[Om grønne dager.]

Stavanger sto med hodet begravd i kjøleskapet da jeg kom hjem i dag.

-Du synes ikke dette kjøleskapet vårt begynner bli litt vel grønt?

Han siktet til at jeg kun hadde spist salat hele uken. Veien min er et eneste stort grønnsaksmarked når jeg er på vei hjem fra skolen, og enkelte ganger er det lov å slå seg løs med god samvittighet. Resultatet var at det nå var umulig å åpne kjøleskapet, uten at det skulle falle ut spinatblader, andre blader, salat, tomat, bønnespirer, agurker (det kostet én krone for åtte og tre kroner for to), reddiker, sitrongress, epler, jordbær, bananer, eller vårløk, bare for å nevne noe.

Jeg ble varm om ørene og hostet unaturlig høyt mens jeg sparket av meg skoene og gjemte unna posen jeg hadde med meg inn under genseren.

-Det er vel bare bra om det er grønt. Bikinisesongen er her jo allerede, sa jeg og ga han det gliset jeg visste han ville snu seg bort fra.

Og før noe mer skulle bli sagt om det tema, fikk jeg i all hast fikk jeg smuglet med meg potetgull, snickers, og cola inn på rommet.