Hun ropte fra andre siden av skolekantinen.
Hun: TINE!? TINE?!
Jeg snudde meg sakte. Det var da voldsomt til mas. Før jeg rakk å se hva som kom hadde en liten asiatisk kanonkule truffet meg i magen og nå prøvde hun med korte armer å nå helt rundt livet på meg.
Hun: Det er deg, Taiwan-Tine, ikke sant?
Jeg hadde utvilsomt aldri møtt dette mennesket før i mitt liv. Allikevel, hun visste tydeligvis hvem jeg var. Jeg gjorde alt jeg kunne for å skjule forvirrelsen, men tydeligvis ikke godt nok. Kinesisken hennes fortalte meg at hun sannsynligvis var taiwaneser. Et raskt overblikk da jeg endelig fikk henne på avstand var nok til å konstantere at antagelsen min var rett.
Hun: Jeg gikk også på Tunghai i Taiwan da du gikk der. En av lærerne dine er bestevennen min. Jeg har vært med på noen av skolefestene dine. Jeg har bilder av deg hjemme. Så gøy å se deg igjen!
Hun var så sprudlende og overlykkelig for å se meg at humøret smittet, og sekunder senere sto jeg og hoppet, jeg også. Det bør allikevel sies at det ikke nødvendigvis var gjensynsglede, men heller at en taiwaneser faktisk hadde kalt meg Taiwan-Tine.
Hun studerer kinesisk med andre kinesere på skolen min. Verden er jammen meg liten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar