7. april 2008

[Om at ihvertfall familien din er glad i deg.]

Vi var i Casa Vedeler da det ringte på døren og jeg lukket opp.

Tine: Hallo! Velkommen!
Han: Hæ? Bor du også her?
Frk. Vedeler: Nei da! Tine er den datteren vi er glade vi aldri fikk.
Han: Er det sant?
Tine: Ja. Dessverre.

Jammen bra jeg driver med så knakende god egenreklame til vanlig.

2 kommentarer:

Elma sa...

Har ikke kommentert mye, men du er utrolig flink til å blogge! Liker innleggene dine :D

Tine sa...

Takk:)