26. august 2013

[Om den første ferieturen.]

Lillesøster var i Hellas i sommer.
Det var 22 jenter fra russebussen som skulle reise sammen nedover. Nå skulle de endelig leve livet for fullt. #Yolo. #Fomo. #Instagood.

Herregud.

Naturligvis har storesøster vært bekymret en hel uke, selv om lillesøster faktisk pleier å være ganske fornuftig.

Hun ringte da hun kom hjem. Hes. Trøtt. Beste uken i hennes liv. Hun bekreftet at alle lemmer var i behold. Ingen hadde dødd. Ingen tenner knukket. Det hadde vært fryd og gammen fra start til slutt. Hun hadde riktignok spist frukt med skall og bare drukket brus med isbiter, men den jenta har spist nok gatemat med meg til at det neppe ville få noen konsekvenser. Det var jo heller ikke det jeg hadde vært redd for. Sannheten var nok at jeg faktisk hadde blitt litt beroliget, hadde det vært en magesjau hos overnevnte.

Utslaget kom helt på slutten av samtalen. Jeg holdt på å få hjertestans.

"Og Tine, vet du hva? Jeg møtte mannen i mitt liv! Han jobbet på en av strandbarene på Kos."

Atten år, dere. Tenk å være atten år.

Ingen kommentarer: