[Om å studere i Kina.]

Jeg har latt merke til at det er en del som finner siden min ved å søke på "Studere i Kina." Hvor relevant dette temaet er for det store publikum er selvsagt noe usikkert, men jeg håper at det kan være til nytte for de som vurderer det.

Om du vil studere kinesisk i Kina, IKKE søk deg til Tsinghua. Til tross for at det er den ledende skolen i Kina (for kinesere), ta meg på mitt ord når jeg sier at det er bortkastede penger, og hadde jeg kunnet få mine tilbake, ville jeg gjort det på dagen.

Selvsagt, det kan være at det bare er jeg som har vært forferdelig uheldig med samtlige av mine lærere på Tsinghua. Det kan også være at jeg kommer fra verdens beste språksenter i Taiwan, og at jeg stiller urimelige krav når jeg forventer at jeg faktisk skal lære like mye kinesisk som jeg gjorde i Taiwan der, men Tsinghua holder ikke mål uansett hvilken mal man måler opp med.

Vi har fire fag på skolen, bestemt etter hvilket nivå vi er på, ikke etter interessene. Det betyr at om jeg går opp et nivå, må jeg ta klassisk kinesisk, noe jeg ikke er interessert i.

Dette er situasjonen vår:

Grammatikk.
Et tullefag lærerne mine i Taiwan stiller seg totalt uforstående til at folk på mitt nivå trenger å ha en gang. At det i tillegg er så ufattelig dårlig undervist gjør det hele enda verre. Faget går ut på at læreren vår siterer læreboken ordrett, skriver det opp på tavlen, og vi kopierer det igjen av henne. Om vi ikke ser tegnene godt nok på tavlen er det bare å slå opp i grammatikkboken.
Prøver o.l.: Nei.
Lekser: Vi bruker tre minutter på å gjøre dem i timen. Maksimum. Og da har jeg alt rett.

Avislesning.
Vi bruker en bok med utvalgte, svært enkle avisartikler om helt totalt uinteressante ting. Denne timen har så absolutt potensiale, men læreren gir ikke lekser, og forteller oss ikke hva vi skal forberede, så ingen skjønner noen ting, bortsett fra meg, som har allerede har hatt avislesning et år.
Prøver o.l: Nei.
Lekser: Annenhver uke skal vi finne én artikkel og skrive et sammendrag av det. Overraskende godt intiativ fra lærerens side. Skuffende nok var jeg den eneste i klassen omtrent som hadde funnet en artikkel lenger enn femten ord.

Et fag med litt av hvert.
Selv om vi går på avansert kinesisk, har vi en bok for middels nivå kinesisk. Jeg antok at vi derfor ville gå litt fortere igjennom stoffet. Forrige søndag brukte jeg tyve minutter på å forberede hele kapittel tos tekst, som er på drøye to sider. I dag, ti dager senere ble vi endelig ferdige.
Prøver o.l.: Nei.
Lekser: I utgangspunktet nei, noe som er et problem, da et stadig tilbakevendende problem med kinesisk, nettopp er den skriftlige delen. Etter å ha gjentatte ganger ha bedt om at undervisningen kunne gå fortere, at vi kunne få lekser, og at vi trengte diktater, endte vi opp med at det ble satt opp en latterlig lett diktat forrige fredag, som i hovedsak besto av basisord man lærer når man nettopp har begynt med kinesisk. Da vi kom på fredagen (uten å ha gjort noen nevneverdige forberedelser) fikk vi beskjed om at læreren hadde gode nyheter til oss. Vi slapp diktat fordi det var fredag. Reaksjonen var alt annet enn takknemlig, og vi endte opp med å ha diktat allikevel. Etter å ha atter en gang bedt om lekser, fikk vi i oppgave å skrive en setning. Fant vi ikke på noe, kunne vi skrive av en av eksemplene hennes på tavlen og så gi den til henne.

Muntlig.
Timene består av at læreren vår leser høyt fra boken. Vi får sjeldent muligheten til å snakke, og om vi gjør det, er det for at hun skal få presset oss til å legge an en Beijing aksent, noe de fleste av oss synes er svært lite pent.
Prøver o.l.: Nei.
Lekser: Ja, men det forventes ikke at vi gjør dem.

Som klassekontakt, har jeg snakket med lærerne om å få endret situasjonen, uten at det har blitt noe resultat i det hele tatt. Jeg har snakket med kontoret, noe som ikke heller har vært så utrolig fruktbart (vi fikk som sagt en hel setning i lekser) over helgen, men det har vært svært frustrerende og det burde ikke være nødvendig å føle at du selv kan undervise bedre enn samtlige av lærerne dine.

Til sammenligning: I Taiwan hadde vi mellom 60 og 80 gloser å pugge om dagen, i tillegg til å forberede timene og tekstskrivning.