Vi var i Houhai, fortsatt såpass tidlig at innkasterne fortsatt var ivrige på å få oss inn, men allikevel sent nok til at det dundret av komplett talentløs karaokesynging uansett hvor man snudde seg. En av innkasterne kom bort til oss. Dro litt i kameraten mins arm, mens han fortalte om alle fordelene ved å komme inn til nettopp hans bar. Jeg så på han med store blå øyne.
Tine: Kan jeg få synge også?
Han: Nei.
Og akkurat som om vi var merket i pannen, ble vi ikke spurt så mye etter det.
1 kommentar:
Hvordan i all verden kjan det ha seg. En innkaster på et karaokested som ikke umiddelbart sier ja til å la deg synge?
Nå har ikke jeg vært borti karaoke på vel 10 år, - men jeg synes han burde ha kjent sin besøkelsestid - og sagt JA til deg.
Legg inn en kommentar