[Om å finne sitt interessefelt.]

Vi har en frukthandler rett utenfor EXPO-landsbyen vi går til ganske ofte. Han er en hjertelig mann som blir såpass ekstatisk hver gang han får møte utlendinger at vi har sverget med hånd på hjertet at vi aldri skal handle frukt hos noen andre enn han. Prisene svinger unormalt mye, selv for Kina, og vi blir uten tvil som regel lurt trill rundt, men det er noen ganger hvor vi betaler så lite at vi håper det til syvende og sist ender i null. Alt han vet om Norge er at vi har et fotballlag som heter Rosenborg, noe som vakte så mye latter hos oss første gangen han sa det at han passer på å si det hver eneste gang vi er innom.

Da vi stoppet innom i går sto han sammen med noen afrikanere. At afrikanerne ikke snakket kinesisk førte selvsagt til store kommunikasjonsproblemer, men stemningen ble betydelig bedre med en gang vi hjalp til litt.

Frukthandler: Hvor er det disse mennene er fra?
Tine: Malawi.
Frukthandler: Det har jeg aldri hørt om.
Tine: Det er i Afrika.
Frukthandler: Afrika? Hmmm... Det virker kjent. Det har jeg hørt om en gang før.

Jeg lo.