21. juli 2011

[Om øl, trening og gamle damer.]

I helgen var vi på ølfest med treningssenteret mitt. En helt vanlig lørdag kveld med andre ord.



I Japan er det veldig vanlig å gå på en restaurant og betale en viss sum, og så spise og drikke så mye man vil i løpet av to timer. Da japanere er ganske stille i utgangspunktet er dette nok den beste løsningen for unngå at det skal bli kjempekleint på hver eneste sosiale tilstelning. Da vi ankom restauranten stoppet alle å spise og bare så på oss. Etter noe som føltes ut som minst fire evigheter, kom en av yogalærerne bort og henviste oss til innerst i det ene rommet. Vi satte oss og ingen våget å se noe mer på oss i frykt for å måtte starte en samtale. En av mennene bestilte en mugge øl. Da gikk det heldigvis over fort, og vi ble venner og vel forlikt.



Det kan vel sies i ettertid at vi ble kanskje for gode venner med enkelte.



Herlig uttrykk på han karen til høyre her.



Det sto ingenting om kleskode på invitasjonen vår, men jeg lurer allikevel på hvordan denne resoneringen fant sted: "Å, ølfest med treningstudioet? Da er nok det eneste passende denne kimonoen her." Han i rosa er forøvrig aerobicstreneren. Han har en egen forkjærlighet på Toy Box, Vengaboys, Scooter, Aqua og alle disse andre sangerne jeg trodde var bannlyst å spille etter milleniumskiftet. Naturligvis en egen grunn til å ta timene hans.



Da tiden på izakayaen gikk ut skulle alle videre. Det er kanskje nødvendig å si at medlemskapet jeg har kun lar meg trene på dagtid tirsdag til lørdag. Det er den tiden da folk flest er på jobb, så vi kjenner egentlig bare pensjonister og husmødre. De andre dro videre til en annen izakaya for å drikke mer. De gamle damene ville på karaoke. Hun andre norske og jeg fikk beskjed om at vi ikke hadde noe annet valg og ble bokstavelig talt dratt med. Lave som de er, dro de meg etter underarmenene, noe som var en ganske rar opplevelse jeg enda ikke har gjort meg opp en klar formening om. På veien møtte vi disse horene, som syntes det var kjempegøy å bli tatt bilder av. Tror det var en ganske treg dag på jobb.



Karaoke er seriøse saker for japanere. Her er en svært rørende ballade for at vi skulle skjønne hvor fint det var å ha venner. Eller noe sånt.



I Japan har du respekt for sjefen din. Sier sjefen at du må være med ut å på karaoke etter jobb, da må du virkelig ikke si nei, selv om du er aldri så sliten. Samtidig er det viktig å ikke være en kjip sjef som ikke tar med seg de ansatte ut på karaoke. Resultatet er derfor at du ofte finner gjenger som dette her, med folk i uniformer som har det krampekoselig. En av de gamle damene fant det forkastelig at de ikke drakk mer, så hun gikk like så godt bort for å sette i gang drikkeleker med dem. Dette måtte de selvsagt være med på alle sammen. Man har da respekt for de eldre i Japan.



Dette er Shakira. Eller nok en japansk ballade. Muligens begge deler.



Helt ærlig tror jeg dette var min beste kveld til nå. Hun til venstre er faktisk åtti år gammel. Da klokken var vel over to kastet venninnen min og jeg inn håndkleet og sa at nå var det på tide å dra hjem. Disse to var helt sjokkerte, det var jo så tidlig enda. De gamle er eldst, også i Oita.

7 kommentarer:

Kine sa...

Lol, "ølfest" og "treningssenter" i samme setning.

Lea! Hvordan går det med henne?? Vi gikk sammen på japansken på UiO.

Nils sa...

Hei, jeg har lyst til å studere i kina så kom innom bloggen din:) Tsinghua University er jo ranket som en av de beste i verden, så høres merkelig ut at lærerne er så dårlige. Går alle studier der som ikke er studie av kinesisk på kinesisk eller engelsk? Er det vanskelig å komme inn på skolen? Er du skoleflink? Hvor mye kinesisk må en kunne for å komme inn? Selv hadde jeg 5,36 på vitnemålet, er det bra nok?

Nils sa...

Tenker da å bruke neste år på å studere seriøst kinesisk og språkreiser. Tror du jeg kan komme opp på bra nok nivå til å for eksempel studere business på en slik skole?

Tine sa...

Kine: Léa har det bra. Hun skal hjem til Norge nå. Hun har fått seg japansk kjæreste, så hun er naturligvis litt lei seg for det, men han skal besøke henne om to måneder eller noe sånt.


Nils: Tsinghua er kjent for ingeniørstudier, språkstudiene tjener de fett på, men det betyr ikke at de underviser det godt. Er du ute etter å lære språket er uansett Beijing et alternativ jeg ikke ville anbefalt- det er så utrolig mye utlendinger der at du det er uunngåelig å ikke snakke engelsk mesteparten av tiden. Jeg brukte mye tid på å snakke med butikkeieren i kjelleren vår, bare for å få praksisen.

Av andre fag så går det en del som studerer ingeniørstudier blant annet. Delte meninger om dette også, har jeg hørt. Undervisningen skulle gå på engelsk, men ble bare oversettelse til kinesisk av det som sto i bøkene. Dette vet jeg ikke så veldig mye om foruten om det jeg er blitt fortalt.

Jeg har venner som har tatt hele mastergrader der, men de har vært kinesisk-europeere, så de har kunnet språket. Kinesisken kommer alle inn på. Det er ren butikk for dem: Betaler en kineser femten kroner timen, og så får du tyve utlendinger som betaler 10 000 per semester. Det er ganske god klasseinvestering. Når det kommer til å bli bachelorstudent på fulltid kan det være ganske vanskelig, ja. Det er jo, som du sier, en av verdens mest populære skoler.

Om du kan godt nok kinesisk etter et år? Det sies at det skal være mulig. Jeg har venner som har tatt kinesisk første året og godt over på bachelor. Jeg var ganske flink etter et år i forhold til hva som er vanlig, fordi jeg hadde nesten ingen venner som kunne engelsk, men det hadde vært vanskelig for meg. Jeg sier lykke til uansett. Si fra om du har flere spørsmål!

Tine sa...

Du må dessuten ta HSK på et visst nivå, husker ikke hvor mye. Kanskje fem? Mulig de ikke er så strenge på det, uoffisielt sett. Og så må du ta en annen standardprøve som alle kinesere må ta, som inkluderer alle fag, litt som SAT i USA. Igjen, dette har ikke jeg gjort, så jeg kan ikke så mye om det.

Nils sa...

Takk for svar:) høres ikke helt bra ut da! Ønske mitt, var å kunne gå på et kinesisk universitet, for å kunne ta en bachelor i økonomi og business hvor undervisning var på engelsk, mens jeg samtidig kunne studert kinesisk språk, kultur og marked ved siden av. For å kunne gjøre det mere realistisk, vil jeg gjærne bruke et år i forkant av studiene for å lære meg basic kinesisk.

Er det noen universiteter som har undervisning på engelsk i vanlige bachelour grader? Samtidig som du kan ta for eksempel kinesisk som valgfag? Ville du anbefale noe?

Tine sa...

Sånn sett tror jeg ikke jeg ville valgt Tsinghua uansett. Sjekk BLCU, (lenke til høyre på siden min) der går all undervisning på kinesisk, men bachelorprogrammet deres gjør at du får språkkompetansen underveis. Bachelor på fire år, dog, og du får støtte av lånekassen.

Hvis ikke det er interessant synes jeg også at du skal sjekke Taiwan. Ta kontakt med Taipei Office i Oslo, de har en betydelig mye bedre oversikt over hvilke skoler enn det jeg kan tilby deg.
Fordelen med Taiwan for din del vil være at engelsknivået deres vil være betraktelig mye bedre, undervisningskvaliteten vil bli påvirket deretter. Samtidig så får du inn det kinesiske språket og kulturen. Jeg har flere venner som har tatt hele mastergraden sin i Business and Chinese Culture med språk ved siden av på Fengjia University i Taichung. Undervisningen skulle være på engelsk, bøkene var det, men det skled ofte over i kinesisk, uten at det fremsto for meg som noe større problem for dem, da mine venner ble veldig gode i kinesisk som følge av at de brukte kinesisk konstant utenfor timene også.

Skal allikevel sies at Taichung er en liten by og muligens ikke helt det du er ute etter? Når det kommer til universiteter i andre byer i Taiwan vil jeg ikke si noe, fordi det kan være feil.

Det er sikkert flere skoler som har det du er ute etter både i Kina og på Taiwan. Kina er jo veldig i vinden, men ikke utelukk Taiwan! Å lære tradisjonell kinesisk før forenklet er dessuten bare en fordel. Det kan jeg si av personlig erfaring.