[Om å ro med store årer.]

Vi hadde nettopp sett Hush! på skolen, en filmvisning presentert av en lærer vi har som er åpent homofil. Etter filmen hadde vi en diskusjon om ulike syn på homofile. Koreanerne og kineserne satt og kniste hver eneste gang ordet gay kom opp, men ellers kom det ikke så mye fra dem. Jeg bemerket det, for i vesten er i grunn ikke homofili spesielt morsomt lenger. Det er klart, en svært feminin homo mann er fortsatt morsomt, men det holder ikke å bare si at man er homo for å få folk til å le.

Senere den dagen sto jeg og lagde mat med koreaneren vi kaller Frankly. Kirken i Korea har en enorm makt, noe som gjør at Korea fortsatt er svært konservativt på en del områder. Kameraten min går jevnlig i kirken, og jeg var interessert i å vite hva han synes om homofile.

Frankly: De er freaks, alle sammen.
Tine: Å ja? Jeg har en del homofile venner. Det er egentlig jeg som er den rare av oss størsteparten av tiden.
Frankly: Har du? Jeg har aldri møtt en som er homo.
Tine: Men du synes de er freaks?
Frankly: Vel, siden du spør, så kan jeg innrømme at jeg har sett en del på Modern Family i det siste. Der er det jo et homofilt par. Etter at jeg begynte å se på den serien oppdaget jeg at homofile er ganske vennlige, så nå liker jeg dem.
Tine: Det er flott! Fremgang, kan man si.
Frankly: Ja. Det har virkelig åpnet øynene mine for noe nytt.

Nå har det seg sånn at denne koreaneren har studert japansk ganske lenge. Man blir litt miljøskadd av å studere et språk i en kultur hvor det blir så vektlagt at man skal opprettholde harmonien til enhver tid. Jeg er ganske sikker på at han hadde gått hjem, hadde jeg sagt at min lesbiske venninne skulle komme og spise med oss. Allikevel, han skal ha poeng for hvordan han rodde seg ut.