[Om et lite mysterium III.]

Å. Herre. Gud. Det er kommet et postkort til.

Dette kortet skal jeg helt ærlig innrømme at var en genuin utfordring: Klassisk kinesisk. Jeg føler at noen har overvurdert meg en smule.

Teksten er som følger:

空山不見人
但開人語響
返景入深林
復照青育上

Som igjen kan oversettes til,

There seems to be no one on the empty mountain
And yet I think I hear a voice,
Where sunlight, entering a grove,
Shines back to me from the green moss.

Det er fortsatt tradisjonelle kinesiske tegn. Dette er et dikt av Wang Wei fra Tang-dynastiet, for den som er interessert. Litt usikker på om det er samme person som har skrevet disse tegnene og de forrige kortene.

Er helt overbevist om at det ikke skjuler seg noen mening bak diktet, bortsett fra at det er i grunn akkurat sånn jeg føler meg av å holde på med dette her.