[Om Harajuku-jenter og wannabe-homos. ]

Jeg var på temafest i helgen. Deler av konseptet syntes jeg i utgangspunktet egentlig var kjempeteit, men utfallet var såpass kreativt at jeg må innrømme det ble ganske gøy allikevel. "Alle gode ting starter på H" sa kameraten min, og inviterte alle Beijings "Homoes and Harajukus" til innflyttningsfest og bursdagsfeiring.

Men vi kan i grunn begynne tidligere den lørdagen. Om morgenen ringte Ikeapiken. Hun hadde pizzarester og det var sol. Være med ut for å gjøre lekser? Selvsagt. Jeg kastet på meg noen tilfeldig utvalgte klær og løp ut. Jeg føler jeg kanskje burde gjøre noe med imaget mitt. Det verste er at dette bildet ikke er iscenesatt.

Dette er faktisk mine lørdager.

Finn stilen: Nøkkelen er at "More is more" og at "image is everything". Mye sminke, mye glitter, og ekstremt mye stæsj.Jeg sendte dette bildet til en Otaku-kamerat (japansk gamenerd) for å teste og fikk som svar at vi burde gifte oss. Genuint.

Sukkertøysmykker og barbiesko. Trengs det å sies at jeg hadde hele kveldens outfit hengende i skapet fra før?

Jeg trodde jeg var sent ute, for da jeg skulle få sjåføren min i kjelleren til å kjøre meg, syntes han jeg var så så blendende vakker at han måtte ta meg med til fire av naboene sine. Selv følte jeg at jeg hadde krysset en grense for hva som er tillatelig kulturfusjon. Hvite jenter kan ikke gjøre gangsigns, men å være "もえ" (Moe: Det betyr noe sånt som å være så søt at man selv får sukkersyke. Mulig det ikke er direkte oversatt forresten), det kan vi være veldig gode på.

Enkelte mennesker kler neon bedre enn andre. Merk teksten "No means no" til t-skjorten på karen til høyre.

Vi hadde kåringer på slutten av kvelden. Vedkommende i den svarte kjolen vant overlegent etter å ha kysset Neongutten med rosa caps. De fleste kommer fra samme guttegjeng i London. Kanskje greit at vi har Nordsjøen mellom oss?

Dette var forresten kvelden Dukkejapaneren lærte det engelske uttrykket "Walking freakshow". Apropos ingenting liksom.

De to guttene ytterst på hver side er søsken. Det må sitte en svært stolt mor i London.

Hater ikke du også når du har de bra festbildene, men så blir allikevel fokuset stjålet av karen i neontights bak deg?

Guttene som bare hadde lånt hverandres klær. Jeg kjenner at man burde ha flere sånne fester. Stemningen var over middels hyggelig på flere fronter enn kanskje forventet.

En av guttene hadde bursdag. Kaken var kjempestor, men pynten fikk så mye oppmerksomhet at vi faktisk glemte å spise den.