[Om en altfor god romkamerat.]

Dette innlegget gjør seg i grunn best med musikk til. Anbefaler derfor at du loader musikkvideoen "mens du tenker på noe vakkert." (Sitat hentet fra Mr. Lee. Jeg er så flink til å finne relevanse noen ganger).

I dag kom Stavanger inn på rommet mitt i en trang rosa t-skjorte. Altfor trang. Altfor rosa. Altfor akkurat sånn jeg ville ha den.

-Se hva kjæresten min har sendt til meg fra Korea.

Jeg kjente klumpen i halsen. Misunnelsen. En Big Bang t-skjorte, akkurat sånn jeg har ønsket meg siden jeg gjenoppdaget Big Bang for en måned siden. Jeg har lett gjennom alle markeder. Spurt alle koreanske jenter jeg kjenner. De har rett og slett ikke vært å oppdrive i Kina. Jeg kremtet anstrengt og lurte på hvor man i så fall kunne få tak i en sånn en. Tanken på å bestille den fra venner i Korea hadde nemlig slått meg mer enn én gang, men det var jo ikke like kult å gå med samme t-skjorte som han jeg bor med. Og spesielt ikke når jeg visste at ingen i hele Beijing ville verdsette den så mye som meg. Herregud, Stavanger kom aldri i verden til å bruke den en gang. Og der satt jeg og syntes mildt sagt fryktelig synd på meg selv.

Men så skjedde det vidunderligste. Han tok av seg t-skjorten. Og lo. Masse. For t-skjorten hadde vært til meg fra begynnelsen av. Han hadde kjøpt en button til meg også. Matchende. Så jeg kunne feste den utenpå jakken min i stedet for å fryse halvt i hjel på vei til skolen i Beijings kuleste t-skjorte.

Alt er kult med den. Selv teksten i nakken: "This makes you look cool".

Jeg skal selvsagt gå med den på skolen i morgen. Jeg gleder meg så mye at jeg ikke kommer til å få sove i natt. De koreanske jentene i klassen min kommer til å dø av misunnelse.