Det er fredag, det er 6. juni, og det er den norske premièredagen for Sex og Singelliv-filmen. Jeg har også vært med og telle dager til filmen, for at for noen uker siden fant jeg meg selv i besittelse av ikke bare én, men to billetter. Bror 2 hadde egentlig tenkt til å gå med kjæresten sin, men så kunne ikke hun, og nå lurte han på om jeg var interessert i å kjøpe dem av han.
Hallo? Selvfølgelig. Jeg slo til på sekundet og bladde opp sedler så det sto etter.
Men til tross for verdens beste søskenforhold, man blir litt skeptisk når slikt plutselig dumper ned i fanget ditt. Litt for lett, rett og slett. Jeg spurte han derfor om hvorfor han ikke tok med seg en kamerat og dro selv. Bror 2 stirret lenge på meg, og så sa han med alvorlig stemme:
-Tine, jeg har aldri før i mitt liv blitt så fornærmet som det jeg ble nå.
Slik lærte jeg at to gutter ikke kan gå sammen å se på Sex og Singelliv-filmen, om de bare er venner.
Senere denne uken fikk jeg mitt livs nest største sjokk. Jeg har nemlig begynt å jobbe på Peppes, og tror du ikke at jeg var satt opp på opplæringsvakt i kveld. Klokken fem.
Det førte derfor til at Partner in Crime og Verstevennen kjøpte billettene av meg. Jeg har forøvrig slått meg til ro med at akkurat det kanskje var like greit. Et sjalusidrama av den typen som det da var far for at ville oppstå, hadde vært vanskelig å komme seg ut av.
1 kommentar:
...Du vet at billettene endte med å gå til to gutter, sant?
jeg kalte det bursdagsgave, og skal ringe ham daglig fram til bursdagen min sånn at han husker det.
point being, in other words; er en av oslos mest ivrige tæggere faktisk homofil?
Legg inn en kommentar