[Om hvordan dagene går.]

Hva skal jeg si? Jeg kan nemlig ikke akkurat påstå det er travle dager om dagen, men de forsvinner før jeg rekker å merke at de har vært her. Modern ringer jevnlig uten at jeg kan fortelle henne noe som helst når hun spør om det er noe nytt, men jeg har allikevel ikke tid til å snakke med henne.

• Vi holder jevnlig det som er blitt kjent som Moldes beste vorspiel, sist gang med førti gutter og fem jenter. Alle bortsett fra én hadde det gøy, og han kunne vi egentlig godt klart oss uten.
• Jeg har superflaks og får jobb som bartender på Moldes kuleste utested (jeg kan her medgi at det kan hende konkurransen ikke akkurat er verdens tøffeste), etter at jeg kommer til skade for å fortelle hele klassen at eierens kjæreste jobber deltid som stripper.
  
• Gabong har atter en gang møtt ekstrem skeptisisme i det det ble introdusert, men siden blitt et høyt skattet tidsfordriv.
• Fellesmiddager. Verdens beste.
• Roser. Det dufter roser i gangen hver torsdag morgen, da onsdag er den store utedagen i Molde. Hvordan det alltid er en student som finner det en god idé å ta med seg halvparten av byens blomster hjem om kvelden er for meg uforståelig, men at det er en hyggelig vane å våkne til dagen derpå skal jeg ikke fornekte.
  
• Jeg har for første gang (omtrent) møtt en tilnærmet kjendisstatus for kinesisken min. De siste fem årene har jeg mer eller mindre konstant vanket med folk som har kunnet kinesisk, og den har derfor vært mer forventet enn en særegenhet. I Molde kommer folk og spør hvordan det går med kinesisken selv før jeg har blitt introdusert, og mennesker jeg aldri har møtt før, kommer i baren og spør om jeg kan lære dem kinesisk.
• Farmor-besøk med overnatting på seteren og harer hoppende utenfor.
• Uendelige kopper med te. Grønn te, svart te, iste. You name it. Tea is the new coffee.
• Jeg er blitt erklært den hviteste negeren i Molde og Afrikas ukårede prinsesse av Moldes kuleste afrikaner. Det liker vi. Mest fordi jeg har lov til å bruke riskokeren hans når jeg vil.
  

• Utallige bursdager. Det er litt som å jobbe i barnehagen igjen. Folk har bursdager hele tiden, og alt skal feires til gangs. Det er litt fint å vite at det er lenge til min.
  
• Soldager. Det er også fem år siden sist jeg møtte likesinnede på solslikker-fronten, og jeg kan skamløst få døren ut fra kantinen åpnet så man kan sitte ute, uten å få stygge blikk fra irriterte solhatere.
  

• Toga-designer. Et talent jeg ikke visste at jeg hadde, men som jeg utvilsomt burde tatt meg betalt for. Nedenfor er kun en liten brøkdel av kolleksjonen.
  

På en helt absurd måte jeg ikke visste at kunne være mulig, vil jeg faktisk si at Molde er helt ok.