Dette er en del av en slags serie om kvinner i Asia. Vil du lese mer, kan du møte massøren Un.
Jeg kalles Chin. Det er lett å huske, for det betyr 'hake' på engelsk. Jeg snakker litt engelsk, men jeg er bedre i mandarin. Jeg er 54 år gammel. Mange sier jeg ser ung ut. Hadde du sminket bort posene under øynene mine ville du trodd jeg var et barn.
Mannen min var fra Taiwan. Vi er ikke sammen lenger nå. Han slo. Han pleide være ute sent og drakk ofte. Det var som å bo med to personer, han var en helt annen person om morgenen enn om kvelden.
Han slo aldri barnet mitt. Han slo meg da jeg var gravid og hadde stor mage. Da gikk jeg fra han. Sånt går ikke. Alle naboene visste det. Ingen sa noe. I Kina snakker man ikke om sånt. Det er en større skam å være med barn og ugift enn at mannen din slår deg.
Taiwanesiske menn er ikke gode. De gjør som de vil uten å ta hensyn til konene sine. Ligger med hvem de vil, drikker så mye de vil. Det er faktisk vanlig at de slår. Kanskje ikke de som er unge nå, men de eldre, de som er 45-50 år gamle, de slår. I Hongkong er det litt bedre. Det har jo vært større vestlig innflytelse her, men det er fortsatt mange hjem hvor det er vold. Dere er sterkere, dere kvinner i vesten.
Dette nabolaget har mange spøkelser. Jeg tror på dem. Det er både kvinner og menn som går igjen. En gang jeg var i parken så jeg en vestlig jente med en lang lys flette henge over den ene skulderen. Hun hadde hvite knestrømper. Hun satt rolig lenge, og jeg lurte på hvordan hun orket sitte slik, for hun satt ikke på noen benk. Da jeg gikk nærmere, forsvant hun.
Vi kinesere tror vi bærer tre lys, en i pannen og en på hver skulder. Om du lar spøkelsene se disse lysene vil de ikke ta deg. Det er mange ulike blodtyper, og om blodet ditt er kaldt, om du er jente eller bare veldig uheldig, da kan du bli besatt. Nyfødte barn må også passes godt på, hvis ikke kan spøkelsene ta dem. Jeg måtte slåss mot et spøkelse en gang. Jeg var gravid og det hang seg på meg. Det sa, "Se på meg!" og hadde en stor svart munn. Jeg ropte til det og ba det om å gå bort. Til slutt måtte jeg sparke til spøkelset, og så løp jeg så fort jeg kunne.
Jeg serverer te i en høy bankbygning. Selv om jeg bare er en tedame, snakker de fleste som jobber der med meg. Det er fordi de er utlendinger. De kinesiske hilser ikke på meg fordi jeg jobber i uniform. De er for viktige og spør meg ikke om hvordan jeg har det. Det er ikke alle tradisjoner som er bra å holde på.
En av amerikanerne som jobber der, sier at vi i Hongkong er så travle og det er altfor mange av oss. Han mener vi sover som hester. Da kan vi stå tett i tett og bare lene oss på sidemannen. Jeg ler, men det er sant. Vi har aldri tid til noen ting, og om noen ikke er travle, så kritiserer vi dem for det. Han sier også at ikke alle russiske jenter er pene, men det tror ikke jeg noe på. Han har nok blitt slått av en tøff russisk dame en gang. Hun må ha vært veldig sterk.
Sønnen min er 16 år gammel. Han har god tid til livet. Jeg pleier si til han at det aller viktigste er at han ikke må gifte seg for tidlig. Om han lærer seg livet på egenhånd, da kan han bli en god ektemann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar