[Om Hang Zhou.]

Noe av det aller siste jeg gjorde i Kina før jeg flyttet hjem igjen, var å besøke den gamle byen Hang Zhou. Hang Zhou har tidligere fungert som Kinas hovedstad to ganger, og har derfor veldig mange severdigheter. Det er en kunstig innsjø, det er en fantastisk vakker park, det er gamle bygninger og historisk viktige plasser.

De fleste drar derfor til denne byen for å oppleve alt dette. Jeg hadde på dette punktet sightset Kina veldig mye, og tro meg når jeg sier at har du sett et museum i Kina, da har du sett så godt som alle. Dessuten, etter å ha jobbet på EXPO følte jeg at jeg hadde tatt mine bilder for denne gang. Jeg hadde opplevd nok steder med helt rett fengshui, og jeg hadde spist nok lokal mat. Min tur var derfor for å se på rugby, drikke øl, og hjelpe en kamerat som skulle arrangere en fest for Heineken. De fleste mennesker burde vært glad for at den besøkende har en slik innstilling til ting. Guttene jeg bodde hos var allikevel (overraskende) ivrige på at jeg skulle oppleve så mye så mulig av det byen var kjent for. Det ble derfor en del "Ri på hest og se på blomst," som er det kinesiske ordtaket for speedsightseeing.

Dette er fra første runde av rugbykampen. Rugby viste seg å være en skuffende kjedelig sport å se på, så jeg ga det hele opp ganske fort.

Jeg bestemte meg derfor for neste punkt på "Ting å gjøre i Hang Zhou." Guttene hadde vært framsynte og storhandlet øl på forhånd. Handleansvarlig hadde tatt listen svært bokstavelig og handlet akkurat det som sto på handlelisten: "Beer."

Høydepunket på hele kampen for min del var allikevel da kampen var over.



De vestlige rugbylagene har masse ulike tradisjoner og det var helt håpløst å følge alle reglene for meg som var utenforstående. Jeg fikk allikevel med meg at alle spillerne var pålagt å gå med hatt til enhver tid mens de ikke var på banen, og at om man oppførte seg teit måtte man drikke øl ut av en støvel. Naturlig nok førte det ene gjerne til det andre.



Men, som sagt, det var også en obligatorisk sightseeingrunde på programmet. Dette er en kustatue.

Dette er innsjøen.

Dette er en partybåt på innsjøen.

Dette er en kjent kriger som hadde vært i Hang Zhou.

Den statuen var så fin at jeg tok to bilder av den.

Vi var på en restaurant som serverte Hang Zhou spesialiteter, som tydeligvis alltid er svin. Som nevnt tidligere var jeg etter et syv måneders opphold i Kina ikke spesielt giret på kinamat. Allikevel var dette noe jeg bare "måtte" få med meg. Da begge guttene som tok meg med ut er jøder, fant jeg det ganske ironisk at når jeg for en gangs skyld skal tvinges til å spise gris, skulle det være av Israels utvalgte folk. Da jeg påpekte det, ble jeg forklart at kosher var bare så 1945. Her er et skiltet til en restaurant vi ikke gikk inn på. Hovedsaklig fordi også denne restauranten reklamerte for lokale Hang Zhou-spesialiteter. Fra Alaska.

Dette bildet er fra mitt siste måltid i Shanghai, dagen jeg kom hjem fra Hang Zhou. Jeg siterer "For all menu to go, side dishes and vegetables can not provide. Please understand it."