[Om Han Kjekke II.]

Følgende historie skjedde faktisk. Det er sant, og jo mer jeg tenker på det, dess virkeligere blir det.

Jeg sto midt i gangen på skolen og forsynte meg mer enn grådig av vaflene studentskipnaden delte ut til de som meldte seg på ulike aktiviteter. Jeg meldte meg selvsagt på alt. Vaflene var veldig gode. Jeg hadde akkurat forsynt meg med en ny, da Han Kjekke kom gående. Han nikket til meg, og jeg vinket masse med en hånd tilbake, og tok en bit av det jeg trodde var vaffelen min.

I Han Kjekke-rusens blinde hadde jeg prestert å miste vaffelen på gulvet. Murphys lov gjorde at det nå lå syltetøy utover halve skolen, og i tillegg hadde jeg vondt i hånden min, ettersom jeg ikke bare hadde tygget luft.

Han lo. Tittet ned på vaffelen, opp på meg, og så ned igjen, for han ristet på hodet og gikk videre.

Hele seansen tok bortimot tre sekunder. Hva var oddsene for at han skulle få det med seg?