[Om kinesisk folkehat.]

Jeg var ute og spiste middag med Qiu Qiu, karen som eier butikken i kjelleren, og noen venner av han.

Qiu Qiu: Det kom plutselig en Taliban inn i butikken min i går.

Latter rundt bordet. Jeg skjønte ikke helt hva han snakket om. Taliban uttales "Taliban" på kinesisk også, men jeg kunne da ikke ha hørt rett.

Tine: En Taliban?
Qiu Qiu: En sånn fra... Pakistan. Du vet hva jeg mener, skjegg, og muslim-hatt på hodet. "Taliban" er slang for pakistanere. Akkurat en sånn kom inn. Jeg ble så paff at jeg ikke klarte å si noe som helst.
Kamerat 1: Snakket du med han? Pakistanere er et forferdelig mas å ha med å gjøre.
Kamerat 2: Jeg synes at russere er hakket verre.
Kamerat 3 (henvendt til meg): Det er i grunn ganske mange land kinesere ikke liker. Det er bra vi er så mange, for Kina har når alt kommer til alt praktisk talt ingen venner.
Tine: Å ja? For eksempel hvem?
Qiu Qiu: Hvor skal jeg begynne? Russland, Tyskland, Frankrike, England, Thailand, Vietnam, Pakistan, India, USA, Nord-Korea... Det er ganske mange flere også.
Tine: Jaggu. Hardt å være kineser når man skal gå rundt å hate så mange folkeslag.
Kamerat 2: Ja, det er et slit i seg selv bare det.
Tine: Hvem er den mest plagsomme naboen?
Alle: Japan!
Kamerat 3: Helt sant. Jeg kan virkelig ikke fordra alt som har med Japan å gjøre.

Og så ristet alle på hodet i ren vemmelse. Det var stille rundt bordet i et halvt minutt før de fortsatte spisingen som om ingenting hadde skjedd. Jeg hadde en ekkel smak i munnen, selv om dette ikke var noen bombe. Jeg hører jo om den kinesiske rasismen fra de japanske vennene mine fra tid til annen, men det var ubehaglig å høre noen si det ut så åpent. Det skremmer meg virkelig at dette er gjennomsnittlige kineseres oppfattelse av verden. For det er jo det de blir opplært til å mene.