Det var slik en fantastisk tur. Jeg kan ikke få sagt det nok. Den kan ikke beskrives. Den var best. Her er noen av bildene. Flere kommer siden. Jeg lærte så mye i løpet av en snau uke at det er nesten så jeg føler meg litt forandret. Stakkars koreanerne mine, for jeg spurte mer enn en femåring i dyrehagen. Håper de satte pris på det, selv hadde jeg blitt litt smågal hadde de vært sånn når de kom på besøk til Oslo.
Det skal nevnes at jeg bor i Korea-town i Beijing. Korea ville nok vært betydelig mer eksotisk, hadde jeg ikke vært så vant til ting som jeg nå er blitt. Er det derfor noe som burde vært forklart er det bare å spørre.
Vi rakk ikke flyet vårt da vi skulle dra, torsdag kveld. Innsjekkingen stengte fire minutter før vi dro. Jeg begynte å gråte. Ikeapiken begynte å le. Jeg er tydeligvis ingen god skuespiller. Ingenting hjalp. De nektet å slippe oss på, til tross for at vi kun hadde håndbagasje. Heldigvis fikk vi endret billettene våre til morgenen etterpå. Da vi spurte om vi kunne endre returbillettene våre også, så damen i skranken rart på oss. Noen (jeg) hadde nemlig kommet til skade for å ikke kjøpe returbilletter. Da var det kun én ting å gjøre: Vi gikk på Beijings eneste Burger King, som tilfeldigvis er på flyplassen.
Dagen etterpå sto vi friske og raske klokken halv syv om morgenen på flyplassen. Om selv turen er det ikke så mye å si forøvrig, bortsett fra at mobilen min forsvant så jeg måtte leke "Snakes on a plane" og at magien begynte da jeg sa "Jeg skulle ønske jeg hadde en tunfishsandwich", og jeg minutter senere satt med nettopp det i hånden. En takk til Verstevennen atter en gang for tidenes fêteste lue.
I Seoul tar man t-bane. Hele tiden. Jeg tror jeg har kjørt mer t-bane i Seoul enn noe annet sted i verden. Ihvertfall omtrent. Selv briten ble imponert over det kompliserte nettverket. God til å skjule det, dog.
Det var høydare på høydare. Dette er en Hello Kitty-butikk. Kan du forstå at de ikke hadde gummistøvler for barn eldre enn ti år?
Kimchi-museet. Et av de største øyeblikkene gjennom hele turen.
Tagging i Korea.
Koreansk grill er en av mine personlige favoritter.
Vi bodde i det jeg mener er det beste området å bo i hele Seoul. Ihvertfall til mitt formål. Billig, men så utrolig rent hostell, og utenfor var det masse butikker, og barer, og restauranter, og kafeer. Alt i Korea er fint. Alt. Kanskje med unntak av disse, som bare var kule.
Brillene T.O.P. går med i musikkvideoen "Lie" av Big Bang.
Plutselig kom vi over denne kjempeplakaten av det beste bandet i verden, Big Bang. Oh my God, liksom.
Et tilfeldig valgt utested i Korea hvor DJen sto minst åtte meter over bakken. Jeg glemte å sjekke om han tok i mot requests.
7 kommentarer:
Hvor er RSS'feeden din? Jeg klarer ikke å henge med uten at teknologiens sender ting ned i postkassa mi helt automagisk! ;)
nå fikk jeg sånn skikkelig lyst til å dra til seoul for å oppleve litt soul. og de solbrillene! er de dyre? er egentlig koreansk valuta like fæl som den japanske?
dette var skikkelig naise altså...
Du setter dine spor, Tinemor... Normalt ville jeg ignorert dem, men i går hadde jeg en lang og hyggelig aften i baren sammen med tre kinesere - to studerte i Tyskland, en i Sverige.
Jeg spanderte drinker og de spurte og grov om Norge - sikkert mye slik du spurte om Sør-Korea. Damene var f,eks, helt i sjokk over at jeg hadde elever i videregående som ikke bare ble gravide, men som faktisk beholdt barnet. Smalahove, rakfisk og norsk vinter sjokkerte nesten like mye... Men trivelige var de.
Aberlour: Vet ikke hvordan jeg gjør det. Jeg har det gamle opplegget til blogger så det er ikke bare å trykke på en knapp. Om du vil forklare hvordan jeg finner ut av det så selvsagt skal jeg legge ut link.
Somalier: Hva mener du med fæl? Inflasjonen er skyhøy. 10 000 won er femti norske kroner. Og det er den største pengen du kan få liksom.
Briller på gaten selges for femti kroner per par. Om du tenker på de i glassmonteret så er jeg ikke sikker, dessverre. Kjøper briller i Kina, her koster de femten kroner.
GoG: Jeg LIKER at du er i ferd med å pådra deg en vennegjeng som min.
Bare sånn at ryktet mitt ikke skal bli ødelagt: Crewet mitt her i Praha består stort sett av amerikanere, briter og canadiere. Med en israeler og en håndfull ukrainere attåt. Det fine med slike hostels er at du møter folk en dag eller to, så forsvinner de igjen. Jeg har snakket med gjester fra Sverige, Finland, Tyskland, Skottland, Korea, Kina, Hellas, Spania, Frankrike, Canada og USA i den tiden jeg har vært her, men dette er altså flyktige bekjentskaper. Crewet er briter og nordamerikanere.
Hva? Hadde de glemt å lage Hello Kitty støvler til eldre jenter? Dårlig gjort ass. Ikke alle får føttene ned i en støvel str 10 år :S. Vil de ikke tjene penger eller? ;)
GoG: Det er ikke noen vits i å tøffe seg for meg vettu.
Legg inn en kommentar