[Om utkledningsfester.]

Er det greit med en throwback Friday?
Hells yes. Jeg har nesten ikke blogget på to år. Det burde være i orden. Dere har jo savnet meg, tross alt. I mellomtiden har jeg klart å ordne meg en telefon med kamera. Det kommer allikevel ikke til å prege bloggen på noen som helst måte. Jeg er jo fortsatt ingen fan av å skrive bildebeskrivelser.

Uansett, la meg ha dette stadfestet: Jeg er ikke så uendelig glad i å kle meg ut. Jeg er virkelig ikke det. Det blir fort litt styrete. Jeg er som regel ikke tidlig ute. Allikevel tar ofte ting litt av. Jeg kommer aldri hjem med det jeg hadde på meg da jeg dro. Temafester er gøy når det er jeg som finner på temaet, men jeg blir nesten litt irritert når det ikke er jeg som har funnet det på. Neida. Jo litt. Det hender til og med at jeg ikke gidder kle meg ut. Min erfaring med det, er at det vil jeg ikke anbefale noen. Ingen liker en partypooper. Da burde jeg heller blitt hjemme.

Men, det hender jeg glimter til. De som kjenner meg, vet jo at jeg har en universaloutfit som passer for alle anledninger, med unntak av muligens "sommerlig stivpyntet." Det liker jeg ganske godt å gå med. Det ser slik ut:

Stitchkostymet mitt sitter som skreddersydd på, det er ikke det, men det er laget av fleece, og gjør seg best når det er litt mindre varmt i været. 

 

Outfiten er så bra at jeg er garantert all oppmerksomhet og Life of the Party-tittel. Jeg prøver derfor av og til å holde litt lav profil før jeg kommer til festlokalet. Halloweenfesten i fjor for eksempel. Da dro jeg på meg trenchen, for å dekke meg til på vei ned til sentrum. Det syntes jeg funket fint. Søsteren min, som forresten ikke var kledd ut som noe som helst, mente at jeg ville skape enda mindre oppmerksomhet om jeg gikk alene.

Det var naturligvis hverken spesielt vennligsinnet eller hyggelig sagt, men jeg gjorde da det.

På festen viste det seg at universalsuiten min faktisk er så anvendelig at det gikk an å kombinere med andres outfit. Når jeg ser tilbake på det, er det litt slik at jeg syntes universaloutfiten ble pitchet opp en smule. Men bare nesten. Den er jo perfekt som den er.

Men, jeg har altså måttet kle meg ut flere ganger det siste året. I mars var jeg i San Francisco på jobbtur. Vi gjorde en hel del fornuftige ting som egentlig ikke er så veldig spennende å fortelle om. Og så hadde vi en jobbfest, hvor temaet var "spill."

Jeg er jo ingen gamer. Teamet mitt ble enige etter en svært opphetet diskusjon om at vi skulle være Fruit Ninja - som i appen, ja. Halve teamet ville være bananer og tomater. Resten ville være ninjaer. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan vi klarte være uenige om dette. Jeg var naurligvis helt sikker på at jeg ville være ninja.

Jeg fant fort ut at det faktisk ikke er så himla mye gøy man kan gjøre utkledd som en ninja. Du skal jo helst hverken høres eller synes. Enhver kjedelig og intetsigende person vil være en mye bedre ninja enn en bråkebøtte som meg. Jeg inntok en rolle som pirat med det samme. Det ble jo helt feil det òg.

Her har du et forsøk på en banana split.

Vi hadde forresten også en sitron. Er det ikke forbausende hva folk har liggende i skapet? 

Dette bildet var det siste bildet som ble tatt før vi var alle enige om at nå holdt det med bilder. 

Da jeg kom inn, fant jeg Singapore, som hadde kledd seg ut som Richard i "Gjett Hvem?" Jeg skjønner forresten ikke at noen gadd å spille Gjett Hvem med meg da jeg var liten. Jeg jukset og var Anne hver eneste gang. Anne var hun pene med flettene. Hver eneste gang.

Utover kvelden kom jeg over dette kostymet her. Dette bildet er forresten fra den baren hvor de solgte jellyshots til $2. Nok om det.

Som du muligens skjønner, var tilstandene litt all over the place grunnet eh... jetlag, naturligvis. Vi klarte i det minste være kritiske nok i valget av taxisjåfør til at vi valgte en som kunne gi oss en ordentlig kvittering.