[Om å være et grusomt menneske å sjekke opp.]

Er det et menneske i verden jeg aldri hadde giddet å prøve meg på, så er det nok meg selv. Om man skulle se bort i fra alle de opplagte grunnene også, mener jeg.

Han: Hei! Du var søt. Hva skal jeg gjøre for at du skal synes jeg er like søt tilbake?
Tine: Hmm. Noe veldig imponerende.
Han: Hva blir du imponert over da? Intellekt eller muskelmasse? Jeg har nok av begge.
Tine: Sjarmerende. Jeg liker ting som er sært.
Han: Sært? Hvordan vil du definere "sært"?
Tine: Om jeg skulle sette standarden? Da vil jeg si jeg snakker kinesisk for eksempel, så det er ikke så veldig sært.
Han: Jaggu. Jeg kan lese hender da?
Tine: Spennende. Få høre.

Han grep den venstre hånden min.

Tine: Er det samme hvilken hånd man leser?
Han: Nei, egentlig pleier jeg lese høyrehånden, men siden du sitter på min høyre side, passet venstre bedre liksom. Tror ikke det er så farlig.
Tine: I Kina pleier man lese venstre hånd for jenter. I Japan leser man den hånden som legger seg foran når man folder hendene. Det var det de gjorde når man skulle lese hendene mine før ihvertfall.
Han: Vet du, jeg var ikke så veldig flink til å lese hender allikevel når jeg tenker meg om.