[Om et lite mysterium II.]

Mysteriet fortsetter. Jeg har fått et nytt postkort. Jeg skjønner ingenting, og det gjør at det er det eneste jeg tenker på.

La meg forklare. Jeg liker å vite. Det er riktignok en sannhet med modifikasjoner. Jeg liker å vite at egg blir laget av eggemaskinen hos Prior, at han som lager kebaben min klokken fire om natten selvsagt har vasket hendene innenfor en anstendig tidsperiode før mitt besøk, og jeg synes det er ganske fint å vite at det ikke er en utkledningsbursdag jeg skal i allikevel, før ankomst.

Samtidig, når alt kommer til alt hadde jeg nok foretrukket om tannlegen hadde hatt bakholdsangrep på meg, fremfor situasjonen slik den er nå, hvor jeg først i dagevis må grue meg til timen, og så få høre i detalj hva hun skulle gjøre mot meg. Jeg vet at sofa, potetgull og Holidaydip alltid er bedre enn en joggetur i refleksvest, og jeg vet at januar er alt for kaldt uten strømpebukser. Dette vil jeg jo faktisk egentlig ikke vite.

Så, om du går bort fra enkelte unntak, da er det ganske fint å vite.

Derfor gjør disse postkortene uten avsender meg litt gal.


Her er fakta:

Motivet er fra et noe ghettolignende strøk, hvor "Hurley & Stuebe printing company" holder til. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at motivet nok ikke spiller en viktig rolle i jakten på avsender. Jeg kan dog ta feil, og det er derfor jeg nevner det.

Det er fortsatt frimerke fra USA, men denne gangen er kortet poststemplet Miami, Florida. All ære til lillesøster for god obervasjon. Jeg hadde nok ikke sett det uten henne, for det var veldig utydelig.

Teksten er som følger:

"Dette må da være bra for samlingen din? 加油!" [Heia, eller Jalla, jalla! på arabisk om du vil. Det finnes egentlig ikke noe godt utrykk for dette på norsk. Ordrett betyr det "Fyll på olje."]

Seriøst. Jeg aner ikke hvem dette kan være fra.