[Om de som spiser løk på syltetøy.]

-Ååå, Nabo-Stavanger, nå kjører han jammen på med en runde honning på osten.

Nabo-Stavanger og jeg lo oppgitt. Vi vet jo egentlig bedre enn de fleste at når det kommer til andre kulturer kan mat være noe av det aller vanskeligste. Etter utallige runder med spisepinner, kimchi, og kleine øyeblikk hvor du helst skulle hatt maten din for deg selv (koreanere spiser av alles tallerkener), er vi heldigvis også fullstendig klar over at det er det letteste å kommentere på om noe ikke blir gjort riktig. For om man virkelig aldri har spist en ting før, hvordan skal man da egentlig vite hvordan man gjør det?

Den koreanske roomien til Nabo-Stavanger lo også. Han hadde spist vanlig norsk lunsj med brødskiver og pålegg før, og hadde derfor pent avslått invitasjonen vår. Han syntes rett og slett det var stusselige greier. Den koreanske kameraten vår hadde derimot ikke gjort det, og nå var han i full gang med å arrangere tidenes lunsj-blings. Jeg hadde forutsett at ostehøvel ikke var verdt forsøket og hjulpet han med det, men at selv det å dele en brødskive i to trekanter (slik Nabo-Stavanger hadde gjort) skulle være umulig, det var en overraskelse. Han lo da jeg gjorde det raskere enn han ville soyadyppet en dumpling, før han rakte seg etter smøret. Syltetøy, en skive tomat, litt løk. Kunne noen sende han egget? Honning og så to te-skjeer salt så var det bra.

Vi er utvilsomt de første nordmennene han har støtt i sitt liv, og det er umåtelig interessant. Er dette typisk norsk? Hvordan sier man det? Vi har lært han to setninger: "Velkommen til Norge", og "Jeg vil ha hvalkjøtt". Suksess. Så vi tenkte at lunsj med oss burde være norsk nok, men ikke så mye at han ikke ville like det. Havregrøtplanen ble derfor utsatt til neste gang det bare var oss to. Brødskiver burde jo vært enkelt nok?

Interessant til tross, koreanere er høflige skapninger, og han forsikret igjen og igjen at det var helt utsøkt godt. Vi var skeptiske. Da han skulle begynne å brødskive nummer to prøvde vi atter en gang å fortelle at det han hadde spist var det samme som for han å spise iskrem og congee sammen, men irrettesettelsene våre falt for døve ører.

Nabo-Stavanger mente hun egentlig ikke var så veldig overrasket. Koreanere spiser sterk mat. Alltid. Hele det koreanske kjøkken er i grunn basert på ting laget av chili. Da hun hadde laget risengrynsgrøt for noen andre koreanere hadde de syntes det hadde vært helt fantastisk, dog de slengte på hopevis med kimchi for smakens skyld. Å forvente at var venn skulle bli fornøyd med bare syltetøy var kanskje i drøyeste laget.