[Om min nye studierådgiver.]

Jeg hadde møte med studierådgiveren min i dag. Hun er en voksen dame på rundt 45, med glitter øyenskygge, altfor trange dresser, og en upåklanderlig amerikansk engelsk. I Japan har man en voldsom respekt for lærerne. Det bukkes og nikkes til man får krampe i ryggen hver gang de går forbi. Mitt møte ble allikevel ikke så seriøst som jeg hadde sett for meg.

Etter å ha fortalt om meg selv og hvilke planer jeg hadde, kom dette spørsmålet:

Rådgiver: Hva slags musikk liker du?
Tine: Koreansk popmusikk.
Rådgiver: Gjør du? Det gjør jeg og! Hva liker du best?
Tine: Big Bang, Super Junior og 2AM.
Rådgiver: De er skikkelig bra. Så kult. Sånt liker jeg.

Etter å ha snakket om hennes favorittsangere en stund, byttet vi tema:

Rådgiver: Har du noen spørsmål?
Tine: Ja, hvor har du lært engelsken din?
Rådgiver: Jeg bodde åtte år i Canada.
Tine: Å ja.
Rådgiver: Og nå har jeg vært her i seks år. Det er nesten litt som at jeg burde flytte snart. Så lenge...
Tine: Det skjønner jeg. Man blir litt rotløs av å flytte så mye.
Rådgiver: Ja, jeg burde begynne å lete etter en jobb i utlandet.
Tine: Vel, jeg håper du blir ut året ihvertfall.
Rådgiver: Nå vel, det får vi se på.

Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva det skulle bety.

P.S. For dere som fulgte Travelstart-saken min: Jeg fikk ny mail fra de i dag, om at de fortsatt hadde mye å gjøre. Hadde det ikke vært min mac jeg leste mailen på, hadde jeg spyttet på skjermen.