[Om Min Kamp.]

Det skal liksom ikke være sosialt akseptert å være som meg. Jeg snakket med modern.

- Men Tine, for å ta et eksempel. Da jeg gikk på barneskolen pleide rektor å melde resultatene over høytalerne.

Jeg sukket høyt. Om jeg skulle være helt ærlig, var det faktisk et utrolig dårlig argument, men det er sjeldent at mødre takler den nakne sannhet. Dessuten hadde jeg forlengst innsett at jeg var David mot Goliat, bare at en uslig steinslynge ikke var nok. Det hadde forøvrig vært en tung første dag av VM, selv før jeg fikk bekreftet min verste mistanke - at jeg ikke en gang hadde familien i ryggen. På jobb hadde jeg holdt verdens lengste tale mot VM på ski i lunsjen. Lytterskaren besto av resten av firmaet. Antall støttespillere: Én. Men han var til gjengjeld like mye i mot VM som meg. Etter at alle hadde ledd seg fillete av det stusselige korstoget duoen vår kjørte, barikerte de øvrige ansatte seg selv inne på det ene pauserommet, med klar beskjed om at vi fikk skrive ned telefonnummere om det var noen som ringte. Det eneste positive med situasjonen var at de hadde valgt det rommet hvor det ikke var twist og te-poser.

- Mamma, kan du ikke bare godta at dette er noe som bryr meg fint lite?

Selv min mor, som jeg i all tid har sett på som like lite sportsinteressert som meg, var i hundre. Pushover mumlet jeg lydløst, før jeg valgte å holde mobilen en meter fra øret. Marit Bjørgen gjorde det tydeligvis ikke så verst. Jeg hørte søsteren min hyle.

Det er ikke selve skisporten jeg har et problem med. Jeg liker å gå på ski, jeg liker at andre går på ski, og jeg elsker at det finnes ting som bringer nasjonen sammen. Det jeg heller har et problem med, er at som ikke-VMentusiast blir man segregert av det norske samfunnet. Det skal dyttes opp i ansiktet ditt at alle elsker å se på svette menn i trikot. Runde på runde skal det heies. Man skal være oppdatert på hvem som vinner hva, og det skal være umulig å la være. Man skal ha en mening om Petter Northug, og man bør aller helst ha en svensk kamerat man skal ha syket ut i langt. Personlig er jeg så lite interessert at hadde det ikke vært for at jeg måtte fjerne VM-bilaget fra Aftenposten før jeg begynte å lese den, hadde jeg muligens ikke visst at det var VM før i går.

Men det gjør jeg altså. Livet mitt skal omrokeres fullstendig for at de flinkeste skiløperne i verden skal gå tur i skogen. P1 Alltid Nyheter har viet halvparten av de siste morgensendingene sine til denne såkalte folkefesten. Det er VM-brød, VM-boller, VM-rabatter, og hadde det ikke vært for at det ble stoppet, hadde det vært VM-øl i butikkene også. I går så jeg en sushi-restaurant med egen VM-meny. La meg gjenta det siste: I en sushi-restaurant, drevet av kinesere eller thaier, var det VM-priser!

- Tine, dette er kulturen din. Det er dette som har bygd deg- som har bygd nasjonen vår. Du må godta det. Å herregud! Dette er så spennende...

Jeg la på.

Neste gang flykter jeg utenlands. Og om noen skulle lure, Big Bang kom ut med nytt album i dag, men tvinger jeg dere til å lytte på det? Nei. Jeg skal faktisk ikke fortelle deg hvor du kan høre på det en gang. Så omtenksom er jeg, tenk.