Kanskje-japaneren min er muligens det verste tilfellet jeg har vært borti til dags dato. Det kan gjøre leksehjelpen litt tungvint til tider:
Kanskje: Kanskje du har skrevet こんにちは feil.
Tine: Skrev jeg det feil eller ikke?
Kanskje: Kanskje.
Tine: Vel, dette er jo ditt språk, er det stavet feil?
Kanskje: Kanskje.
Tine: Kan du velge stavingen?
Kanskje: Kanskje ikke.
Tine: Så det er feil?
Kanskje: Kanskje.
Tine: Kanskje ja?
Kanskje: Ja, kanskje.
Tine: Definitivt ja, eller definitivt nei?
Kanskje: Kanskje definitivt ja. Tror jeg.
Det er jo bare ment godt, det vet jeg, men da vi skulle skrive oppgave om ting ved den japansken kulturen vi fant litt vanskelig, valgte jeg å allikevel gi dette som et eksempel. Læreren min ga meg en fantastisk, og veldig japansk kommentar:
"I'm sorry for that you had this kind of situation a lot."
På typisk japansk vis beklaget hun på vegne av sin gruppe. Det er ikke lett å være en dum utlending i Japan, altså.
På typisk japansk vis beklaget hun på vegne av sin gruppe. Det er ikke lett å være en dum utlending i Japan, altså.
9 kommentarer:
Hahaha :D Konge.
Jeg er så glad du skriver ennå! Jeg følger med sporadisk og har fulgt med siden du bodde i Taiwan.
Jeg kjenner at jeg hadde holdt ut max 48 timer i det landet før jeg hadde "gone postal"...
Anne: Jammen det var hyggelig! Så bra. Jeg føler at jeg skriver til mamma og GoG for tiden. Det er helt greit, men det er nå en gang... mamma.
...hun skriver... FOR MEG!
*feeling sho, sho speshial*
Du er jo nå en gang min ivrigste leser, det kan ikke nektes for.
Vi er flere som gleder oss over det du skriver! :-) Med vennlig hilsen The Queen and I.
Noen vil sikkert hevde at det er en tynn linje mellom "ivrigste leser" og "creepy stalker uten noe liv".
Så stas The Queen and I!
GoG: Den noen ville på ingen måte vært meg. Jeg lover.
Du har mange lesere, vi er bare ikke så flinke til å kommentere :)
Var så gøy å finne ut forleden at ei klassevenninne også leser bloggen din :)
Legg inn en kommentar