25. februar 2010

[Om å være oppmerksom.]

Pappa har vært mye ute og reist det siste året. Siden jeg ikke bor hjemme, har jeg i grunn mistet helt oversikten over hvor han er, har vært, eller skal til. Heldigvis er det ikke bare meg som faller litt av i svingene.

Jeg ringte Benedicte her om dagen. Vi snakket om bursdagene våre, om bestemødrene våre, og alt det andre viktige, når hun sier:

Benedicte: Pappa skal ut å reise snart.
Tine: Hvor da?
Benedicte: Til Angola.
Tine: Til Angola?! Men det er jo konfliktområde. Er du sikker?
Benedicte: Nei, kanskje det var noe annet. Det var noe på A... Andorra, eller kanskje Afghanistan eller noe sånt.
Tine: Å. Gud. Benedicte, ser du på Frustrerte Fruer nå?
Benedicte: Eh... ja, hvordan det?
Tine: Nei, hadde bare en følelse.

2 kommentarer:

marie sa...

Er'ke lett, det der.

Tine sa...

Nei, det er jo klart.

(Søsteren min er 15.)