4. mai 2009

[Om å ikke huske navn.]

Det er en tyrkisk jente på skolen jeg har snakket med nesten hver dag siden skolestart. Hun er fantastisk hyggelig, men jeg kan ikke for mitt bare liv huske navnet hennes, til tross for at jeg har hørt det mange ganger. Det er gått så lang tid at jeg virkelig ikke kan spørre mer heller. Teknikken min er derfor å introdusere henne for Dukkejapaneren, noe jeg gjør kanskje en gang i uken. Ofte to.

Det blir som regel sånn:

Tyrker: Hei!
Tine: Hei!
Tyrker: Noe nytt?
Tine: Nei, ikke siden i sted liksom. Har du møtt Dukkejapaneren eller?
Tyrker: Nei... Det tror jeg ikke. Hei, jeg heter (Fyll inn typisk tyrkisk navn her).
Dukkejapaner: Hei! Hyggelig!

Vi sto lenge å snakket med en amerikansk jente i dag, og etter at den amerikanske jenta var gått, lo tyrkeren og sa:

Tyrker: Beklager at jeg ikke introduserte dere altså, men jeg husket ikke navnet hennes.
Tine: Det går fint altså. Kan skje den beste.
Tyrker: Jammen det er skikkelig flaut, for vi har snakket sammen mye. For sent å spørre.
Tine: Jeg har det sånn med noen folk av og til selv.
Tyrker: Å ja? Vel, bare så du vet det altså, om det er noen jeg ikke husker navnet på, så bare introduserer jeg dem ikke til andre. Da blir det så tydelig at jeg ikke kan navnene deres.
Tine: Neste gang skal jeg passe på å spørre for deg.
Tyrker: Det hadde vært fint. Hvilke metoder bruker du forresten, når du ikke husker navnene på folk?
Tine: Ehem. Heh... Nei, da er løpet ganske kjørt for vennskapet vårt, kan du si.

4 kommentarer:

Thomas sa...

Min favorittmetode: (Henvendt til den jeg ikke husker navnet på) "Å, du må hilse på Tine!"

En god nummer to er: (Henvendt til begge) "Hmmm... har dere egentlig hilst på hverandre?"

På tredjeplass kommer klassikeren med å begynne å snakke om teite passbilder til førerkort eller lignende. Få se på ditt?

Ida Therese sa...

HAHA:) Kjenner følelsen..

Tine sa...

Jeg liker nummer en om det er mulighet for det. Nummer to er fint, men krever en tredje part. Dukkejapaneren begynner jo å bli rimelig kjent med mine venner kan du si.Nummer tre hadde vært fin, men hva gjør du når du dealer med tre navn på samme person. Eksempelvis har alle koreanere kinesiske, koreanske, og engelske navn. Og de presenterer seg med etternavnet og fornavnet? Og når du spør hva du skal kalle dem og de kommer med et fjerde navn som er kallenavnet deres?

xiao-ly sa...

Hvis de insisterer på å bruke deres kallenavn så gjør jeg det. Men jeg satser på å læra det meg de koreanske og ta det som en utfordring. Heldigvis kjenner jeg bare en koreaner. t.o.m uio lærerne er usikre på hennes kinesiske navn så den dropper jeg å bruke. Jeg tar ofte en safer som bruker "unni" :p