Og det var egentlig da det gikk virkelig galt. For maiden skulle pakkes inn i en stor eske og plasseres utenfor bygningen vår. Men de andre som skulle hjelpe oss var opptatt med å ordne kostymer, så i mellomtiden måtte jeg underholde japaneren. Jeg gjorde som enhver annen i min situasjon ville gjort, jeg ga han en øl, en grønn te-kjærlighet på pinne, og lot han skype med Modern mens jeg tok på meg et lag med mascara.
Grunnen til at det tok så fordømt lang tid var at det var flere av de andre guttene som kledde seg ut som skolepiker. Alle vet jo at en japansk skolepike aldri ville hatt et hår på beina, og når man tilfeldigvis er endt opp med både tyske og norske aner, da tar det gjerne litt lenger tid å ordne seg før man kan ta på seg finstasen. Ikke for det, Modern syntes at Ginger var både en både søt og... ung pike, av jeg velger å anta var mangel på andre adjektiver.
Vi ble ganske fine da. Fra venstre: Stich, Cat, Pikachu og Sailor Moon.
Det fine med å være vestlig i Asia, er at de alle synes vi ser helt like ut. En av de ungarske jentene klarte derfor å lure halve festen til å tro at hun var kledd ut som hennes verdenskjente modelllillesøster. Ginger var spesielt fascinert.
Gruppebilde samtidig som vi prøvde holde jentene i sjakk.
Klokken ti om kvelden stenger fellesarealene der jeg bor, og vi bestemte oss for å dra på byen. Det var nok ganske lurt, for de fleste av jentene hadde løpt ut på parkeringsplassen.
På vei til bargaten møtte vi mange tøffe folk jeg ga high five til. Aller tøffest var den mannen som er utrolig dårlig til å stå rolig når han ikke får betalt. Her prøver jeg å få alle til å stå i skistartposisjon. Det stemmer at jeg var den eneste som hadde stått på ski av oss før.
2 kommentarer:
ække bare japsene som er gærne her, skjønner jeg...
Hahahahaha jeg dævver!! :D
Legg inn en kommentar