zKam612n4bUl9GllOvacDAvjlBjTw9i3HquAlsgQPTc1KdhKqc20qVBox1l-piGqaaaRE_hXIH2ktQZ_2L2lLCcF8q3s/s400/macao2.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
En lokal kompis fortalte at da han vokste opp var disse kirketrappene praktisk talt tomme. Nå er det ikke en tomme uten mennesker. </div>
</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeL4QhW5PFJaOuJBWoSh7PKVDDUXTos43s4PQtUJz0hyphenhyphen-B6swxjCCd9HQ-O4JGYHzR_DoqxLG0KwT61hx8GwJSqfn5D9Bd2w7n5lnM1rdM9YUOt8FFzBeua_OQ84xxsDubDJ9h6dUdNNE/s1600/12647617_10156546997070370_394540845_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeL4QhW5PFJaOuJBWoSh7PKVDDUXTos43s4PQtUJz0hyphenhyphen-B6swxjCCd9HQ-O4JGYHzR_DoqxLG0KwT61hx8GwJSqfn5D9Bd2w7n5lnM1rdM9YUOt8FFzBeua_OQ84xxsDubDJ9h6dUdNNE/s400/12647617_10156546997070370_394540845_n.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Macau er et turiststed laget for kinesiske turister. Mens mange nordmenn reiser til sørlige strøk som klimaflyktninger, handler kinesisk turisme mye mer om mat. Det vi har til felles er fortsatt at vi reiser for å få nye opplevelser. Byen bærer preg av portugisisk arkitektur, dog mye er laget i nyere tid. <br />
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1ld93osMILNDCo38aK99j0Uh3F9_8DEMP8YmUKR9Tx_tD3Dl-yfyB8p87PRK9US0TcFTSdoylOM9aNXoV7zH-hEjX26zo6T5C55ngbGPUPs3gEDLZAQZ5X2u98oMhJlFo2StTavNGbAw/s1600/12647697_10156547000195370_299586428_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1ld93osMILNDCo38aK99j0Uh3F9_8DEMP8YmUKR9Tx_tD3Dl-yfyB8p87PRK9US0TcFTSdoylOM9aNXoV7zH-hEjX26zo6T5C55ngbGPUPs3gEDLZAQZ5X2u98oMhJlFo2StTavNGbAw/s400/12647697_10156547000195370_299586428_n.jpg" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Macau sentrum består av en rekke handlegater, for det er viktig å kjøpe med seg gaver hjem når en kineser har vært på tur. Det går mye i luksusvarer, men også kinesisk snacks og kosmetikk fyller koffertene på veien hjem. Det siste har nok spesielt i senere tid blitt mer populært. Kinesiske damer har ikke vært opptatt av moderne sminke i like stor grad som deres vestlige motspillere, men fokus på <a href="http://www.theguardian.com/uk-news/shortcuts/2015/may/18/deadly-beauty-fake-makeup-contain-cyanide-arsenic-counterfeiters" target="_blank">falske kinesiskproduserte varer og bruk av skadelige kjemikalier</a> har økt kinesisk forbrukerbevissthet. Rimelige koreanske butikker som Faceshop og Skinfood preget bybildet, men også mer kjente merkevarer som The Bodyshop hadde kjempelange køer.<br />
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxC7du9WoOnxPQWqVBKbeWKOqcq0TtjwQfytvnWhhmF_BRwlTxfhB8c4VWZPvIHGLbnAtyFyS-3jWW0hVDWH9UKqTlVj2tWWQ9-AidLgoaQ-Rnk7eiNc5Spe5EdJ1VnCL7TpCSr4G_GyQ/s1600/12650779_10156547000670370_1799503835_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxC7du9WoOnxPQWqVBKbeWKOqcq0TtjwQfytvnWhhmF_BRwlTxfhB8c4VWZPvIHGLbnAtyFyS-3jWW0hVDWH9UKqTlVj2tWWQ9-AidLgoaQ-Rnk7eiNc5Spe5EdJ1VnCL7TpCSr4G_GyQ/s400/12650779_10156547000670370_1799503835_n.jpg" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Eggeterter er en av restene etter portugiserne og finnes i alle formater. Her i Hello Kitty-format (overpriset og i miniatyr altså). </div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtw8v5L3uGkCp82iOjK8Nh8tQPapaXEHeAZXisguGUvvPGyzRquB93hOasb0xcq5lpIJdlqSY5qnk2P_o_8WEygijsj14rS-YVYlsEvPkQjfZMl9T42pQQgyzbujcp_exsw7LnzAmSigM/s1600/12659587_10156546999955370_1827383625_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtw8v5L3uGkCp82iOjK8Nh8tQPapaXEHeAZXisguGUvvPGyzRquB93hOasb0xcq5lpIJdlqSY5qnk2P_o_8WEygijsj14rS-YVYlsEvPkQjfZMl9T42pQQgyzbujcp_exsw7LnzAmSigM/s400/12659587_10156546999955370_1827383625_n.jpg" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Kinesisk beefjerky er søtt og ofte smaksatt honning, pepper eller kinesiske krydder.<br />
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9pnrDy57AM7Pdj6CVZozswvD5C1iiSKwhhE1DcLLYViKEN-_kMfwIU_QW4TNBaiYEetj-BbxpwnJaC0cXuceGHPgRhLA4RzfKpKgdlNaBzsx7ZQ0XUyAZMUbzJ8a-WWIwG5Z1dkjoD0s/s1600/12659692_10156547001150370_1926254711_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9pnrDy57AM7Pdj6CVZozswvD5C1iiSKwhhE1DcLLYViKEN-_kMfwIU_QW4TNBaiYEetj-BbxpwnJaC0cXuceGHPgRhLA4RzfKpKgdlNaBzsx7ZQ0XUyAZMUbzJ8a-WWIwG5Z1dkjoD0s/s400/12659692_10156547001150370_1926254711_n.jpg" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Afrikansk kylling, en av Macaus spesialiteter. Portugisiske skip fra koloniene bragte krydder, som resulterte i retter som denne og diverse karriretter. Portugiserne tok også med seg europeiske brødbakerteknikk, et stort savn for en norsking i Kina.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOs33DVfu3gRKy4YRgxVWW_q3TL6YZj8g6UP_2Y2HUbo9uvDb3nkFrivubkFnZ0uPWjslQxz-lz2i8dFeBxXrEd3V6Ry9whjP3RFs3jXAl5bpdIi6jP10Gs6BrBh0jUq_1ZZf_TCrVW0M/s1600/12647853_10156546999830370_438643996_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOs33DVfu3gRKy4YRgxVWW_q3TL6YZj8g6UP_2Y2HUbo9uvDb3nkFrivubkFnZ0uPWjslQxz-lz2i8dFeBxXrEd3V6Ry9whjP3RFs3jXAl5bpdIi6jP10Gs6BrBh0jUq_1ZZf_TCrVW0M/s400/12647853_10156546999830370_438643996_n.jpg" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: right;">
</div>
<span style="text-align: center;">Macau-kjeks laget gatelangs. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6dpTpEewjztR-5ZlG73ulzgI8JkyQ0H2SotuB4-NmzkP7YzCmlOxnS71ipxrHtAdAQWI0_dzGy1XN4b97M7ryODVXZq7S7hgN_HMV4WUtLlWnURmIkcAL00b4WoGUZuxWG4rbXVxP14k/s1600/12648185_10156546997020370_120068808_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6dpTpEewjztR-5ZlG73ulzgI8JkyQ0H2SotuB4-NmzkP7YzCmlOxnS71ipxrHtAdAQWI0_dzGy1XN4b97M7ryODVXZq7S7hgN_HMV4WUtLlWnURmIkcAL00b4WoGUZuxWG4rbXVxP14k/s400/12648185_10156546997020370_120068808_n.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Macau har i dag 33 kasinoer totalt, hvorpå The Venetian Macau er det største, ikke bare i byen, men i verden. Inne i Venetian Macau var det ikke lov å ta bilder. Det er egne etasjer for de som liker å gamble med store penger. Vi holdt oss bare på gulvet og tapte småpenger. Kinesere er spesielt glade i hasardspill, men det finnes også enarmede riddere, black jack og alt det andre en synder skulle ønske å gi bort penger til. Venetian har også et kjøpesenter og en innendørs elv med gondolkjøring. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwO4REoTwZq5cJQ9WVlFh4_BHK-H2Ig7X3-ZbYku-Dz-kBeSMHC25ZQlZplbBCz1fG5QUqRFK0CdrSlXO2GF4vud97Gtkfnw9rHw-TRqCH5bkSw97aHsUVqxqfGttYw6R65r3qNRdhIY4/s1600/12647763_10156547000250370_1736360334_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwO4REoTwZq5cJQ9WVlFh4_BHK-H2Ig7X3-ZbYku-Dz-kBeSMHC25ZQlZplbBCz1fG5QUqRFK0CdrSlXO2GF4vud97Gtkfnw9rHw-TRqCH5bkSw97aHsUVqxqfGttYw6R65r3qNRdhIY4/s400/12647763_10156547000250370_1736360334_n.jpg" width="300" /></a><br />
<span style="text-align: left;">Det er tydelig at byens arkitekter har lånt mye inspirasjon fra Las Vegas.</span><br />
<span style="text-align: left;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiW2QLgBh4X2b1EqJb0lz7ttuwAigutIsGdJLbC6y4iJCQE6I2QsBkbnPdxai6om17CsF-Xrr1C_ntMpsoJh9A3kmruawYAgtUgaINMF4dAam5yFTmrzIAopx_dBufhCwoDFxviV4OYcU/s1600/12650705_10156547000720370_449654586_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiW2QLgBh4X2b1EqJb0lz7ttuwAigutIsGdJLbC6y4iJCQE6I2QsBkbnPdxai6om17CsF-Xrr1C_ntMpsoJh9A3kmruawYAgtUgaINMF4dAam5yFTmrzIAopx_dBufhCwoDFxviV4OYcU/s400/12650705_10156547000720370_449654586_n.jpg" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Gatelangs i Macau. Macaus natteliv er visstnok ganske ålreit. Det holdes jevnlig konserter med store internasjonale stjerner, i tillegg til at det er en del danseshow og annet. Og rooftopbarer, naturligvis. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieg1-4Gk2A75flGBOhvqR37pbJ0ZhctvONBOFQbzgL1Dp3iqFnQN9OqKVdy8Z4UXlBYrzOLcXbkcTr2jsL_bhzXLfcr1J0uUk8sbInf9l3PKhLbzOLIdP0YVeynBiNNYKEcFR5tzY1CDo/s1600/12660210_10156546997170370_2123067907_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieg1-4Gk2A75flGBOhvqR37pbJ0ZhctvONBOFQbzgL1Dp3iqFnQN9OqKVdy8Z4UXlBYrzOLcXbkcTr2jsL_bhzXLfcr1J0uUk8sbInf9l3PKhLbzOLIdP0YVeynBiNNYKEcFR5tzY1CDo/s400/12660210_10156546997170370_2123067907_n.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En katolsk kirke. </div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx0N8tv6KkDnx_bOqEb4MYa89WiBNHw7Z3pnik0jwoWUnzvJw5V9c7K1nzaCw0WS86N7vnzYWFI4Otev4Dmc2dBOBOPjKV1MtdskFK_t8bP9Zth4fA3tc8dTWMdbopkNhR8rncxmYsOZo/s1600/12666533_10156546997585370_1633029516_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx0N8tv6KkDnx_bOqEb4MYa89WiBNHw7Z3pnik0jwoWUnzvJw5V9c7K1nzaCw0WS86N7vnzYWFI4Otev4Dmc2dBOBOPjKV1MtdskFK_t8bP9Zth4fA3tc8dTWMdbopkNhR8rncxmYsOZo/s400/12666533_10156546997585370_1633029516_n.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Det jeg personlig synes er litt morsomt med Macau er blandingen av Kina og Europa. Som dette lille tempelet i en bakgate. </div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwkX1HIn4Se5SxbUjzojU0spOclMxqaWu-X6zpn_rZB8RG69bNisxUjZDNPeicRjLdEInKf4vRwDV_Xv9E_wynS5Kbu8k3QTdiD9gSqTPoZ7aAzjVRiozOyOb8S9Lo9FzBw0D9kKXxF-M/s1600/12650707_10156547000625370_153354955_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwkX1HIn4Se5SxbUjzojU0spOclMxqaWu-X6zpn_rZB8RG69bNisxUjZDNPeicRjLdEInKf4vRwDV_Xv9E_wynS5Kbu8k3QTdiD9gSqTPoZ7aAzjVRiozOyOb8S9Lo9FzBw0D9kKXxF-M/s400/12650707_10156547000625370_153354955_n.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
<br />
Med glitter og glamor kommer det også en bakside. Jeg skal holde meg kort, for dette kan jeg ikke så mye om. Det er mye gangstervirksomhet: det er pengevasking og det er mange historier om Macau som går usagt fordi det rett og slett fordi det er en utrolig ubehagelig sannhet. Triadene er ikke så begeistret for medieomtale. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Min kinesiske venninne ble frastjålet passet sitt på turen vår. Det fikk meg til å undre over hvem det er som trenger et kinesisk pass. En person jeg hadde mye kontakt med i Hongkong var Matt Friedman fra T<a href="http://themekongclub.org/" target="_blank">he Mekong Club</a>. Han fortalte mye om menneskesmugling hvor kvinner ble lurt inn i sexslaveri. Et kinesisk pass får deg lett over grenser i dette området - det er ingen som stiller spørsmål ved en kinesisk jente som skal til Macau. I motsetning til i resten av Kina er prostitusjon lovlig i Macau, dog i begrensede former, uten at dette er noe myndighetene egentlig bruker mye ressurser på å etterse. Skrekkhistorier om <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Prostitution_in_Macau" target="_blank">Macaus bordeller</a> og verdien av et liv gir det hele en skarp bismak.<br />
<br />
Les gjerne <a href="http://namehao.blogspot.no/2015/03/om-damen-i-mongkok.html" target="_blank">mitt intervju med en kvinnelig hallik</a> i Hongkong. </div>
<br />
<span id="goog_905629040"></span><span id="goog_905629041"></span></div>
</div>
Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8537913863196116688.post-5323778827494193022016-02-03T12:00:00.001+01:002016-02-03T16:35:10.697+01:00[Om å være nyttårsfast. ]<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: justify;">
<b style="text-align: start;"></b><br>
<div style="display: inline !important; text-align: justify;">
<b style="text-align: start;"><b>Jeg har et råd til deg som vurderer om du skal reise til Kina i kinesisk nyttår: Ikke gjør det.</b></b></div>
<b style="text-align: start;">
</b></div>
<b style="text-align: start;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFCiVv3nVBrHeDfaftF-jtb0df8HZgUf09Mksu3Vc5C2HYV63XolM0dUDMzKjENsoAdFa7QC0Yhj4hh2fAFVVzkbvVHVCuDEK02eXpFobJIyhj9yZ0DF8vukefUCaoeDXKvBFsC6ycKyk/s1600/2178_124176715262_6651_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFCiVv3nVBrHeDfaftF-jtb0df8HZgUf09Mksu3Vc5C2HYV63XolM0dUDMzKjENsoAdFa7QC0Yhj4hh2fAFVVzkbvVHVCuDEK02eXpFobJIyhj9yZ0DF8vukefUCaoeDXKvBFsC6ycKyk/s400/2178_124176715262_6651_n.jpg" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Løvedans i Beijing.</td></tr>
</tbody></table>
</b>Kinesisk nyttår følger den kinesiske månekalenderen. I år faller nyttårsaften 8. februar. Dette er den viktigste høytiden i Kina, og også den lengste ferien. Tradisjonelt sett fylte alle kinesere år i kinesisk nyttår, man skulle spise nudler (for å symbolisere et langt liv) og man skulle kle på seg nye, gjerne røde klær. Selve bursdagsfeiringen er det ikke så nøye med for folk flest lenger, men høytiden er fortsatt viktig, fordi det er den tiden på året familiene samles. <br>
<br>
Når brorparten av 1,4 milliarder mennesker ønsker seg hjem går ikke bare prisene på transport i været, de blir utsolgt fortere enn svint*. Dette skyldes gjerne fenomenet 黃牛, såkalte gule kuer, eller folk som gjør store penger i å kjøpe opp så mange billetter som mulig, for å siden videreselge de til blodpris til svartebørsens høystbydende. Praksisen er like upopulær som den er utbredt.<br>
<br>
Den store forflyttingen skyldes den enorme delen av befolkningen som er migrantarbeidere. I 1978 bestemte, etter nøye vurderinger, kinesiske myndigheter for å åpne opp spesielle økonomiske soner (Special Economic Zones) for utenlandske investeringer. Fra 1980 begynte investorer, i all hovedsak taiwanere og hongkongere, å etablere enkle tekstilfabrikker. Disse fabrikkene tilbød arbeid og lønninger til alle som var interesserte. Ryktene om arbeid spredde seg særlig ut til distriktene, hvor livet var hardt og mulighetene for utdanning var få. Plutselig var det en mulighet for å heve levestandarden betraktelig. Folk flytter i dag fortsatt i hopetall.<br>
<br>
Det er allikevel bare få år siden kinesiske myndigheter erkjente flyttemønsteret et faktum. Som mange andre tall fra Kina er også disse tallene sprikene, men man antar at over <a href="http://www.statista.com/topics/1540/migrant-workers-in-china/" target="_blank">20 % av befolkningen i dag er migranter</a>. Med så mange mennesker hjelper det ikke å være verdens beste land på logistikk. All kapasitet vil være sprengt.<br>
<br>
Ønsker du vite mer om fenomenet anbefales dokumentaren <a href="http://www.imdb.com/title/tt1512201/" target="_blank"> <i>Last Train Home</i></a> (2009).<br>
<br>
Tilbake til deg som vurderer å reise, du vil med andre ord sannsynligvis være "nyttårsfast" - et ord som forøvrig neppe er patentert, men som alle vil skjønne betydningen av.<br>
<br>
Du tenker kanskje at en kinesisk by har masse å by på (høhø) og at det vil være underholdning nok der du er?<br>
<br>
Feil. For om alle som driver restauranter, barer, markeder og butikker skal hjem. Tilbake gjenstår spøkelsesbyer, for Kinas største byer er blitt så store grunnet den store mengden innflyttere. Når det er sagt, expat-barer, internasjonale hoteller og kulinariske opplevelser som McDonald og Starbucks vil nok være åpne. Her vil du møte andre likesinnede som forbanner gule kuer og stappfulle togstasjoner, men jeg vil forestille meg at det ikke var det du hadde planlagt å skrive hjem om.<div><br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUexPPPvjGih-N13MLmOg29v1rmBCUi3kNOxBZ-QBpWWb5mnoxbZEV3PpNpEQSaLn-V1GkO1ECwiuSm7dyZlKGrN69QmKlvJgMdlANAVkgzbyLIpszh_-Ok6-hg2I7mFjnE-c53qLG9mU/s1600/1927825_121106675369_242_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUexPPPvjGih-N13MLmOg29v1rmBCUi3kNOxBZ-QBpWWb5mnoxbZEV3PpNpEQSaLn-V1GkO1ECwiuSm7dyZlKGrN69QmKlvJgMdlANAVkgzbyLIpszh_-Ok6-hg2I7mFjnE-c53qLG9mU/s400/1927825_121106675369_242_n.jpg" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Rester etter kinaputter i Beijing. </td></tr>
</tbody></table>
Jeg tilbragte kinesisk nyttår 2009 i Beijing. Selve nyttårsaften var storartet, det til tross for at kineserne har en tendens til å verdsette lyd mer enn lys når det kommer til kruttunderholdning og da særlig kinaputter. Jeg var temmelig lei av å være halvdøv sånn omtrent klokken halv ti om morgenen, vel vitende om at det ville være mange timer igjen til midnatt. Tidene har allikevel forandret seg, og i et forsøk på å dempe den ekstreme forurensingen rakettskyting skaper, <a href="http://qz.com/346785/new-years-fireworks-transformed-beijings-clear-skies-into-a-toxic-haze/" target="_blank">har myndighetene forsøkt nedlegge et totalforbud</a>, uten at dette var noen tydelig suksess. Jeg innbiller meg forresten at da jeg bodde der var det dessuten et krav om fremlegg av kinesisk pass for kjøp av raketter, uten at jeg helt kan få verifisert nevnt påstand. Poenget er allikevel at det er liten vits i å ta turen for litt blink og bråk.<br>
<i>*Her hadde jeg tenkt å gjøre en morsom lek med ord om treige griser og raske kuer, men etter en lynkjapp sjekk med ordboken viste det seg at selv ikke <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=svint&bokmaal=S%F8k%20i%20Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j&" target="_blank">vikinggriser</a> var så raske at det fikk innpass i språket. </i></div>Tinehttp://www.blogger.com/profile/00062275258692509991noreply@blogger.com0