[Om Osaka.]

Jeg har vært på tur til Kansai. Det er der hvor Osaka, Kyoto og Kobe ligger. Det høres ut som en helt sinnsyk stressende tur, men sannheten er at byene tar omtrent et kvarter å reise mellom med hurtigtog, så det var i det minste ikke avstandene som slet oss ut. Fra skolen ble hun svenske som egentlig er kinesisk og hun australske som egentlig er britisk med. Globaliseringen i dagens samfunn ass. I tillegg kom Ikeapiken på besøk helt fra Kina og det var stas, for jeg kunne i det minste briljere med japansken min for henne.

Fra Oita tok vi nattfergen. Vi var litt usikre på hva vi hadde i vente, men vi hadde ihvertfall ikke forutsett dette. Fjorten japanere inne på et rom og oss. Koselig nok, men det var ganske fint at de hadde ølmaskin på båten også.

I motsetning til i resten av Asia, er det 2o års aldersgrense på kjøp av røyk og alkohol i Japan. Det henger lapper med det overalt, men i tillegg så har de altså disse maskinene som går litt i mot hele hensikten med aldersgrenser.

Da båten skulle forlate havnen fikk vi alle utdelt lange papirremser vi skulle kaste over bord. Jeg skjønte ikke helt at poenget var at vi skulle holde igjen, så jeg kastet hele remsen min over bord, før jeg lot merke til menneskene nede på havnen som sto og holdt i den andre enden.

Her er jeg og hun australske ute på dekk. Deler av byen min i bakgrunnen. Adjø Oita!

På selve turen var det ikke akkurat masse å gjøre. De hadde et nakenspa hvor de kokte gamledamer, og selvsagt et spillerom hvor man kunne vinne nøkkelringer med kjente mangafigurer. Vi ble sittende i lobbyen og se på han kjekke karen her.

Som de andre lokale hadde vi tatt med oss sushi til matpakker. Av øvrige kulinariske opplevelser hadde båten en strålende buffé med sjokoladefontene og automat som hadde pommes frites og takoyaki (blekksprutboller).

Vel fremme i Osaka dro vi rett ut på shopping.

Noe vi fort oppdaget at halve resten av japans befolkning også hadde tenkt å gjøre.

På kvelden dro på byen. Her er Ikeapiken ved siden av venninnene til hun vi egentlig ønsket å ta bilde av. Stillige disse japanerne.

Vi møtte også på disse to damene i kimono. De drakk kaffe utenfor starbucks, så det lot ikke til at de akkurat skulle på hardfylla.

Av andre interessante ting som skjedde den kvelden, kan jeg nevne at vi gikk forbi dette utestedet her (du merker kanskje hvem som hadde det beste kameraet på turen?).

Da vi lette etter hostell (eller ungdomsherberge som det heter på norsk) kom jeg over et koreansk hostell som oppga at det lå midt i hjertet av Osakas chinatown. Perfekt for meg, tenkte jeg. Det skulle allikevel vise seg å ikke svare helt til forventningene. Nabolaget var ikke akkurat et yrende liv av mennesker og boder, men det var i det minste veldig koselig.

Dagen etter dro vi til Osaka Castle. Personlig føler jeg at jeg har sett nok templer og palasser til at det burde holde for det neste århundret, men det er allikevel viktig å kunne si at man har gjort noe annet enn å shoppe når man har vært i en by.

Nedenfor slottet hadde noen gamle japanske hippier demo. De hørte på Bob Marley, gikk med ølbokser med sugerør i lommene og danset slik gamle japanske hippier gjør.

I Japan er det ansett som upassende å snakke på toget. Dette praktisk talt uten unntak. I rushtiden, hvor det i de største byene er ansatt såkalte "pakker" for å dytte folk inn i vognene, er det derfor et stort problem at menn beføler jenter, da alle japanske jenter går med korte skjørt hele året og det kan bli ganske trangt. En japansk jente ville aldri sagt fra til noen om det skjedde henne (jeg kjenner faktisk flere det har skjedd med, men som aldri sa i fra), og for å løse problemet er det ganske enkelt laget egne vogner for damer i visse tidssoner.

På kvelden spiste vi okonomiyaki, som er en av de tingene Osaka er mest kjent for. Det er en slags pannekake laget av en røre med mengder majones, saus og kål. De vi spiste hadde i tillegg potetsalat og ost i seg, og selvsagt tørket tang på toppen. Okonomiyaki er veldig godt, men det er helt greit om jeg ikke spiser dette igjen før om to måneder.