[Om julen 2010.]

Julens store høydepunkter i år:

• Vi fikk julestrømper i år. Fjorårets fadese hvor vi hadde tatt det for gitt at vi skulle få julestrømper var katastrofal. Foreldrene våre fikk hver for seg mer i sine enn vi fikk tilsammen i våre. Det ble selvsagt et voldsomt rabalder før misforståelsen om at det ikke lønner seg å mase ble oppklart. Lærdom til alle barn der ute: Det lønner seg å mase.
• Jeg fikk rosinen i grøten (Vi har nøtteallergikere hos oss). Pappa hadde som vanlig latt som han hadde svelget den to ganger før jeg rakk å oppdage at den lå der. Hurra for meg.
  
• Bror 1 hadde blitt så misunnelig på kjelken han hadde kjøpt Bror 2 i gave at han hadde like så godt kjøpt en til seg selv også og pakket under treet. Alle syntes dette var en klar forbedring fra året hvor ingenting ble kjøpt eller de årene hvor det ble kjøpt våpen, så sant og si er dette en klar solskinnshistorie på alle vis.
• Jeg er offisielt blitt voksen. Tre av fire søsken ønsket seg ski, noe de også fikk. Jeg fikk forsikring- noe det har vist seg nemlig at jeg ikke har hatt siden jeg var atten. Hello hoppe fra ti-meteren og sykling uten hjelm.
  
• Jeg fikk julegave av jobben. Hvor jeg er julevikar. Jeg har seriøst aldri eid så mye vin i hele mitt liv.
  
• Jeg har stampet i kameraten mins vedfyrte utestamp. Det var forøvrig en ganske selsom affære. Da jeg dro fra hytta tredje juledag tenkte jeg jo selvsagt at bikinien, den kunne jeg jo legge igjen. De fine bikiniene lå i en eske et sted mellom Shanghai og Norge, noe som ville gjøre meg bikiniløs hjemme, men hvem trenger bikini i desember? Kjente siste ord. Det første som møtte meg i døren da jeg kom hjem fra jobb fjerde juledag var en stampeinvitasjon. Etter to raske vurderinger, bestemte jeg meg for at den neonrosa bikinien med frekke stjerner Verstevennen og jeg kjøpte for seks år siden umulig kunne være så liten som det jeg syntes den så ut som (den var nok det allikevel, ble det siden påpekt, men det er en annen historie). Allikevel, jeg dro. Dagen etter skulle det viste vannet seg å være så varmt som jeg klagde over, og jeg pådro meg førstegrads forbrenning fra knærne og ned. Det positive med det var selvsagt at jeg de to påfølgende dagene ikke akkurat frøset på leggene.

Om jeg skulle måtte velge mellom å ikke ha juleferie eller å ha juleferie, som jeg har kunnet noen år, vil jeg si at det siste nok er å foretrekke.