[Om barrierebryting.]

Jeg er ganske stolt, men æren er egentlig ikke min, alene. Jeg snakker om hvordan jeg knuste den kinesiske brannmuren.

Det som skjedde in short var at jeg satte som MSN-status at jeg lette etter en proxy som faktisk funket i Kina. To dager senere forteller en Taiwan-venninne at en av japanerne som gikk på Tunghai-universitetet da jeg gikk der, hadde sett meg i Shanghai, og tenk at jeg nok ville ha et proxyprogram som funket (av alle ting- han er egentlig litt av en figur, når sant skal sies). Han er av den heller sjenerte typen, og fordi han ikke kunne nok kinesisk til at vi virkelig ble gode venner da jeg var på Taiwan, turte han ikke gå bort til meg da han så meg.

Derfor hadde han kontaktet vår felles venninne og bedt henne om å gi dette fantastiske programmet til meg.

Så nå sitter jeg og er storfornøyd og surfer på nøyaktig de sidene jeg vil. I Kina. I like. A lot. Det er faktisk en sann prestasjon.