10. mars 2009

[Om kjærlighet uten grenser.]

Jeg sitter bak to japanske jenter i klassen min. De pleier snakke fort sammen på japansk, og så sier de en setning til meg. Jeg svarer. Og så snur de seg frem, snakker japansk igjen, og tilbake til meg på kinesisk. Dette er det jeg fikk ut av samtalen i dag.

Japaner: Tine, vet du hva? Jeg skriver til kjæresten min hver kveld, jeg.
Tine: Så koselig.
Japaner: Ja. Vet du hva jeg skriver om?
Tine: Nei, det vet jeg ikke.
Japaner: I all hovedsak om deg. Om hva du sier og hva du gjør. Litt som en dagbok.
Tine: Så hyggelig. Eller, er det hyggelig?
Japaner: Det er veldig morsomt.
Tine: Å ja.
Japaner: Kan jeg få ta et bilde av deg?
Tine: Det kan du vel.
Japaner: Slapp av, det er ikke til meg da, det er til kjæresten min.
Tine: ...

5 kommentarer:

Ghost of Goldwater sa...

Om ti år kommer Tine-kulten til å erstattet shintoismen som statsreligion i Japan.

Ástarkvedja sa...

Det virker jo som et sunt, velfungerende forhold. Bra de har funnet ut av de viktige ting i livet?

ohingrid sa...

Haha. Du er søtest, Tine.

Pj sa...

ååh, så søtt.. Savner litt bybebo jeg, når du skriver sånt :)

Tine sa...

GoG: Det er jammen meg på tide å ta fatt i disse hedningene en gang for alle.

Astar: Vet du, det er faktisk veldig sant.

Ingzepuuuuuuus<3

PJ: Det gleder meg faktisk.Jeg tar meg selv i å savne dem med gjevne mellomrom selv.